Lytt til hunden

"Jeg er sliten, og trenger en pause."

Jeg sier ofte at Chantie er så flink til å gjøre seg forstått. Hun signaliserer  mye til meg og er lett å lese. Så plusetlig har jeg jo nå innsett at det kanskje ikke bare er det at HUN er flink til å gjøre seg forstått, men JEg er også flink til å forstå! Jeg har alltid vært opptatt av kommunikasjon - mellom mennesker, mellom dyr og mellom mennesker OG dyr. Det er derfor jeg også alltid har vært opptatt av å forsøke å forstå hva Chantie mener.

De fleste hunder lærer raskt å gå til utgangsdøra når de må ut og gjøre fra seg. Og de aller fleste hundeeiere er bevisst dette signalet. Men jeg er redd mange hundeeiere overser mye annen kommunikasjon og det gjør jo at hunden etterhver forstår at det er ingen vits i å kommunisere for den får ingen reaksjon lell...

Jeg avviser aldri Chanties kommunikasjon. Jeg er alltid oppmerksom på hva hun vil. Når det nærmer seg kveldsmat-tid så legger hun seg i gangen ved matskåla. Er hun veldig sulten så blir hun stående der. Jeg gir henne da alltid mat - som respons på hennes utsagn om "Jeg er sulten!".

Når hun vil ut så går hun mot døra. Vil hun bare ut å stå i bånd for å få med seg det som skjer - så går hun litt bakover når jeg henter fram leiebåndet. Da forstår jeg at hun ikke vil at VI skal ut å gå, men hun vil stå ute i bånd.

Når hun vil ut i hagen går hun til verandadøra. Ofte piper hun litt her, fordi det er lettere for meg å overse denne kommunikasjonen fordi hun jo ofte oppholder seg i stua ved verandadøra uten at hun vil ut.

Når hun vil leke, så henter hun en leke og kommer springende og hoppende mot meg. Det koster meg lite å leke i 3-4 minutter da, og ofte er det nok til at hun er fornøyd. Og hun fikk respons på kommunikasjonen.

Når hun vil ha dentastix så går hun dit hvor disse blir oppbevart - og kaster lange blikk mot oppbevaringsstedet. Dette belønnes med en dentastix, men det hender jo hun prøver seg på denne flere ganger. Da gir jeg henne beskjed om at "nei, du har fått i dag" - og viser henne stopp-tegn med hånda. Det aksepterer hun og går. Men jeg har respondert på kommunikasjonen hennes:)

Når Chantie står ute i bånd og vil inn, så bjeffer hun EN gang. Da responderer selvsagt vi alltid og spør om hun vil inn. Dermed har vi ingen "gneldrehund" som opplever at bjeffing ikke fungerer.

Når vi går tur og hun ser en vannpytt, så spør hun kjapt om hun kan bade. Dette skjer i et brøkdels sekund og er lett å overse. Det er et kjapt blikk på vannet og meg - og så forventer hun respons i form av ja eller "ikke nå".

Noen ganger legger hun seg ned når vi har vært på tur - og nekter å hoppe inn i bilen. Jeg forstår ikke alltid hva hun mener da, men forstår jo at hun mener hun ikke er klar for å ligge i bilen. Noen ganger betyr det at hun vil ned til vannet og bade først, andre ganger betyr det at hun syns turen har vært for kort. Uansett så kjefter jeg aldri for denne oppførselen, og som regel har jeg tid til å vente de to-tre minuttene det tar før hun sier  "ok da, så kan vi dra hjem" og kommer luntende og hopper inn i buret i bilen...

Hvis jeg hever stemmen inne til andre familiemedlemmer fordi jeg er irritert eller engasjert - så bjeffer hun mot meg og går. Det betyr ro deg ned. Jeg responderer ved å se henne og si "Det er i orden" og så roer jeg meg litt ned med både intensitet og stemmehøgde. Det er som regel helt fint å bli minnet på at nå oppfører jeg meg litt dårlig.

Når jeg kommer hjem så er Chantie alltid hoppende glad. Hun viser gjensynsglede med hele seg og er sikkert glad for å få selskap og fordi det er akkurat meg som kom nå. Hunder er flokkdyr og har det best sammen med oss. Det er da viktig at jeg også blir glad for å se henne og bekrefter at "jo - vi hører sammen!".

Flere ganger daglig kommer Chantie bort til meg og setter seg inntil meg. Hun kan touche borti meg med snuten eller legge hodet eller labben i fanget mitt. Alt dette er sterke signaler på tilhørighet og kjærlighet. Hvis jeg ikke respondere så kan det bety "at jeg liker deg ikke" - og det er vel det siste vi vil si til hunden vår! Klapp og kos alltid når hunden inviterer til det. Gi den bekreftelse på at vi hører sammen. Bruk 30 sekunder på det - alltid! Jeg oppsøker også Chantie når hun sitter eller ligger for å gi slik fysisk kjærlighet. Det er viktig for meg å ha et nært bånd til henne.

Chantie kan fint fortelle meg flere ting: hun kan be meg følge etter seg om det er noe hun vil ha tak i eller vise meg. Hun han vise meg hvor hun har vondt eller at det sitter noe i pelsen hun vil bli kvitt. Hun sier ifra om morgenen dersom jeg har sovet litt for lenge - og hun kan lett si til meg at nå er det kjedelig her - jeg trenger at vi finner på noe. Chantie peker med øynene. Hun kaster kjappe blikk mot det kommunikasjonen gjelder. Husk alltid å følge med på blikket til hunden! Det er lett å overse. Trolig kommuniserer hunden din masse med deg som du overser...

Alle hunder kommuniserer, men hvis de opplever å ikke få respons så slutter de selvsagt. Det er ingen vits i å snakke til noen som ikke hører. Eller som i verstefall blir sint fordi de oppfatter det som mas...

Lytt til hunden din! Det er aldri for seint å lære seg å lytt til hunden :)

"Kom igjen, prøv å ta ballen fra meg!"

Gåtur med hunden

Jeg har filmet et par filmsnutter som viser hvordan Chantie og jeg går tur - når vi går tur for hennes skyld. I den første filmsnutten er vi ute og går på byggefeltet som vi bor på. Her er det spennende lukter, både etter folk og dyr - og innimellom litt matsnadder. Her ser man hvor mye Chantie faktisk bruker nesa hele tida på sin tur. Det er den hun opplever verden gjennom. Og som vi vet - så kan hunden oftest bare bruke ett sanseorgan intenst om gangen. Dette er selvsagt ikke helt riktig, men når de er dypt konsentrert om noe spennende, så gidder de selvsagt ikke la seg forstyrre. Det gjør ikke vi heller! Og det betyr at de ikke hører maset til eieren om å enten gå videre, eller å ikke følge den spennende lukta....

Det beste for hunden er å få surre i sitt eget tempo - og oppleve verden gjennom sine sanser. Og vi syns selvsagt at dette er ganske kjedelig og meningsløst fordi vi ikke kjenner alle de deilige luktene.

Hvis dere følger med så ser dere også at Chantie innimellom titter opp på meg. Dette er fordi vi har trent en del blikk-kontakt og jeg vil at hun skal se på meg for å se om det "kommer en ny beskjed". Vi har trent ved at jeg har godbiter i munnen og "ploffer" disse ut til henne når hun tar øyekontakt. Hun vet selvsagt aldri når disse kommer - så derfor kikker hun opp i ny og ne.

Filmsnutt nr to viser en helt ordinær tur langs en skogsbilvei. Her er trener vi samtidig litt på innkalling. For at hun skal ha den friheten som hun trenger på tur så har jeg koplet sammen to leiebånd slik at det blir ca 3-4 meter langt. Jeg bruker ikke rullebånd fordi disse er for "tynne" og har i flere tilfeller skadet hunder når de har kjervet seg inn i dem. Dessuten så holder jeg mye bedre i et leiebånd enn i en rullebåndkasse.

Det som er felles for turene er at vi går tur for Chanties del. Og at jeg har fokus på henne selvom vi bare er på tur. Det betyr at vi kommuniserer underveis. Feks så ser jeg på henne når hun ber om å få bade - og da svarer jeg selvsagt øyeblikkelig på det. Hvis ikke, så ville hun uansett ha prøvd seg. Og da er det bedre for samarbeidet vårt at jeg har sagt ja og at vi fortsatt begge er glade, enn at hun spør - jeg reagerer ikke - hun prøver å bade lell - og jeg blir sint. Da er turen ikke så morsom lengre for noen av oss. Alternativt kunne jeg svart "ikke nå" på spørsmålet hennes, og så kunne hun fått vist hvor flink hun er som tar et nei for et nei. I alle tilfeller så var det avgjørende sekundet da hun stopper opp med fronten mot vannet og ser på meg - hvis jeg hadde oversett det spørsmålet, så ville utfallet uansett blitt dårlig.

Selvsagt øver Chantie også på å gå "fot". Men det å gå fot, altså helt inntil beinet til eieren, er en  øvelse på linje med å sitte bamse, snurre rundt eller dekk. Det er ingen hyggelig form å gå tur på for hunden. Det blir som at vi som mennesker må gå forbi en haug med spennende og interessante aviser, mennesker, godteri og annet som bare ligger gratis der og venter på oss - men så tvinges vi til å late som vi ikke ser det... Det er så lett for oss å glemme at hunden sanser gjennom nesa kontinuerlig! Og at det er et hav av inntrykk som vi ikke vet er der en gang!

Noen sier også at hunden deres aldri vill slutte å snuse dersom de fikk bruke den tida de vil på hver eneste flekk. Da svarer jeg: PRØV da vel! La hunden få snuse seg ferdig - så kan heller antall kilometer dere går reduseres med halvparten. Og jeg garanterer at hunden er minst like sliten og trolig lykkeligere etterpå.

Hunder vil ikke gå lengst mulig - de vil oppleve mest mulig!

Om å lære hunden de rette tingene

 Som hundeeier har man et ansvar for å gi hunden et godt liv. I tillegg har man ansvar for at hunden ikke er til ulempe for andre. Og sist men ikke minst har jo vi som hundeeiere et ansvar for at hunden fungerer i familien sin. Det er altså ikke hunden som er håpløs eller umulig - den ER bare en hund! Og hunder gjør det som lønner seg for dem. De er ikke kalkulerte og utspekulerte. De prøver ikke å irritere, skremme eller plage noen. De gjør bare rett og slett det som lønner seg for dem for å kortvarig få det slik de ønsker. Dersom hunden er "umulig" og "ulydig", så er den det fordi den har erfart at det er det smarteste å gjøre - eller fordi den ikke forstå hvilket alternativ vi mener den har.
Det er altså vi som eiere som har feilet i vårt forsøk på å "forklare" hunden hvordan vi vil den skal oppføre seg.

For å kunne lære en hund noe vi vil den skal gjøre - en atferd vi ønsker - så må vi forstå dette:

1. Hunder kommuniserer i hovedsak ikke gjennom ord og lyder, så deres første utfordring blir å forstå at vi mennesker kommuniserer i stor grad med lyder og ord. Det som kommer ut av munnen vår er det det skal bry seg om, ikke blikket vårt, armstillingen, om vi står med ett bein fram, om vi sitter eller går...Mange hunder vil derfor ikke først være opptatt av hva vi sier, men feks hvilke fakter vi bruker. Derfor kan det i noen sammenhenger være fint å lære hunden både ord og bevegelser/håndtegn. Men det er viktig å forstå at noen også kan bli forvirret.

2. Hunder gjør det som lønner seg! Det betyr at dersom det ligger ei steik på kjøkkenbenken og hunden har valget mellom å a) hoppe opp på benken og belønne seg selv med hele steika b) sitte og se lengselsfullt på steika og bare oppleve at den forsvinner inn i steikovnen - så er valget ganske lett. Det er derfor det er så viktig at vi BELØNNER hunder når de ikke stjeler. Belønn masse!! Hver eneste gang det går bra - for da vil den erfare at dersom man faktisk sitter rolig og venter så kommer godbiten til den. Og derfor er det viktig at det kommer store, gode godbiter i slike viktige settinger.

3. Hunder er ikke så flinke til å forstå at det som gjelder ett sted - nødvendigvis gjelder flere steder. Eller at det vi øvde på inne, også gjelder ute. Eksempler på dette hører vi ofte om - og det er hver gang en hundeeier sier "Jammen hunden min KAN jo dette!!!" Da er det ofte at man har øvd på feks "dekk-bli" hjemme eller i hagen og hunden gjør det hver gang. Men feks ikke i byen eller på fotballbana. Greia er ikke at hunden ikke kan det, men den har ikke skjønt at "dekk-bli" gjelder uavhengig av omgivelsene. Det er pga dette at vi sier at du må øve på alle kommandoer over alt - til det plutselig går opp et lys for hunden og den innser at kommandoen ikke er knyttet til stedet - men bare til handlingen.

4. Hunder er av natur konfliktsky. Hunder liker ikke sinne og ubehageligheter. Den liker heller ikke at eieren er sint. Når en hund opplever at eieren er sint og kjefter så vil hunden automatisk forsøke å senke tempo, bevege seg sakte, gjerne litt vekk fra eieren, den vil slikke seg og ofte se litt vekk. Alt dette er dempede signaler som hunden viser for å DEMPE og roe ned situasjonen. Den sier med hele seg til eieren at eieren skal roe seg ned og slutte å være sint... Det er da ekstra ille dersom eieren fortsetter å være sint og kanskje tolker hunden signaler som trass og fornekting av kommandoer...Dette er de verste situasjonene jeg ser - for jeg får vondt langt inn i hjertet mitt når jeg ser hvordan hunden jobber for å løse konflikten, mens eieren totalt misforstår! Som hundeeier er det VI som har ansvar for å FORSTÅ hunden - ikke motsatt.

Så til hva jeg mener en hundeeier bør lære hunden sin. En frisk og lykkelig hund er en hund med initiativ, nysgjerrighet og oppfinnsomhet. Jeg mener derfor ikke at de beste hundeeierne er de som har de "lydigste" og tafatteste (??!!) hundene. Jeg respekterer de hundeeierne som har forstått at de har en HUND og ikke et menneskeliggjort vesen eller en levende dukke på fire bein. En hund skal derfor få lov til å være hund, men det er noe som er greit å være enige om.

a) Å kunne være i ro. Alle hunder har godt av å trene på å være i ro, også når det skjer ting rundt. Ta gjerne med hunden når du skal på butikken og la den vente i bilen mens du handler. Ta den med på fotballbanen og la den ligge ved beina dine når du ser på kampen. Ta den med på besøk til naboen, og hold den i bånd inne dersom det er behov for det. La hunden roe seg ned av seg selv. Overse den så lenge den herjer og stresser, mens når den roer seg så gir du ros, klapp og gjerne godbit. Øv på dette jevnlig. Den vil raskt forstå at det er når den roer seg at den får godbit og ros. Ikke la den lure deg til å gi godbit dersom den har lagt seg ned, men ikke er rolig. Vent gjerne til den ligger på sida. Har du en stressa hund, så må du de første gangene belønne bare ved sitt, og så øke vanskelighetsgraden etterhvert.

b) Å ikke bjeffe ute i bånd/løpegård eller feks i bilen. Dette må også trenes på. Hunder som står ute og bjeffer uten mål og mening har ofte lært at dersom den bare bjeffer lenge nok så kommer noen og henter meg/roser (muligens er det egentlig kjeft, men...), den har lært at den må bjeffe LENGE før det kommer respons eller den rett og slett kjeder seg og bjeffer for å fortelle hele verden hvor fælt den har det. For å få bukt med dette, så må den belønnes for å være stille. Det betyr at du må følge med!! Du må ta hunden inn/gi godis før bjeffinga starter. I starten på treninga så er kanskje løsningen å ikke gå fra hunden i det heletatt, men være ute med den - rose og snakke litt til den, og så gå inn sammen. Deretter neste gang kan du øve på å gå inn døra, lukke, gå ut igjen - ros/gi godbit og gjenta.

c) Å ikke dra armene av eieren sin på tur. Det å gå pent i bånd er ikke det samme som å gå fot. En hund på tur skal ha såpass langt bånd at den kan snuse og vimse litt hit og dit - uten at båndet strammer. Jeg bruker alltid ca 3 meter bånd på Chantie og selvsagt sele. Når vi går tur så stopper vi mye så hun får snuse og vimse, men hun får ikke lov å dra meg avgårde. I hvertfall ikke så mye :) Om å gå pent i bånd er det skrevet mye, og jeg kan anbefale boka "HVa gjør jeg når hunden drar?" av Turid Rugaas.

d) Å kunne sitte på kommando. Dette er en viktig øvelse å trene inn, nettopp fordi man trenger det i mange situasjoner. Feks når man plukker opp bæsj, må ta telefonen, henter posten, møter noen og liknende. Men ikke misbruk denne kommandoen! Ingen hunder syns det er godt å sitte rolig for lenge. En sitt-kommando skal være relativt kortvarig. Dersom det du egentlig vil er at hunden skal være rolig mens du snakker med noen du møter på gata, så er det like fint å bare la hunden roe seg selv. Og så fort den setter seg/legger seg så stikker du til en godbit;) (se punkt a)).

e) Hit-kommando. Dette er for meg en kommando jeg bruker sjelden, men øver mye på. Det er en kommando som betyr "kom hit med en eneste gang fort!" og skal være en kommando som brukes feks når det dukker opp en katt eller et rådyr på tur, hunden er iferd med å løpe ut i veien, eller andre "farlige" situasjoner. Jeg har andre ord jeg bruker når jeg bare vil at hun skal bli ferdig med å snuse og vi skal gå videre, eller mens vi surrer ute i hagen og jeg lurer på hvor hun er og kaller henne til meg. Da bruker jeg "Kom". For å øve inn en kjapp Hit-kommando så er det to viktige elementer: det er fart (det skal skje umiddelbart! og hunden skal løpe til meg) og det skal skje instinktivt, Det betyr at hun skal slippe alt hun holder på med og komme stormene til meg - uten at hun egentlig selv forsto hva som skjedde. Dette krever mye trening. Og det tar tid å bli gode. Men øvelse gjør mester!
Jeg har altså flere typer innkallingskommandoer, og Chantie forstår det helt fint :)


Sånn. Da er det bare å gå i gang med treninga! Og husk alltid å stoppe treninga FØR det går galt! Dersom du stopper før det går galt, så vil hunden "lagre" den gode opplevelsen, og treninga går enda bedre neste gang. Og dersom vi som eieren ikke har fokus på hver gang det går litt dårlig, men heller klapper oss selv og hunden på skuldra hver gang det går litt bedre enn sist - så kommer framgangen mye raskere! Lykke til!