Problematferd kureres med triks og andre øvelser

Mange hundeeiere sliter med at hundeholdet ikke ble som tenkt. Mange har full jobb og lever ganske aktive liv - og så har de hund i tillegg. Hundene får seg en tur om morgenen, en liten luftetur før middag - for så å få en skikkelig langtur til kvelds. Ellers så ønsker eierne at hunden skal være i ro eller "drive med sitt". Og "drive med sitt" skal ikke være bjeffing, graving, kasting av ting, løping, hopping, gnaging eller no' slik ødeleggende. Kanskje det helst skal være ligge i ro?
Men hunden har ligget i ro hele natta (8-9 timer) og hele arbeidsdagen (8-9 timer), samt når eieren er på badet, spiser, ser TV/data, trener osv...i det store og hele så er det helt unaturlig for hunden å gjøre ingenting så store deler av tida! Og hva må den gjøre for å ikke bli helt apatisk eller tiltaksløs? Jo - den må finne på noe selv. Og det er nettopp da den finner på de tingene den ikke skal gjøre, som vi fort kaller for problematferd...Graving, tygging, biting, bjeffing og herjing!

En hund som har fått brukt hodet og kroppen en god del gjennom hele dagen - trenger ikke å finne på alle disse greiene selv. Så jobben vår for å få bort en del av problematferden er rett og slett å gi hunden noe å bryne seg på. Særlig mentalt. For en gåtur - kanskje den samme gåturen dag ut og dag inn - er ikke nok opplevelser! I bestefall får du en veldig sprek hund. :D

Og i tillegg må du sørge for at hunden har god selvtillit. En hund som er trygg selv, trygg på deg - og trygg i ulike situasjoner, vil heller ikke ha behov for å vise aggressiv atferd så mye. Nettopp fordi den ikke har så mye å "skremme unna".

Så om du har en hund som du syns ødelegger litt mye, så slutt å kjefte på den i situasjonen som den tygger/biter/river filler av ting - og ta den med deg og gi den noen mentale utfordringer. For det meste av det vi kaller problematferd - er hunder som prøver å sysselsette seg selv.

Og jeg snakker av erfaring! De dagene jeg ikke har nok tid til noe annet enn en gåtur (mest fordi jeg selv elsker å gå tur!), så har Chantie mye lettere for å utagere om vi møter noen! Dersom jeg har trent med henne en halvtimes tid i forkant av turen, så er hun mye mer stabil og rolig til sinns - og møtene går mye, mye bedre. Dersom jeg ikke får trent henne på to, tre dager, så tar det meg tre, fire dager med treninger for å få henne rolig til sinns igjen... Og det vil uansett ikke hjelpe å kjefte på henne eller å trene henne på de vanskelige møte situasjonene.

Men det ER vanskelig å hele tida finne på hva man skal gjøre med hunden. Hver dag. Man ender fort i et mønster, og det dumme for oss er at hunder er veldig, veldig lettlærte og smarte. Så om du har funnet en oppgave eller en øvelse som du merker hunden blir sliten av - så funker den jo bare nøyaktig så lenge som den er utfordrende for hunden. Når hunden først har lært oppgaven, så bruker den ikke lengre noe energi eller tankevirksomhet til å utføre den, og "virkningen" avtar.


For å hjelpe hundeeiere med å finne nok utfordrende og stimulerende øvelser, så har jeg utviklet et konsept jeg kaller for "Personlig treningsprogram for deg og din hund". Når jeg har innhentet opplysninger om hunden og deg - så skreddersyr jeg et ukesprogram med to treningsøkter hver dag. Øvelsene tar hensyn til hund og eiers ståsted og gemytt. Samt eventuell problematferd. Øvelsene kommer ofte med forslag til vanskeligere variasjoner, slik at programmet kan brukes lengre og utvikles over tid.

Og jeg har fått veldig gode tilbakemeldinger på dette! Flere av de som har prøvd det ut, sier at hunden og de har fått et bedre samspill, en gladere og roligere hund - og ikke minst en artigere og bedre hverdag. Hunden er fornøyd - og eieren er fornøyd med at hunden er fornøyd:)

Dette er bevis nok for meg for at trening og samspill er en helt essensiell del av et lykkelig hundehold.Og man må ikke trene i timesvis hver dag, men treningen må være riktig og variert. Og det er kun en som kan bedømme om du treffer - nemlig hunden.

Om du vil lese mer om Personlig treningsprogram, så ta en titt på facebooksida mi. Det kan også bestilles via facebooksida mi.

Stressa eier - stressa hund

Det har i den seinere tid blitt publisert en undersøkelse som viser at stress "smitter" - også fra menneske til hund. Det er jo helt logisk at det "smitter" mellom mennesker. Vi har alle kjent på at vi kan bli slitne dersom vi omgås noen med et høgt stressnivå, at vi påvirkes av hvordan de rundt oss har det og hvordan de oppfører seg.
Nå har svenske forskere funnet ut at det er sannsynlig at også hundene blir påvirket når eierne er stresset. De har undersøkt langvarig høgt stressnivå hos eiere og hunder og funnet et samsvar der. Det som jeg syns er litt synd - er at de har undersøkt kun kvinnelige eiere, og kun to hunderaser shetland sheepdog og border collie...
Jeg er en kvinnelig hundeeier, som til tider har hatt et usunt, høgt stressnivå - og Chantie er en blandingshund med veldig mye border collie i seg... Ergo er det lett å trekke slutningen at en del av problemene som Chantie strir med - kan jeg være årsak til.

Men jeg kjøper ikke helt den konklusjonen. For jeg har i en tidligere fase hatt det like travelt, vært mer stresset og selv hatt det dårligere - og den hunden jeg hadde da var en av de roligste jeg noen gang har vært borte i... Og jeg ser jo at Tasja ikke er en så stressa hund som Chantie er. Så hun blir i hvert fall ikke påvirket av mine travle dager.

Allikevel er jeg glad for forskningen som sier at hundene speiler eierne sine! Selvsagt gjør de det. De bruker jo hele dagen på å vente på at vi skal komme hjem fra jobb, hele ettermiddagen på å vente på at vi skal gjøre noe sammen, og hele kvelden på at vi skal falle til ro og kose sammen....De studerer oss - og dersom jeg er lei meg, så er de kosete og omsorgsfulle. Dersom jeg er irritert og har kort lunte, så holder de avstand. Dersom jeg stresser rundt og maser hit og dit, så henger de med og maser med! Det er jo slik det er å være en familie:)

Jeg må jo innrømme at jeg som småbarnsmor også mer enn en gang tenke at hvorfor er det MITT humør som skal bestemme hvordan familien har det? For ofte følte jeg det slik. Det er ikke sikkert det var slik, men når en i familien - enten det er to- eller firbeinte er sur og i dårlig humør - så smitter det.

Men jeg tror ikke at det kun er eiernes stressnivå eller humør som bestemmer hundens stressnivå og humør. Jeg tror at også de er individuelle individer - med ulik toleranse for stress, ulik toleranse og behov for aktiviteter - samt ulikt reaksjonsmønster ovenfor det de blir redd av, glad for og i det hele tatt at vi føler og reagerer ulikt i samme situasjoner.

Så - det jeg egentlig vil si - er at jeg tar ikke på meg all skyld for at Chantie har sitt å stri med. Hun er en hund med mye indre uro, som reagerer altfor raskt med utagering (bjeffing, knurring, hopping) i situasjoner hvor de aller fleste hunder ville avventet - men det er jo nyttig for meg å vite at mitt stressnivå og mine følelser også er medvirkende. Og kanskje da kommer i tillegg og oppå hennes allerede høye stressnivå.

Så neste gang jeg har en stressende periode - så kan jeg vurdere om vi ikke skal gjøre oss ekstra flid med å velge turområde og aktiviseringsøvelser. For har jeg kort lunte - så har den nok smittet over på Chantie for lengst.....

Og du - neste gang du ser en eier som strir med en hund som gjør utfall og herjer og bråker, så ikke tenkt at det er en dårlig eier. Du aner ikke hva verken hund eller eier har det. Hunder er like ulike som oss mennesker, og jeg vet om mennesker som både "bjeffer", "biter" og "knurrer". Og respekter eiere som forsøker å unngå å møte deg - eller som ikke ønsker at hunden skal hilse. Ikke alle hunder har like godt utbytte av det - nemlig!