tirsdag 1. juni 2021

De små signalene om at noe er galt

 Chantie er en hund med mye energi og som må "gjøre" noe for å ha det bra. Hun er en border collie-blanding og er altså en jobbhund. Hun har det ikke bra dersom dagene ikke gir henne noen utfordringer, og en av de tingene hun setter pris på er selvsagt turgåing. Vi går mye i skog, en del etter vei hvor andre hunder går mye og vi legger inn litt øvelser og oppgaver underveis. Tidlig i mai var vi som vanlig ute på en spasertur og jeg la merke til at jeg syntes hun gikk litt "hakkete" eller "stakkato" uten at jeg klarte å si nøyaktig hva jeg reagerte på. Hun haltet ikke, men det var noe i ganglaget hennes som jeg syntes var litt endret. Ettersom hun har hatt ryggproblemer også tidligere, så var jeg rask til å bestille time til henne hos "fysioterapeuten"


hennes. 

Tidligere når hun har hatt vondt, så har de første signalene jeg har fanget opp vært endringer i humør, kortere lunte og mer utagering. Denne gangen var ingen av disse signalene der, men kun at jeg syntes det var noe "rart" med måten hun gikk på da vi gikk tur med litt tempo.

Jeg kan også legge til at jeg nesten daglig masserer henne litt - og at jeg hadde kjent at muskulaturen langs ryggraden bakerst muligens hadde endret seg noe. Musklene kjentes mer "pløsete" og samtidig litt ruglete.

Hos fysio-/rehabterapeuten vår , Gry, forklarte jeg hva jeg hadde fanget opp. I tillegg hadde jeg filmet Chantie på tur når jeg syntes hun gikk hakkete - og det tok ikke mange minuttene før Gry kunne bekrefte mine mistanker: Chantie har nok igjen ryggproblemer, og den hakkete gangen er et bevis på at hun prøver å belaste bakparten mindre. 




På filmen kan man se at hun går i passgang, og dette er ofte et symptom på at hunden har vondt i ryggen, og derfor velger en form å gå på som legger tyngden mer på framparten enn bakparten. Jeg hadde ikke klart å snappe opp at det var passgang som ga den rare gangen, men nå når jeg vet det - så ser jeg jo ofte nå at hun velger denne måten å gå på. Istedenfor den typiske måten å gå på for hunder hvor hun strekker ut kroppen mer.

Gry undersøkte muskulaturen, masserte og ga laser. Hun målte også muskelmassen rundt lårene - ettersom denne raskt forvitrer når hundene bruker de litt mindre. Så selv om vi går turer daglig og trener ganske mye, så var Chantie blitt smalere rundt lårene. Altså igjen et lite signal som jeg ikke hadde sett, men som er tydelig nå når jeg vet det!

Etter mange skogsturer, litt målrettet trening i ulendt terreng så var vi tilbake til Gry etter en uke. På EN uke hadde muskelmassen rundt lårene på Chantie økt med 1 cm! Det betyr at laser og massering hadde fått fart på blodomløpet og sakte, men sikkert er vi i gang med å få bukt med ryggproblemene igjen. Denne gangen tok jeg signalene før humøret hennes ble dårligere, før hun begynte å utagere mer - og før hun kanskje selv egentlig er bevisst at det er bakerste delen av ryggen som er problemet.

Hun går fortsatt en god del passgang, men jeg er mye mer bevisst på underlag, terreng og hvordan hun belaster framparten kontra bakparten. I tillegg trener vi litt nesten daglig på vippebrett og/eller stor peanutt-ball. Dette er utrolig slitsom og krevende for musklene, så det er ikke mange minuttene som skal trenes sammenhengende. Vi trener ca 3-4 repetisjoner a 5-6 sekunder med balanse på brettet og ballen. 

I dag er det ny kontroll og behandling hos Gry, og selv om jeg ser at Chantie fortsatt "går feil", så har muskulaturen endret seg og jeg er sikker på at vi går en bedre sommer i møte.

Så husk på å se etter også de små, små endringene i hunden din. For den kan ikke si ifra om den har vondt eller ikke. Alt er opp til oss å oppdage! Og det er mye enklere å håndtere om det oppdages før det har blitt kronisk. I tillegg er det gull verdt å ha en flink fysioterapeut til å undersøke hunden og komme med gode råd om riktig opptrening.









 

onsdag 12. mai 2021

Hundetilrettelagt eiendom selges - vi flytter!

 


I to år har jeg og dyrehagen min bodd i Nes - Øvre Romerike. Da jeg flyttet hit pga jobbskifte våren 2019, så var det viktigste for meg å finne en eiendom som passet til hunder. Og ikke hvilke som helst hunder, men mine hunder! Hunder som elsker å springe, hoppe, trene, men også som bjeffer og bråker litt. Samtidig så er det viktig for meg at hundene kan løpe "fritt", og jeg liker at de om sommeren kan løpe inn og ut av huset som de vil. Jeg hadde i 2019 også ambisjoner om å fortsette med å hjelpe folk som har hunder med atferdsutfordringer samt å holde leke-kurs. Så da jeg fant Hagatun, og så potensialet for hund her, så var det lett å slå til. Her har jeg gjerdet inn bakhagen, slik at hundene kan løpe fritt ut fra stua mi. Jeg har laget en liten innhegning i hagen, slik at jeg kan putte den ene hunden dit, mens jeg feks trener den andre - for å forhindre forstyrrelser. Og jeg har laget en kanininnhegning, som er lagt for å kunne gjøres om til hundeluftegård. Med inngang inn i bod i garasje - med strøm. Planene mine var å hente kaninuthuset som jeg fortsatt har i Våler, og derfor gjøre om dette her til hundene. Eller til gjestehunder - som jeg da kunne ha på dagsbesøk eller overnatting. Men det fungerer også fint som tilhold for de som vil ha noen hagehøns! 


I kjelleren på huset mitt er det dessuten to store rom som har egen inngang fra gårdsplassen, og som enkelt kan gjøres om til konsultasjonsrom, kontor eller et beriket miljø for hunder som trenger det. Her hadde jeg store planer! Det er derfor ekstra trist å forlate denne eiendommen, for noe ukjent i Larviksområdet (ny jobb fra august), men håper jo å finne en ny perle der.



I tillegg er det et rikt dyreliv her - og jeg har mange ganger tenkt at det er greit med inngjerdet hage, også for å holde elg, rådyr og rev ute.

Katten min hadde også et halvt års opphold her på Årnes, så jeg lagde katteinngang til ham fra andre etasje og ned rundt hjørnet og til bakken. Det fungerte helt fint for ham, men han er gammel og det skal sies at han ikke trives her. Så han fikk flytte tilbake til Våler.

Nå  blir huset mitt ledig for nye firbeinte - og deres tobeinte eiere. Min drøm er at alt jeg har tilrettelagt for dyr på eiendommen, kommer andre dyr til gode! Det er beboere i alle fuglekassene, ekornene forsyner seg av ekornmateren flere ganger daglig - og kaninene fra Dyrebeskyttelsen lever et godt kaninliv her.




Om du kjenner noen som elsker dyr - og som vil bo landlig, men sentralt - gi de et tips!
Klikk HER for annonsen. (Finnkode 218189860) Visning søndag 30.mai!





Bussen mellom Årnes-Jessheim-Gardermoen går rett utenfor døra, og det tar bare en times tid å komme seg til Oslo med bil eller tog. Jessheim og Kløfta er kun 15 minutter unna. Inn til Årnes sentrum er det 8 minutter med bil. Men best av alt byr Nes på fantastiske turområder, og Hvamsåsen (2 km unna) byr på kilometervis med stier! 

Her bor du i din egen oase på landet, men med alle fasiliteter i nærheten. 
Og innimellom hører man kattugla tute.









søndag 4. april 2021

Hvordan få hunden til å ikke dra i båndet på tur?

 


Veldig mange får ødelagt turen sin med hund ved at hunden drar i båndet på tur. Og helst drar den deg ned i grøfta. Turen blir preget av å hele tida irettesette hunden eller kjempe imot dens iboende lyst til å gå grøftelangs. Svaret er så enkelt som det er genialt: lengre koppel. 

Selvsagt vil en del hunder helst gå i grøfta - for det er jo der alt det interessante for den befinner seg. Der er det søppel, det har gått mus, fugler og andre hunder der og luktene fester seg også bedre på vegetasjonen i grøfta enn på hard asfalt. Så om du vil at hunden skal ha en god tur også, så la den få gå grøftelangs.

Noen bruker fleksibånd, men jeg anbefaler å bruke et langt nok koppel - minst 2,5 til 3 meter. Et fleksibånd vil alltid være stramt mellom deg og hunden din, og hunden "kjenner" at den må dra ørlite grann hele tida. I tillegg kjenner den da hver bevegelse du gjør i armen din og det er ganske stressende og forstyrrende for en del hunder. Fleksibånd har også en klikkelyd og det viser seg at alle hunder assosierer noe med dette og det blir en form for kommunikasjon mellom dere som kanskje ikke er like heldig eller tilsiktet. Jeg har hørt flere si at når de "klikker" med fleksibåndet så reagerer hunden med å kave seg opp og lete etter "det som kommer nå" fordi den erfarer at eieren alltid klikker med båndet når de feks møter andre hunder på tur. 



Om du ikke allerede har et langt nok koppel, så kan du godt kople to korte sammen til ett langt. Da har du også et "håndtak" midtveis, som kan være kjekt å ha feks i passeringer når du må ha kort bånd. Jeg personlig syns også at det er mindre masete å ha et langt leiebånd som jeg justerer lengden på med "løkker" enn med et fleksibånd som alltid er stramt - også for meg.

God tur!