Gjør hundetreningen til en suksess - hver gang!

Chantie og jeg har vært på ukeskurs i hundesport  - og det har vært en fantastisk uke. Men om jeg skal oppsummere overordnet alt jeg har har drevet med denne uka, så er det nettopp dette: Gjør hver trening med hunden til en suksess! Og det er akkurat så enkelt som det høres vanskelig ut.

Det handler om at:
1. Hunden er hund. Det er den som vet hvordan den fungerer, tenker, resonnerer og løser oppgaven. Det er alltid hunden som sitter på fasiten!
2. Om hunden ikke gjør som jeg trodde den skulle - eller det jeg ville den skulle gjøre - så var den som tenkende, levende vesen i sin fulle rett til å forstå noe annet. Hunder er ikke vrange eller trassige.

Så - hvordan skal hundetreningen bli en suksess hver gang??
For det første så må jeg være motivert. En halvhjertet innsats fra meg vil utvilsomt smitte over på hunden fordi jeg slurver, er sur eller overvurderer hunden.
Deretter må treningen være så enkel for hunden at den kan lykkes, men samtidig så utfordrende at det ikke blir kjedelig. Og så må du kjenne hunden din såpass godt at du ser om den er sliten, kjeder seg, er motivert eller overivrig.

Og så kommer det vanskelige - se det som hunden gjør og prøv å forstå hvorfor den ikke gjorde det jeg ville.
Fordi hunden gjorde
a) det beste den kunne ut fra det jeg signaliserte
b) det den trodde var riktig.
c) den ville noe helt annet selv (følge en lukt, jage en katt)
Den har garantert ikke tenkt at "nå skal jeg jammen vise hvor vrang og vanskelig jeg kan være".

Så - ikke kjeft, men ta en ørliten pause og gjør en vurdering i hva som skjedde (stilte jeg for store krav til konsentrasjon, ferdighet, forståelse??) og tenk igjennom hva hunden faktisk gjorde. Fordi den gjorde det som var LOGISK for den!

Eksempel 1:
Hva skjedde: Du sa "stå" og hunden satte seg.
Hvorfor: A) Hunden kan ikke stå-kommandoen. B) Hunden syntes du var streng i stemmen og satte seg for å prøve å dempe strengheten din. C) Den så en annen hund og ble helt forfjamsa og glemte alt.
Hva gjør du nå: Du lokker hunden opp i stående med en godbit samtidig som du sier "stå!  - bra" og gir godbit. Dette gjør du tre-fem ganger fra sittende, liggende, gående. Og så stopper treninga mens dere får det til begge to:) Ta tre minutters pause, og prøv igjen. Suksess!

Eksempel 2:
Hva skjedde: Du prøver å lære hunden å gå fot/på plass, men den drar og vimser hit og dit.
Hvorfor: a) Fordi hunden ikke forstår hva du vil den skal, du kommuniserer dårlig. b) det lukter noe superspennende like ved!(mangler impulskontroll!)  c) den er full av adrenalin fordi den endelig skal trene! (fysisk stress-problem)
Hva gjør du nå: Ta ett steg tilbake i treninga og få tilbake hundens fokus ved å gjøre noe den mestrer (sitt, dekk eller noe annet)! Deretter trener dere noen kontaktøvelser (blikk-kontakt, "følg meg" etc) og dermed så har dere kommet dere på et positivt spor igjen - og må starte med fot-trening fra et enklere nivå! Suksess!


Hovedbudskapet er: Ikke terp på det dere ikke får til! Det gir bare dårlige opplevelser - og skaper en dårlig relasjon med deg og hunden - og du gjør den usikker fordi den faktisk ikke forstår hva du vil. Hvis dere mislykkes i noe - så sørg for å gjøre noe som lykkes! Og gjør det enkelt:) Hunder VIL lykkes! Hunder VIL ha ros og belønning! Hunder jobber bedre når det er hyggelig å være sammen med deg. Og også hunder kan ha hodepine, ha dårlige dager og være umotiverte - og det må være lov. De er ikke maskiner, men levende vesener med både tanker og følelser - som deg og meg.

Men noen tips til enkle innlæringer for suksess er dette:
Si "sitt" når hunden setter seg av seg selv.
Si "dekk" (ligg) når hunden legger seg av seg selv.
Si "hit" (kom) når hunden kommer springende mot deg av seg selv.
Si "tisse" når hunden tisser (kan være fint å kunne ta hunden ut i noen situasjoner og be den om å tisse, feks på hotellovernattinger).
Si "bjeffe" når hunden bjeffer.
Si "stille" når hunden slutter å bjeffe.
Si "gå på plassen sin" når den legger seg på plassen sin.
Si "bade" når hunden kaster seg ut i dammen.

Alle disse kommandoene har jeg lært Chantie ut fra når HUN gjør det. Det betyr at hun KAN alt dette helt av seg selv, mens jeg har bare fortalt henne hva det heter på menneskespråk. Og etterhvert så kunne jeg jo si kommandoen - og hun forsto. Man trenger nemlig ikke å lære en hund å sitte eller å komme - alle KAN det. Men de vet ikke hva det heter:)

Så - sørg for at hver trening blir en suksess. Det gjør det morsommere å trene - og det gjør det enklere for hunden din å forstå. Noen hunder syns ikke det er så morsomt å terpe og terpe, mens andre hunder har all verdens tålmodighet. Så kjenn din hund - og utnytt dens styrker på best mulig måte.

Chantie skal bli storesøster

Jeg har lenge sagt at jeg etterhvert skal ha en hund til, men har trodd at jeg skulle vente til begge gutta flytter hjemmefra. Men siste året har jeg tenkt mer og mer på at det ikke er bra for Chantie å være såpass mye alene hjemme. Jeg ser at hun trenger selskap, hun trenger at det skjer noe, hun trenger å kommunisere - og at timene jeg har på ettermiddagen etter jobb ikke alltid er nok. Chantie er rolig og komfortabel med å være alene hjemme - og hun har hele huset å boltre seg på. Dermed kan hun bevege seg, ligge på forskjellige steder, leke litt, se ut av vinduet etc, men jeg ser at dette ikke er tilfredsstillende nok for henne. Og nå når gutta også er borte hele dagen, så blir det mange timer aleina. Det som var den utslagsgivende hendelsen for å skaffe en hund til NÅ, var tidligere i sommer da hun skulle avleveres på hundehotellet fordi vi skulle til utlandet en uke. Jeg VET at hun har det helt supert på hundehotellet, og jeg vet at de også steller bra med henne - allikevel så bokstavelig talt klamret hun seg fast til beina mine da jeg tvang henne inn i "båsen". Hun hold fast i meg med begge framlabbene, og jeg forstår jo det! For hun kan jo ikke vite om dette er for et døgn eller for alltid.... Der og da bestemte jeg meg for at Chantie skal aldri mer avleveres på hundehotell alene. Neste gang skal de være to:)

Så jeg har fulgt med på annonser. Hjertet mitt sier at jeg bør ta en omplasseringshund slik at jeg kan hjelpe en som trenger hjelp. Men hjernen min sier at jeg bør skaffe en valp som kan formes til å passe inn hos oss. Jeg har jo særlig en gammel katt å ta hensyn til. Kos (katten) har dessverre ikke blitt noen fan av Chantie fordi Chantie er for vill, og Kos er for rolig og snill. Han tar ikke igjen når hun blir voldsom, men flykter unna. Det har gjort at jeg har måtte tilrettelegge en del i huset for at dette skal fungere. Kos har fått sine egne sovehyller i stua - helt oppunder taket, vi har grind inn til soverommet mitt - slik at Kos kan gå under, mens Chantie er utestengt. Han har egen katteluke fra soverommet som gjør at han går inn og ut som han selv vil - og vi har jobbet masse for å få Chantie til å opptre så rolig som mulig i nærheten av ham. Det å da få inn en voksen hund for å bli vant til Kos er ikke enkelt.

Jeg har jo ellers også noen krav: den nye hunden må ha anlegg for å bli roligere enn Chantie. Den må allikevel tåle å bo med en aktiv hund og kunne være utholdende, men rolig og sindig. Jeg vil ha en hund med litt størrelse, og ettersom jeg bor på byggefelt, så må den ikke være "bjeffete" og styrete med folk som passerer. Alle disse "feile" tingene har jeg jo i Chantie, så jeg trenger noen som kan balansere henne litt etterhvert. Den nye hunden må kunne være med på langturer, like å være ute og like å være i aktivitet. Jeg vil jo gjerne trene to hunder både i agility, nosework, søksarbeid og kanskje til og med lydighet dersom den nye skulle ha anlegg for det. men så kan det jo uansett være at det eksemplaret av en valp jeg skaffer meg blir opplært av Chantie til å bli like oppvakt og aktiv, men det må jeg jo da bare håndtere etter beste evne.

Så....etter å ha lest om diverse raser, sett på de ulike hundene jeg møter på min vei. Vurdert ulike raser med fordeler og ulemper - og fulgt med på diverse annonser her og der - så dukket det plutselig opp et aktuelt valpekull i nærheten. Så i går dro Benjamin, Chantie og jeg for å hilse på valper, foreldre og eiere. Jeg var nok mest nysgjerrig på foreldrene, for det er jo ut fra dem man kan "se" hva man kan forvente. Og de var bare helt fantastisk rolige, trygge, sosiale og behagelige. Vi var der en lang stund og fikk snakket godt med hundeeierne, hilse på alle valpene og fikk se de over lengre tid og hvordan de oppførte seg ovenfor hverandre, foreldrene, eierne og andre dyr på gården. Og etterhvert plukket vi oss ut en jente ut fra dens væremåte og plass i flokken. Og det gjør jo ikke noe at den i tillegg var verdens søteste;)

Så om et par uker flytter lille Tasja til oss. Hun er myndeblanding (blanding av polsk mynde og saluki) - og vi tror det blir veldig bra etterhvert. Valpetida er alltid slitsom og utfordrende, men det fine for Tasja er jo at hun ikke trenger å være alene-alene på en stund. Hun vil forhåpentligvis finne seg godt til rette her hos oss - sammen med Chantie, og da vil de jo alltid ha hverandre♥.

"Hvis du er LITT glad i hunden din -

- og ikke har et ønske om å påføre den smerte og skader, så bruker du sele." - fritt etter Els Vidts. "Fortell alle du kjenner som er glad i hunden sin dette." sa hun.

Hvorfor det er slik, skal jeg redegjøre for i dette innlegget. Håper flest mulig tar seg tid til å lese dette enten du er enig eller uenig - i utgangspunktet. For HUNDENES skyld.

18.juni i år deltok jeg på et foredrag holdt av belgiske Els Vidts som har gått i dybden på hvilke skader som kan oppstå ved bruk av halsbånd. Els Vidts driver sin egen hundeskole i Belgia, og foredraget hennes handler utelukkende om anatomi og ikke oppførsel/oppdragelse av hunder. Hundens anatomi er alle enige om - nemlig. Det er ingen som ikke tror på hundens anatomiske oppbygning. Dermed er det heller ingen tvil om hvilke følger halsbåndbruk kan få for hundens kropp...

Anatomi

Hundens og menneskets anatomi er lik. Det er ingen som betviler menneskets anatomi, men det kan virke som mange betviler hundens anatomi. Hvorfor er det slik? De fleste mennesker jeg kjenner tenkar at halsen er et "svakt" punkt på mennesker. Gjennom hals og nakke går alle signaler mellom hjerne og resten av kroppen - og får man en nakkeskade (nakkeslengskade feks) så vet vi at dette kan få følger for resten av livet. Og det skal ikke store vridningen til heller, eller en liten påkjørsel bakfra før skaden er skjedd. Mens vi tenker at det å nappe i et halsbånd til hunden er helt ok? Hvis du napper så hardt i halsbåndet at hunden trekkes mot deg, så er det faktisk hele hundens kroppsvekt du drar! Vi kan jo tenke oss selv hvor hardt det er om vi står på alle fire - med et tau rundt halsen, og blir dratt så hardt at vi forflytter oss flere meter. De fleste av oss vil nok da være redd for at vi har pådratt oss en nakkeskade som vil gi oss hodepine resten av livet. For ikke å snakke om skader på luftrør, spiserør, skjoldbruskkjertel, tungebein eller nakkevirveler. Men at vi gjør dette mot hundene våre igjen og igjen bryr vi oss ikke om! Og det verste er jo at hunden vår kan ikke fortelle oss at dette har påført den skader for resten av livet - det er kanskje derfor vi fortsetter med denne mishandlingen....

Huden og muskler

Huden er vårt største organ. Hva gjør halsbåndet med huden? Mange hundeeiere som møte kritikk for halsbåndbruk svarer med å si at "Hunden har en veldig sterk nakke". Da bør man forstå hva som er musklenes funksjon. Musklenes funksjon er å skape bevegelse (trekke seg sammen), ikke å beskytte halsen. Man bygger ikke muskler ved å ha konstant trykk på dem. Hos mennesker så har vi hodet helt på toppen av kroppen, så våre halsmuskler må ikke jobbe MOT gravitasjonskraften. Vårt hode "hviler" på hals og nakke. Hals/nakkemusklene til en hund må hele tiden jobbe mot gravitasjonskraften fordi hodet stikker ut foran kroppen. Hunden bruker sine nakkemuskler i ALLE bevegelser. Feks når den går eller løper så må nakkemusklene stabilisere hodet slik at det gir stabile synsinntrykk. Horisonten må alltid være stabil ellers vil den miste balansen. 

Hundens hode veier ca 10% av kroppsvekten. Dette er ganske mye for nakken å holde oppe hele tida, og det er klart at en hund derfor vil ha større nakkemuskler enn oss. En hund som har ordentlig nakkeskader vil ofte bruke hodevekta for å komme seg opp fra liggende eller sittende stilling. Så neste gang du møter argumentet med at hunden har så kraftfull nakke, så svar gjerne at det er fordi den hele tida må holde hodet oppe - mot tyngdekraften. Og ikke fordi musklene kan fungere som et skjold mot halsbåndet. Musklene beskytter ikke "utover" - man skader muskelfiberene litt hver gang man klemmer hardt på dem. Bare tenk på en fotballsparker som får en lårhøne...

Bein og knokler

Både hunder og mennesker har tungebein. Tungebeinet er et hesteskoformet lite bein som sitter helt ubeskyttet øverst på halsen (der hvor man gjerne får instruksjon om å ha strupebåndet for at det skal gjøre størst skade....) hvor tungemuskel og underkjeve er festet. Hos mennesker er dette ett bein, men hos hunder består det av flere små bein. Årsaken til at de har et mer fleksibelt tungebein er at de skal kunne tygge og svelge større biter. Tungebeinet hos hunder brukes også ved bevegelse. Men et lite napp her kan gjøre at dette tungebeinet knekker eller vris og hunden vil få livsvarige skader. 

Man vil mistenke at tungebeinet er skadet dersom en hund som løper alltid lukker munnen når den tar brå svinger. Hunder som løper fort har nesten alltid tunga slengendes ute og pga gravitasjonskraften vil den slenge motsatt av den svingen man tar. En hund som har smerter i tunga vil derfor lukke munnen når den svinger for at tunga ikke skal slenge så mye og påføre smerter. Ofte kan det være vanskelig å observere dette fordi det skjer så fort, men film gjerne hunden din og se det etterpå.

Andre indikasjoner på at tungebeinet er skadet er at hunden har problemer med svelging - mens vi ofte tror den er matlei. Hvis hunden ikke lengre er glad i å tygge på tyggebein, eller den tar pauser i spisinga, så kan det tyde på problemer med tungebeinet.

Alle nerver, blodtilførsel og informasjon går gjennom hundens (og menneskets) nakkevirveler. Nakkevirvelene og musklene er til for å bevege hodet (10% av kroppsvekta) og ikke for å dra 90% av kroppsvekta - som blir den faktiske funksjonen når vi drar en hund etter hals/hode. Trykk og feil bevegelse for nakkevirvlene gir etterhvert forkalkninger og ødelegger nakkebrusken. I tillegg skal det veldig lite til før de to øverste halsvirvelene kommer litt ut av stilling i forhold til hverandre (de skal passe som hånd i hanske) og det blir da trykk mot nerver inni her. Ofte snakker vi om at hunder er stive og støle fordi de er gamle, mens i realiteten er det mange års feilslitasje (skapt av oss pga halsbåndbruk!) som har gitt disse forkalkningene og skadene. Vi mennesker snakker jo også om belastningsskader, skader ved å løfte og bære feil over tid, langvarig ensformig kroppsarbeid - som gir skader i rygg og nakke...Dette er det samme som vi påfører hundene våre.

En hund med nakkeskader vil ha smerter som likner på isjias, men har ingen mulighet til å fortelle oss det! Og det vi ikke vet - tror vi ikke på, eller?? En hund som ofte slikker eller biter på frambeinet/-a sine gjør muligens dette fordi det er vondt. Den opplever prikking i beina, og biter for å få det bort...

 Luftrør og spiserør

Spiserøret til hunden er full av muskler. Maten "faller" ikke ned gjennom spiserøret, men blir dyttet ned av muskler. Slik er det hos oss også. Vi kan spise selvom vi ligger, men vi får mer hjelp av naturlig fall, fordi vi oftest har hodet høyere enn kroppen når vi spiser. Hos en hund er det motsatt. Den har så og si alltid hodet lavere enn resten av kroppen når den spiser. Dermed må den har kraftigere muskler. Men som tidligere skrevet - musklene er ikke et skjold mot trykk utenfra, men de er designet for å føre maten nedover mot magesekken.  

Strupelokket (epiglottis) er en slimhinnekledt bruskplate bak tunga som forhindrer maten i å havne i luftrøret. Dette strupelokket kan lett skades av halsbånd-rykking, og hunder som hoster etter drikking eller spising kan ha problemer med strupelokket. 

Luftrøret består av tynne bruskringer som lett skades. Disse har ingen beskyttelse, og hver gang vi hører kvelelyder når hunden drar i båndet, så er det luftrøret som kollapser....Vi forårsaker altså luftrør-kollaps som på fagspråket kalles tracheal collapse. Noen hunder er født med dette, men da er det ofte nederst i luftrøret. Vi forårsaker dette med viten og vilje øverst. Følelsen for hunden er den samme som om noen tar kvelertak på oss...

Blodårer

Arterier har mye muskler og holder seg åpne av seg selv. Vener kollapser uten blodtilførsel. Også slike blodårer går selvsagt gjennom nakke/hals for å nå hodet og hjernen. Når vi strammer i halsbåndet så påvirkes selvsagt blodstrømmen i blodårene. Trykk mot blodårene fører til høyere blodtrykk i hjernen og økt trykk i øynene, noe som kan føre til hjerneslag (blodårene sprekker!) og  stær som gir svekket syn. 

Nervesystem

Det autonome nervesystem er forbindelsen mellom hjernen og vitale organer - og dette styrer ufrivillig aktivitet som pust, hjerteslag, fordøyelse etc. Bruk av halsbånd kan gi direkte og/eller indirekte skader (ved hevelse/press fra vevet rundt) på dette og kan få alvorlige følger.

Skjoldbruskkjertel

De aller fleste kjenner noen som har problemer knyttet til skjoldbruskkjertelen. Vi er kjent med at man kan ha høgt eller lavt stoffskifte - og det gir seg utslag i dårlig apetitt, lavt energinivå og andre symptomer. Skjoldbruskkjertelen er et av de største hormonproduserende organen i kroppen. I tillegg til å regulere stoffskiftet så har den også påvirkning på hjerte- og pustefrekvens, kroppstemperatur, utvikling av hjernen, cellevekst og humør. Skjoldbruskkjertelen sitter helt ubeskyttet foran nederst på halsen...Det skal derfor veldig lite til før denne skades, hovner opp og problemene er i gang. En hund med dårlig apetitt, dårlig humør eller som plutselig utvikler dårlig forhold til andre - kan ha stoffskifteproblemer. 

Lavt stoffskifte hos hund oppdages som regel først når hunden er 4-10 år gammel, og når 75% av funksjonen i skjoldbruskkjertelen er borte.... Symptomene utvikles over år, og eierne feiltolker ofte symptomene som at hunden begynner å bli gammel. 

Vil du fortsette med å bruke halsbånd??

Jeg håper at du etter å ha lest denne litt lange artikkelen har kommet på bedre tanker dersom du fortsatt bruker halsbånd på hunden din. Det er ingen grunn til å fortsette med det, i hvert fall. Hundefolk som er oppdatert på forskning og interessert i hundens ve og vel blir ikke imponert over eiere som hevder at hunden deres aldri drar og derfor kan bruke halsbånd i steden for sele. Også hunder som aldri drar kan komme i situasjoner hvor halsbåndet kan stramme/klemme til. Du kan møte en hundeeier som ikke har kontroll på SIN hund, det kan dukke opp noe som skremmer hunden din så den instinktivt hopper unna, eller du som eier kan brått måtte trekke hunden til deg for at den ikke skal bli påkjørt av en bil i høg fart. 

Greia er nemlig at ett rykk kan være nok om hunden din er uheldig. Tar du sjansen på det?

Men heller ikke alle seler er like gode for hundens bevegelse og anatomi. Flere seler kan også skade hunden, så ta en titt på brosjyren som er utviklet av Els Vidts for å få vite hvordan en sele skal være. 

For som hun sa: "Hvis du er det minste glad i hunden din - så bruker du sele!"

Takk til Innlandet Hundesenter som fikk Els Vidts til Norge!


Andre kilder:
Om Are Thoresens undersøkelse av 350 hunder 
Forskningsrapport: Effects of the Application of NeckPressure by a Collar or Harnesson Intraocular Pressure in Dogs
Bok: Thyroid Epidemic: Answers You Need for Your Dog
Is it harmful to attach a leash to your dog’s neck? By Emily Larlham