Hunder som stresser og utagerer

Har du noen gang fått høre at du ikke har oppdratt hunden din godt nok? At du ikke har vist at det er du som er sjefen? At du må ta i mer? Har du selv følt på utilstrekkelighet? Vært flau over hundens dårlige oppdragelse og oppførsel? Har du tenkt at den er uregjerlig og håpløs? Har du begynt å gå turer på steder og tidspunkt hvor du ikke møter noen? Hvor ingen kan se deg? Har du verdens fineste og koseligste hund hjemme - når kun familien er til stede og det ikke skjer noe som helst?
De som har slike hunder vet hva jeg snakker om! Velkommen i klubben:)

Det kan rett og slett hende at du har det vi kaller for en reaktiv hund. Reaktivitet kommer av engstelse og redsel, som igjen kommer av usikkerhet. Dette er altså følelsesstyrt reaksjon - og ikke noe hunden aktivt velger. En reaktiv hund vil styrte fram til det som den er usikker på, bjeffe, gjøre utfall, knurre og i det hele tatt bråke veldig mye. Andre vil raskt tenke at hunden er aggressiv eller sint, men en reaktiv hund har ingen intensjon om å skade - den har bare rett og slett fått panikk når adrenalinet styrter gjennom kroppen. De friker rett og slett ut - og har ikke kontroll på det den driver med. Noen vil si dette er dominante hunder, men det er absolutt ikke det. De er usikre og i panikk. Det er viktig at vi som hundeeiere forstår dette. Og det er ikke minst viktig at vi tar tak i det, fordi redde hunder kan til slutt bli så redde at de biter...Og særlig dersom eieren i tillegg prøver å straffe bort atferden. Jeg har selv blitt så skremt at jeg har slengt ut en arm for å slå - i ren refleks. Og et menneske med sterk fobi feks for slanger, vil bli rasende og aggressiv om noen slenger en slange mot dem. Det er ikke godt for noe.

Hvordan kan du vite om du har en reaktiv hund, eller en som bare er litt normalt opphisset? De aller fleste som har en reaktiv hund - forstår hva jeg snakker om her. De som aldri har hatt det, vil kanskje tenke at dette er bare tull og tøys. En normalt opphisset hund vil raskt "komme ut" av hendelsen. Den vil raskt klare å fokusere på noe annet, eieren vil kunne avlede den i situasjonen enten ved å rope på den, lokke med godbiter eller rett og slett å "ta den med seg". En normalt opphisset hund vil tåle en forstyrrelse, at noe uventet skjer - og går videre som om det ikke hadde skjedd. Noen sekunder etterpå.

En reaktiv hund har stresset og uroen i kroppen lenge. Den klarer ikke å lande. Den er vanskelig å få kontakt med under utfallet - og også i minuttene etterpå. En reaktiv hund kan være reaktiv ut fra både arv og miljø. Reaktive hunder har høgt stressnivå - nesten alltid. De er skvetne, tåler dårlig forandringer i miljøet eller rutiner, de bjeffer mye og intenst, de er årvåkne og "ligger alltid på vakt", i hvert fall alle andre steder enn hjemme. På tur kan man oppleve at de drar mye i båndet, de snuser og rusler lite, de er opptatt av alt som beveger seg, alt nytt som plutselig har dukket opp (søppelkasser, biler, blomster osv), de vet hvor katter har gjemt seg før og de stirrer på det de møter og de som kan finne på å gå bak... Fysisk så kan de pese mye, sikle mye, skumme rundt munnen (se bildet av Chantie), puste raskt og flakke mye med blikket. Noen hunder liker å bite i noe når de går, feks de plukker opp en pinne eller har med seg en leke på hele turen. De stopper opp for å klø seg og for å riste seg. Alt dette kan være tegn på at du har en reaktiv hund. Reaktive hunder kan ha problemer med maten (de kan spise veldig fort og mye, eller veldig lite...) og de har kanskje problemer med fordøyelsen. De sover dårlig og våkner for den minste lyd og bevegelse. De er litt sure og grinete, og lunta er superkort.

For å lettere forstå hvordan hunden har det, så kan du tenke på den uroen du selv har i kroppen i stressede perioder. Hvordan reagerer vi når det koker i topplokket? Hvordan er kvelden når jeg har dummet meg ut på jobb, eller fått kjeft av sjefen? Hvordan er søvnkvaliteten når jeg står foran at problem som jeg ikke forstår hvordan jeg skal klare å håndtere? Og matlysten? Hva med humøret og tålmodigheten? Kan vi bli uforklarlig sinte for en bagatell?

Hjelper det om ektefellen eller barna dine kjefter på deg i denne fasen? Nei.

Så hvordan skal vi hjelpe hundene våre som er reaktive?? Er det håp? Ja. Heldigvis så er det gode utsikter til bedring og et godt hundeliv dersom man tar grep - og begynner å jobbe med hunden og det den reagerer på. Men da kan den ikke kjeftes på eller tvinges, men den må mestre og hele tida føle seg trygg. Hvilke enkle grep man kan foreta - og hvilke treningsmetoder man bør velge, skal jeg komme tilbake til. Men det man kan gjøre umiddelbart er å unngå at hunden reagerer mer enn høyest nødvendig. Det betyr å unngå det som trigger atferden. Gi hunden nok og god søvn, nok og god, variert mat. Slutt å kjefte eller stille krav til hunden som den sliter med å mestre - og gjør ting både hunden og du trives med. Det er viktig å bygge opp igjen tilliten og forholdet mellom hund og eier. Det er viktig å sørge for at hunden er i fysisk balanse og at fordøyelse og pust fungerer fint. Klapp og kos mye med den, gi den trygghet og nærhet - og finn tilbake til gleden ved å ha hund.

La hunden utfolde seg med balanse, bevegelighet og mentalt - daglig!

De aller fleste går daglig tur med hunden sin, men husker du på å utfordre den med tanke på balanse, bevegelighet og mentalt? På alle daglige rusleturer bør man legge inn noen øvelser og hindringer. Og om hunden ikke tør eller mestrer med en gang, så prøv igjen neste gang. Bruk gjerne shaping (belønne hvert steg i riktig retning) for å få det til til slutt. Hunder vil utfordres og de vil belønnes når de mestrer. Husk at veien til målet består av mye tenking og det er dette som stimulerer til videre utforsking og læring! Mine hunder utfordres daglig. Noen ganger er oppgaven enkel, andre ganger mer krevende. Og man kan selvsagt ikke begynne på et nivå som er for krevende eller vanskelig for hunden. Da blir både den og du frustrert.

Balansering på stokker. Vi startet selvsagt på brede, tørre, med bark, lavtliggende stokker - og har jobbet oss til mer krevende stokker: smale, glatte stokker. 

Krabbe under stokker. Vi har øvd ganske mye på "over" og "under", så derfor bruker jeg kun kommando her.

Balansering

Balansering på planker

Stå på stubber. begynner med store stubber - mens Chantie nå kan stå på ganske små stubber. Videre kan de øve seg på å sitte på stubber. Snurre på stubber - og til og med ligge på stubber.

Gå over tømmerstokker (pass på at disse ligger trygt!)

Ligge i skråning. Kanskje ser det enkelt ut, men det er det nødvendigvis ikke. Kameravinkelen lyver litt her.

Sitte i skråning.

Vi leker oss også litt på lekeplasser når det er folketomt. Denne øvelsen her er ikke for hunder som er utrent med balansetrening. Men for Chantie er dette en god utfordring.

Uansett på hvilket balanse-nivå dere er, så husk at det ikke er lov å bli sur eller kjefte på hunden om den ikke mestrer. Dette skal være kun lek og moro - og mestring! Dette skal også være med på å styrke båndet mellom hund og eier, og det kan være nyttig å ha jobbet mye med dette for man kan komme opp i situasjoner hvor det er avgjørende at hunden har god balanse og vet hvor den setter sine fire bein. Det kan skje at dere på en skogstur må forsere en større bekk (på stokker eller steiner) hvor det er fint at hunden har lært seg å balansere rolig, slik at den ikke drar deg med ut i elva. Eller at den må gå på et underlag den syns er ubehagelig. Feks netting, glatt steingolv etc. Da kommer det godt med at man har trent på litt krevende situasjoner, for da kan også den nye utfordringen tas som trening. 

Lykke til!

Ukeskurs og treningsmetoder - vær kritisk!

Sommeren er i gang - og flere hundeskoler arrangerer ukeskurs eller helgekurs. Sommeren er en fin tid for mange hundeeiere å bruke de ekstra timene til hundetrening som man kanskje ikke rekker i en travel hverdag. Mange steder kan hele familien delta på ukeskursene, og det blir en fin ferie også. Sammen med andre hundefolk. Eller bare sammen med andre som ønsker å få litt bedre svung på hundeholdet sitt. Jeg har selv deltatt på slike ukeskurs - og skal avgårde i år i igjen. I forkant av dette så sjekker jeg selvsagt hvilke tilbud som fins. Hvor i landet det er - pris, fasiliteter og selvsagt også hvordan hundeskolene framstiller sine kurs.


Og det er her det begynner å bli komplisert. For flere hundeskoler har litt dårlig informasjon på sine nettsider om hvordan selve treningen foregår. Alle vektlegger selvsagt at resultatet gir en "lydig" hund, men ikke alle er tydelige på veien dit. Det kan være lurt å be om å få vite hvilke treningsmetoder man bruker og hvilket utstyr som kreves for å delta på kurs.

Det viser seg nemlig at når det kommer til utstyr - så krever flere hundeskoler bruk av dressurlenke - dvs strupehalsbånd. Også kalt retrieverkobbel. Og det er her jeg må si at jeg blir veldig forundret. Alle instruktører jeg har sett som krever dette vektlegger at ved riktig bruk av strupehalsbåndet - så er det ikke skadelig for hunden. Noen sier at man ikke får lov å bruke den annet enn i treningssituasjoner og med god opplæring. Og for at man skal få denne riktige og gode opplæringa - så kreves det at man bruker det på kursene.

En strupelenke har ETT formål: å klemme rundt hundens hals slik at den strupes. Og jeg kan ikke forstå noe annet enn at dette er for å påføre hunden ubehag. Ingen levende vesner tror jeg syns det er behagelig eller gøy å bli klemt rundt halsen...Dersom formålet med strupehalsbåndet IKKE er å kvele hunden - så burde man like godt kunne bruke en sele eller et vanlig halsbånd som ikke snurper seg sammen når hunden drar - eller eieren drar.

Jeg har fortsatt til gode å høre ett eneste argument som tilsier at strupehalsbånd har en annen funksjon enn å påføre smerte og ubehag.

Selvsagt sier instruktørene (og hundeeiere som sverger til strupehalsbånd) at en dressert hund drar jo ikke - ergo så blir den heller ikke strupt. Og det er jeg jo enig i - poenget er jo at disse instruktørene/hundeeierne allikevel må bruke strupelenke - de har tydeligvis ingen bedre metoder for å styre hunden sin.

Og hvilken følelse får hunden når den trenes ved bruk av strupelenke? Blir motivasjonen lystbetinget - eller fryktbasert? Hvorfor i all verden ønsker vi å dressere/samarbeide med hundene våre ved hjelp av fryktbaserte metoder? Det er jo selvsagt frykten for å bli strupt/kvalt som er motivasjonen til eieren her..

Dessuten så sier Mattilsynet at det er forbudt å utøve vold mot dyr (Dyrevelferdsloven §14). De utdyper: "Å bite, sparke eller slå hunden, strupe hunden (klemme sammen luftrøret) og å løfte hunden etter hodet, beinet, halen, ørene, skinnet, pelsen eller halsbåndet blir av Mattilsynet vurdert som vold. Andre handlinger som medfører smerte eller fare for skade på hunden kan også etter omstendighetene vurderes som vold, for eksempel harde rykk i halsbåndet, å klype eller dra hunden i nakkeskinnet eller ørene, tråkke hunden på potene med mer." Så dersom du mangler argumenter for å motstå bruk av strupehalsbånd - så henvis til dette. Hundeskoler som krever bruk av strupehalsbånd driver altså i strid med Dyrevelferdsloven.

Så hvis du skal på sommerkurs med hunden, sjekk hvilke metoder hundeskolen bruker. Jeg vil heller gå på kurs hos instruktører som har andre verktøy i verktøykassa si for å få til en "lydig" hund, enn kun ved bruk av kvelning og frykt.