Om å ville hverandre vel

I helga spurte ei venninne meg om hvordan jeg takler og tåler kritikk og motstand som leder. Hvordan håndterer jeg at mine ansatte, eller min leder, er dypt uenig med meg - og hvordan løser jeg eventuelt floken som oppstår?
Jeg må innrømme at jeg tenkte en del før jeg svarte - og jeg har tenkt enda mer i ettertid.
Mitt umiddelbare svar var at jeg er glad i mennesker, er nysgjerrig på menneskers ulikhet og at jobben min som leder i all hovedsak er å gjøre alle rundt meg gode. Det gjør jeg først og fremst ved å finne ut hva de er gode på og la de få utvikle det. Og det er lettere for meg å rose og heie på alt de mestrer, enn å fokusere mye på det de ikke er så flinke til, det de ikke liker eller det de rett og slett ikke får til. For alle mennesker er gode til mye!

Da jeg hadde barn i grunnskolealder tenkte jeg mye på dette. Jeg tenkte på alle de barna som strevde med å lese, og nettopp derfor fikk ekstra mye leselekse. Eller de barna som strevde med matte og derfor måtte gjøre ekstra mange matteoppgaver. Syntes disse elevene det var gøy å jobbe ekstra mye med disse fagene som de allerede hadde lav mestringsfølelse med? Jeg har tenkt mye på det at grunnskolen har fjernet de praktiske og kreative fagene. For det er faktisk veldig mange mennesker som er gode i musikk, matlaging, tegning, snekring - i det å kreere, smake, prøve seg fram. Og kanskje ikke like gode i grammatikk eller geometri...

Alle mennesker har mye å bidra med i et fellesskap, på en arbeidsplass, i en forening, i en familie. Enten det er å gjøre små eller store ting, rutinepregede arbeidsoppgaver eller å finne opp kruttet selv. Noen liker detaljene, mens andre bare snakker i store vendinger. Noen liker å arbeide aleine, mens andre liker å jobbe sammen med andre. Noen elsker å snakke mens de tenker og formidle alt de føler, mens noen tenker "saktere",  er grundige, eller liker å ha funnet fram til hva de selv mener før de deler det med andre. Noen er grundige i sine analyser og tenker på konsekvenser, mens andre hopper bukk over alt som kan gå galt.

Som leder i over 20 år - for flere ansattgrupper, så er det klart at jeg har vært borti mange konflikter, både som megler, men også som part - og jeg har fått krass kritikk og direkte kjeft. Jeg har mange ganger analysert og tenkt på hva som egentlig skjedde nå. Noen ganger har jeg virkelig fortjent å bli korrigert eller motsagt, andre ganger har andre kommet på andre tanker etterhvert. Men det jeg alltid spør meg i en slik situasjon er:
-Hva kan jeg gjøre nå for at den andre skal forstå at jeg vil han/henne vel? For i enhver konflikt så dukker det opp noen negative tanker og følelser, og disse bør man ikke dyrke for lenge. For det trollet man mater, det vokser.

FORDI: om man vil hverandre vel - helt oppriktig! - så går man inn i situasjonen på en helt annen måte enn om man skal "ta" den andre. Eller om man skal "vinne" situasjonen. Hvis man vil den andre vel, så ser man konflikten med den andres briller. Og jeg kan lettere forstå hvordan jeg selv kan virke på andre.

Som leder (og menneske) er jeg glad i alle mine ansatte - uansett hva de kan eller ikke kan, uansett hva de gjør eller ikke gjør. Noen syns jeg at jeg blir raskt kjent med og forstår hvordan de "virker", mens andre kan jeg bruke lang tid på å finne ut av. Ofte så tråkker man feil i starten. Jeg pleier å si at som ny leder på en arbeidsplass, så smeller det alltid en gang når man har jobbet i ca 4-6 mnd. Dette fordi ansattgruppa har ulike og alltid litt feil forventninger til sjefen - og sjefen har feiltolket flere av de ansatte. Etter 3-6 mnd så har liksom forelskelsen i forholdet gitt seg, og skuffelsen og ulikhetene dukker opp. Men om man også i denne perioden husker å ville hverandre vel, tolker hverandre i beste mening og er åpne om misforståelser og brutte forventninger - så går det greit. For det eneste man kan bli skuffet over er at ens egne forventninger ikke er innfridd...

Så hva har dette på en hundeblogg å gjøre? Ganske mye, egentlig. Men det kunne også vært skrevet på en hvilken som helst blogg som omhandler mer enn ett levende individ. For jeg har akkurat den samme grunnholdningen til familien min, vennene mine, dyra mine, kollegene mine - som jeg har til alle mennesker rundt meg. Jeg vil dem vel. Jeg vil at hundene mine skal ha det bra, være mest mulig fylt av positive, glade følelser - og da må min kommunikasjon med dem også være positiv. Jeg må bygge opp under det de er gode på, det de mestrer og gi de en tilværelse som de elsker! Og de må vite at jeg aldri setter dem i situasjoner de ikke takler. Akkurat som de jeg skal lede på jobben.

Jeg bruker mye av min leder- og kommunikasjonskompetanse i hundetreningen, og jeg bruker ganske så mye hundepsykologi på menneskene rundt meg.

💚Man kommer nemlig langt i alle relasjoner når man vil hverandre vel!💚

Tau + Flasker = Mye moro

Man trenger ikke kjøpe dyre hundeleker i butikken! Det enkle er ofte det beste. Har du litt tjukt tau, noen tomme plastflasker, saks og litt tørrfôr - så kommer du langt. Vask flaskene godt. Særlig om det har vært såpe i dem eller noe annet usunt. Klipp hull i flaskene slik at de kan henges på tauet. Eller tre tauet gjennom håndtak på plastflaskene. Finn to faste punkter i huset som er stødige: Seksjonsdeler, tunge bord/benker, dørhåndtak eller lignende. Knyt fast ene tauenden i noe fast, tre på flaskene. Flere jo bedre! Og fest den andre tauenden. Putt godbiter, tørrfôr og/eller noe annet i flaskene - og slipp hunden til. Du kan fort ha underholdning en god stund nå.

Hundene mine er godt vant til denne typen aktivitet. Andre hunder kan streve mer. Sørg for at hunden får godis FØR den blir altfor frustrert eller gir opp. Men mange kan fint holde på 15-20 minutter.

Lek motvirker depresjon og stress hos hunder

Hunders hjerne er strukturelt lik menneskehjernen. Hundens nervesystem fungerer helt likt vårt. Et menneske som er deprimert eller veldig stresset har kjemiske og hormonelle endringer i hjernen, og ettersom menneskehjernen og hundehjernen er tilnærmet like funksjonelt, så er dette også likt.
At enkelte hunder er nervøse, bekymrede eller stressa begynner nå å bli allment akseptert. Heldigvis. Men at de kan bli deprimerte tenker vi kanskje ikke på?
Hunders reaksjon ved vedvarende stress eller depresjon er som hos mennesker: dårlig søvnkvalitet, indre uro, dårlig matlyst, tap av vekt, behov for mer søvn, irritabilitet, økt ømfintlighet for lyd/lys, dårlig immunforsvar og ikke minst tap av initiativ og glede.
Hvilke av disse symptomene fanger vi som eiere opp? Legger du merke til om hunden din sover 19 timer daglig, istedenfor 14? Om den bruker litt lengre tid på å spise? At den har mistet glupskheten den hadde som valp? At den har sluttet å leke? Sluttet å være nysgjerrig? At den er mer grinete mot andre?
Jeg har flere gode venner som sliter med depresjon i perioder, og ikke alle "lar det vises" heller. Til tross for at de er mennesker og kan fortelle oss hvordan de har det.
Hunden vår kan ikke det engang!

Stressreaksjoner kommer i mange ulike "former". Vi kan kjenne på stress i forkant av en konkurranse eller opptreden. Da er det fint med stress fordi vi blir mer skjerpet, og kroppen vår er veldig oppmerksom og konsentrert. Dette kaller vi positivt stress, og går relativt raskt over når den utløsende situasjonen er over. Så har vi det stresset vi kjenner når vi blir skremt eller veldig overrasket. For eksempel når en bil kommer litt over i din kjørebane og du lurer på om det blir kræsj eller ikke. Dette er også stress som gjør oss skjerpet og setter kroppen i alarmberedskap. Også her går det ganske fort over etterpå, selv om man kan ha litt hjertebank en stund når man tenker tilbake... Til slutt har vi stresset som varer over tid. Det stresset som er skadelig for både folk og dyr. Følelsen man kjenner på når man utsettes for noe over lang, lang tid - og ikke ser noe lys i tunnelen. Feks krav som stilles til deg i arbeidslivet som du ikke kan innfri, når man bor sammen med noen som er voldelig, når man har vært i krig eller levd på flukt over tid. Det som kjennetegner dette negative stresset er at kroppen produserer cortisol - og er i alarmberedskap over tid. Og dette er en stor påkjenning for kroppen.

Allerede på slutten av 1980-tallet oppdaget Nicholas Dodman ved Tufts universitet at hunder kunne være deprimerte, ettersom de hadde de samme symptomene som deprimerte mennesker. De ga hunden antidepressiva, og det virket! Og etter dette har det blitt ganske så vanlig i noen land å gi hundene antidepressiva ved behov. Problemet har vært at det var vanskelig å "måle" om de var deprimerte/stressede.

Hundens cortisol-nivået henger altså sammen med hundens psykiske helse. Det kan måles både i hundens blod, med en vattpinne på innsiden av munnen eller helt nylig oppdaget: i hundens pels.

Lina Roth ved Universitetet i Linköping ønsket å sjekke om hundens stressnivå - over tid - hang sammen med dens livsstil og aktivitetsnivå. 59 schäferhunder deltok i forsøket, og det var både familiehunder, arbeidshunder og konkurrerende hunder med. Tre ganger i løpet av året ble det samlet inn pelsprøver: i januar, mai og september. Pelsen har nemlig den egenskapen at det lagrer kroppens cortisolnivå, så det er mulig å se om hunden har hatt stressperioder eller rolige perioder. Samtidig fylte eierne ut et skjema for å gi nøye opplysninger om hundens personlighet, deres typiske oppførsel og hundens normale livsstil.

Det kom flere interessante funn ut av denne undersøkelsen, blant annet at hunder som hadde mye positiv samhandling med eieren sin hadde mye mindre sjanse for å oppleve kronisk stress. Hunder som hadde eiere som var enig i utsagnet om at "formålet med å ha hund er bare å ha en god venn" hadde lavere cortisolnivå enn de andre hundene. Et lavt cortisolnivå ble funnet hos hunder som hadde eiere som ofte lekte med dem. Og hos hunder hvor eierne brukte godbiter og leker som belønning i treningssituasjoner. Undersøkelsen viste at hunder som lekte mye med eierne sine er mindre utsatt for negativt stress. Ellers så viste undersøkelsen at

Konklusjonen var altså at hunder som ble lekt med, og ble belønnet/trent med godbiter og leking, hadde et vedvarende lavere stressnivå - og altså mindre sjanse for å bli stresset eller deprimert. Kort sagt vil disse hundene være lykkeligere og i bedre psykisk form.

Så lek med hunden din - hver dag. For hundens psykiske helse!