Hundens marerittuke

Hunder liker å være sammen med familien sin og gjøre de vante tingene. Uka som snart står foran oss er for mange hunder den verste i året. En ting er alle hundene (og andre dyr og mennesker!) som er redd for raketter: smell og lysglimt som mange steder kommer brått og uventet gjennom hele romjula. Men også alt det uvante og stressende som skjer i tilknytning til jula:

- eiere som stresser og er fulle av adrenalin og kortisol 

- eiere som er sinte og irritable fordi de ikke er klare til jul / eller ikke takler familien sin for tett på over tid

- eiere som endrer atferd fordi de drikker alkohol

- eiere som pga familieselskap ikke har tid nok til de vanlige rutinene som snuseturer, trening eller skogsturer

- fjerne slektninger og venner som plutselig invaderer hjemmet og blir altfor lenge (kanskje flere dager!)

- timevis alene hjemme på uvante tider fordi eierne er i selskap eller på julearrangementer

- folk med allergi mot hunder (eller bare frykt for hunder) som gjør at hunden stenges unna over lengre tid

De fleste hunder liker rutiner, og at dagene er litt forutsigbare. Noen hunder tåler dårlig store endringer og kan fort finne på å måtte roe seg selv ned når verden oppleves kaotisk. Hundens måter å håndtere eget stress på er å tygge på ting (feks sofahjørner, sko, gulvtepper i mangel av egne tyggeting), bli "hyper" og "ulydig" eller helt apatisk. Mange hunder klarer ikke å slappe av med kroppen full av stress og eiere kan da tenke at den trenger en skikkelig løperunde for å få det ut. Det er sjelden lurt. En hund som er full av stress vil bare forsterke reaksjonene ved å herje enda mer og da kan det fort gå i ball.

Min erfaring, med en hund som altfor fort blir altfor stressa, er at det er viktig å holde på rutinene så godt det lar seg gjøre. Det er også viktig å gi Chantie en ordentlig luftetur i god tid før hun skal være alene eller utsettes for noe uvant. Men denne lufteturen skal ikke være fylt av fart og spenning - den bør være rolig og inneholde store mengder av spennende snusing, hjernetrim (oppgaveløsing) og gjerne også balansetrening. Grunnen til at turen/treninga bør gjøres i god tid før vi feks skal dra fra henne, er at hun må få mulighet til å roe seg helt ned hjemme sammen med oss først. Å forlate en hund som er litt full av futt og fart - og tro at den da vil gå og legge seg er ikke nødvendigvis riktig. Er den full av adrenalin og blir forlatt, så trenger den gjerne å ta det ut ved å tygge på noe før den finner roen.

Sett av nok tid til å få gjort de vante rutinene med hunden din i jula. Og det er også en fin tid til å få trent inn noen nye triks eller rutiner. Husk at hunden bruker masse hjernekapasitet på å forstå hva du vil den skal gjøre - så selv om den ikke "lærer med en gang" så har den stort utbytte av å være sammen med deg - og å forsøke å forstå hva du vil den skal gjøre. Hunden din har hatt en ok arbeidsøkt dersom du trener mentalt med den 5-8 minutter et par ganger om dagen - og DET har vi alle tid til - også i jula.

Chantie og jeg ønsker dere alle en riktig god jul!

<a href="http://blogglisten.no/blogg/chantiestrener.blogspot.no/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=2918" />

Den fantastiske luktesansen

Alle vet at hunder har en fantastisk luktesans. Hunden nese er slik at den kan både puste og ta inn duftinntrykk samtidig. Og vi vet jo at alle hunderaser kan følge gamle spor eller søke opp diverse "godbiter" de finner ute på tur. Hunden opplever verden og omgivelsene gjennom luktesansen. De lukter alt som har passert og alt som kommer - og de lukter hvor vi har vært og feks hva vi har spist eller hvem vi har vært sammen med. For å lære mer om dette så ta en titt på denne filmsnutten som beskriver det på en veldig god måte. Det er psykologen Alexandra Horowitz som forklarer hvordan hundens duftapparat fungerer.

Nyere forskning viser at en av årsakene til at hunden vet når du kommer hjem fra jobb - dersom dette er på et ganske fast tidspunkt daglig - er at lukta etter eieren har sunket til et visst nivå. Så lenge vi er hjemme så "stinker vi ganske kraftig", mens etterhvert som timene går og vi er på jobb  - så minker lukta etter oss i huset. Hunden har så lært at når dette nivået er passe lavt, så kommer vi hjem igjen. Og nettopp fordi dette er så tydelig for hunden, så vet den også nøyaktig når den skal begynne å vente på eieren!

Chantie er godt vant til våre hverdagsrutiner. Vi forlater alle huset på ca samme tidspunkt, og i forkant av dette så er det jo faste rutiner: ut og tisse, frokost, tannpuss på menneskene - og på dette tidspunktet går alltid Chantie og legger seg. Hun går som regel i sofaen i stua eller på soverommet til Benjamin. Og hun blir alltid liggende mens vi ordner oss for å dra. Før vi drar er vi alltid borte og gir en godbit og koser litt - og sier at "du må være hjemme" - eller noe liknende. Og Chantie blir bare liggende - fordi hun vet at nå drar vi. Og trolig blir borte en stund.

Men i dag fikk vi testet dette duftapparatet hennes. Etter jobb skulle jeg i dag opp til foreldrene mine og klippe dem (jeg har gått frisør GK for maaange år sida, og klipper fortsatt familien), og for å være sikker  på at jeg ikke skulle glemme klippesakene så tenkte jeg det var lurt å ta de med i bilen. Klippesakene har jeg i ei veske som står på vaskerommet. Chantie lå på dette tidspunktet i sofaen i stua - helt avslappet og rolig. Men da jeg hadde hentet klippeveska og gått i gangen med den, så sto hun plutselig i gangen og var klar til å dra. Logrende og lykkelig. Hun hadde luktet veska (på 7 meters avstand) og koplet den til at da skal vi til foreldra mine. Chantie er alltid med når jeg drar dit, og også de gangene jeg skal klippe dem. Hun koplet derfor lukta av klippeveska til besøk hos foreldra mine. Jeg skjønte jo umiddelbart "tabben", og bar veska tilbake på kjøkkenet. Jeg forsto jo at jeg ikke kunne ta den med i bilen og sette Chantie igjen hjemme.,, Så når veska var plassert på kjøkkenbordet, så kunne Chantie gå og legge seg igjen. Og heller se fram til besøket i kveld.

Moralen i historien er at dersom jeg ikke hadde visst så mye om verken hundens luktesans eller innlæring, så hadde jeg trolig ikke forstått at det var jeg som hadde gitt henne denne forhåpningen. Jeg hadde kanskje heller "kjeftet litt" fordi hun plutselig begynte å mase for å bli med - til tross for at hun jo vet at vi drar fra henne på jobb og skole til samme tid nesten daglig....

Knurring - en del av hundens språk

De fleste av oss har lært at en hund som knurrer er sint - eller redd. Vi har lært at knurring er ensbetydende med "hold deg unna!" Vi har også lært at en logrende hund er en glad hund. Og vi tror at en hund som utad forholder seg stille og rolig er tilfreds og fornøyd.
Alt dette kan være feil!
Hunders språk er like komplisert som menneskers språk, og for oss mennesker er hundens språk vanskelig fordi vi er verbale - og de er i stor grad nonverbale. Vi mennesker er vant til å kunne si at vi er glade, lei oss, sinte eller redde, mens alle disse følelsene hos hunder kommer til uttrykk gjennom kroppsspråk eller "lyder" som vi ikke er like flinke til å tolke.

Dersom vi skal forstå hunden så må vi øve oss på å "lese" alle signaler den sender ut samlet. Det er ikke nok å si at en logrende hund er glad. Den kan like gjerne være stresset. Man kan ikke si at en hund som knurrer er sint, den kan like gjerne være i lekemodus. For å få større innsikt så må man konsentrere seg om å først forstå sin egen hund, for deretter å se om andre hunder har de samme signalene. Hunder kommuniserer med hele kroppen: med kroppsstilling, ører, øyne, hale, lyder og bevegelse. Bøker og filmer som Turid Rugaas står bak, omhandler veldig mye av disse signalene.

Selv så har jeg en hund som gjerne knurrer i tide og "utide". Chantie knurrer når hun blir veldig ivrig, hun knurrer under lek med oss - og i lek alene. Noen ganger når vi møter noen på gata og hun blir ivrig så kan hun både bjeffe og knurre - noe som selvsagt resulterer i at de vi møter tror jeg har en sint hund. Noe hun ikke er - og i hvert fall ikke i en slik møtesituasjon! Det er bare som om hun blir så ivrig, oppjaget og nysgjerrig at hun bruker alle de lydene hun kan komme på. Dersom jeg kjenner de vi møter som hun bjeffer og knurrer mot, så sier jeg som sant er at hun blir litt oppjaget og ivrig, men samtidig litt skeptisk - og da blir hun sånn. Hvis vedkommende vi møter bare overser henne og snakker og ser på meg, så kan vi komme rolig borttil, og så er alt bra i løpet av noen sekunder. Og Chantie kan istedenfor å bjeffe og knurre komme til å sleike og signalisere med hele seg at hun er bare snill og grei og glad.

Selvsagt skal man ha stor respekt for at de fleste hunder knurrer fordi de føler seg truet opp i en ubehagelig situasjon. Dette kan være når de har stjålet noe som du forsøker å få tilbake (knurr = "hold deg unna det jeg har tatt, det er mitt nå!"), når den møter en annen hund den ikke har noe god kjemi med (knurr = "gå vekk, jeg liker deg ikke") eller når hunden utsettes for noe den misliker sterkt eller er redd for feks blir undersøkt av veterinær eller klippet (knurr = "Dette liker jeg ikke, slutt med det!!").  Knurring er som regel et ganske sterkt virkemiddel fra hundens side, og som krever at vi forstår alvoret i situasjonen for hunden. Man skal aldri utsette hunden for situasjoner der den føler seg så misstilpass - uten at det er helt nødvendig.

Og samtidig så må man ikke la kunnskapen om at knurring er det samme som at den snart biter - få bli den eneste sannhet.

Jeg legger ved en filmsnutt som viser Chantie på isen mens hun leker og knurrer - og har det helt topp!