Møte-trening på ukjent sted

Det er ingen hemmelighet at Chantie ikke er en kløpper på å gå pent på tur. Hun er altfor oppvakt og nysgjerrig! Hun er en flittig bruker av luktesansen sin, og som de fleste hundeeiere vet så fungerer ingen andre sanser når lukteorganet brukes maksimalt. Chantie elsker å komme på nye steder hvor det lukter helt andre hunder og mennesker, mens jeg ikke alltid er like komfortabel med det. Så derfor må JEG øve ;) På nye steder bruker Chantie som regel 5 minutter på å ta inn "alt" og disse første minuttene er hun stressa, vimsete og vanskelig å få kontakt med. Og jeg leser det jo også ut fra hennes kroppsspråk for hun rister seg og må også kanskje klø seg en gang eller to. Dette er tydelige stress-symptomer som viser at det blir rett og slett litt mye for henne. Men etter at disse første minuttene er unnagjort så lander hun liksom. Og da kan vi begynne å bevege oss på tur.

I dag tenkte vi å øve på passering og da trenger vi et sted med passe dose fremmede folk og noen hunder. Vi dro derfor til Kongsvinger for å gå langs Strandpromenaden. Lommene mine var som vanlig fylt opp med både tørre lever-godbiter og litt bløtere fiskepudding-biter. Leverbitene fungerer fint som helt grei belønning når hun ikke tar helt av, mens fiskepudding må til når det blir skikkelig vanskelig. Feks når vi møter hunder. Chantie er veldig glad i alle hunder vi har møtt hittils, og har nesten alltid fått lov å hilse også. Dermed har jeg en hund som blir glad når vi ser hunder på avstand og som girer seg opp fram til møtepunktet fordi hun regner med å få hilse. For meg har det vært viktig å la Chantie få hilse på flest mulig hunder, nettopp for at hun skal få utvikle språket sitt - samtidig som hun skal bli god på tolke alle andre hunder. Jeg vil ha en hund som jeg ikke er redd skal provosere andre hunder med usikker oppførsel (de som aldri får hilse blir ofte usikre i møte med andre hunder), og jeg vil at hun selv skal kunne håndtere de fleste hunder hun kan komme til å treffe de gangene hun er løs.
Men jeg har også erfart at en del av de små hunderasene ikke "liker" Chantie så godt ved første øyekast. Dette er kanskje fordi hun er stor og fordi hun er svart. Jeg har hørt en teori om at svarte hunder er litt vanskeligere å "lese" for andre hunder. En del små hunder begynner derfor å bjeffe mot oss på lang avstand og da bjeffer Chantie tilbake. Derfor trengte vi fiskepudding i dag - for å passere disse små hundene som vi møtte uten for mye tullball.

Og jammen må jeg si det var hyggelig å gå langs Strandpromenaden på Kongsvinger. Tror aldri jeg har snakket med så mange, hyggelige hundefolk før - i løpet av en helt vanlig spasertur på halvannen time. Chantie har fått hilse på flere hunder og noen fikk hun også lekt med. Det å møte gående folk uten hunder gikk også strålende, bare en syklist i full fart ble litt skummel.

Selve møtetreninga foregikk som føler: Chantie får lov å lukte og vimse og kose seg når ingen er i nærheten. Når vi så ser at noen kommer imot så ber jeg henne om å "gå pent" og jeg har relativt kort bånd i tilfelle hun gjør utfall. Det ER noen folk hun reagerer kraftig på uten at jeg helt har klart å se fellesnevneren, så derfor tar jeg ingen sjanser. Når vi møter noen så er Chantie sjelden avslappet, men har fullt fokus på de vi møter. Jeg må derfor fore på med godbiter i god tid - slik at jeg ikke "mister" henne. Når en hund ikke tar imot godbit - så er løpet kjørt, da er den for fiksert på faren som truer og det er bare å komme seg fortest mulig ut av situasjonen. Men dersom jeg klarer å fore på med godbiter i god nok tid og passe ofte, så vil hun ikke bli for fiksert på de vi møter. Målet mitt er at hun etterhvert skal forbinde alle folk vi møter med godbit - altså at det er fint å møte folk for da vanker det godbit. Etterhvert som hun fikk ned stressnivået i dag, så ble godbitene litt sjeldnere og belønningen rett etter passeringen ekstra stor - kombinert med masse ros og kos. Chantie og jeg har trent slik i tre år, så ting tar tid - men resultatene kommer heldigvis. Årsaken til at vi drar til Kongsvinger er at det er for vanskelig å øve i Våler der vi kjenner de fleste vi møter. Det blir liksom ikke noe greie på det. Samtidig så må vi trene fordi Chantie syns det er litt skummelt med folk uten hund. Alle som har med seg hund derimot syns hun er kjempekoselig å hilse på. Og jeg er jo litt enig med henne - folk som ikke liker hund KAN være skumle ;)

Turen gikk veldig bra - og det gjorde godt for selvtilliten til Chantie, men kanskje mest for meg. Hun ER en flott hund!

På Tråstad skanse

Turen er over og Chantie demonstrerer at hun ikke vil hjem....

Hundens marerittuke

Hunder liker å være sammen med familien sin og gjøre de vante tingene. Uka som snart står foran oss er for mange hunder den verste i året. En ting er alle hundene (og andre dyr og mennesker!) som er redd for raketter: smell og lysglimt som mange steder kommer brått og uventet gjennom hele romjula. Men også alt det uvante og stressende som skjer i tilknytning til jula:

- eiere som stresser og er fulle av adrenalin og kortisol 

- eiere som er sinte og irritable fordi de ikke er klare til jul / eller ikke takler familien sin for tett på over tid

- eiere som endrer atferd fordi de drikker alkohol

- eiere som pga familieselskap ikke har tid nok til de vanlige rutinene som snuseturer, trening eller skogsturer

- fjerne slektninger og venner som plutselig invaderer hjemmet og blir altfor lenge (kanskje flere dager!)

- timevis alene hjemme på uvante tider fordi eierne er i selskap eller på julearrangementer

- folk med allergi mot hunder (eller bare frykt for hunder) som gjør at hunden stenges unna over lengre tid

De fleste hunder liker rutiner, og at dagene er litt forutsigbare. Noen hunder tåler dårlig store endringer og kan fort finne på å måtte roe seg selv ned når verden oppleves kaotisk. Hundens måter å håndtere eget stress på er å tygge på ting (feks sofahjørner, sko, gulvtepper i mangel av egne tyggeting), bli "hyper" og "ulydig" eller helt apatisk. Mange hunder klarer ikke å slappe av med kroppen full av stress og eiere kan da tenke at den trenger en skikkelig løperunde for å få det ut. Det er sjelden lurt. En hund som er full av stress vil bare forsterke reaksjonene ved å herje enda mer og da kan det fort gå i ball.

Min erfaring, med en hund som altfor fort blir altfor stressa, er at det er viktig å holde på rutinene så godt det lar seg gjøre. Det er også viktig å gi Chantie en ordentlig luftetur i god tid før hun skal være alene eller utsettes for noe uvant. Men denne lufteturen skal ikke være fylt av fart og spenning - den bør være rolig og inneholde store mengder av spennende snusing, hjernetrim (oppgaveløsing) og gjerne også balansetrening. Grunnen til at turen/treninga bør gjøres i god tid før vi feks skal dra fra henne, er at hun må få mulighet til å roe seg helt ned hjemme sammen med oss først. Å forlate en hund som er litt full av futt og fart - og tro at den da vil gå og legge seg er ikke nødvendigvis riktig. Er den full av adrenalin og blir forlatt, så trenger den gjerne å ta det ut ved å tygge på noe før den finner roen.

Sett av nok tid til å få gjort de vante rutinene med hunden din i jula. Og det er også en fin tid til å få trent inn noen nye triks eller rutiner. Husk at hunden bruker masse hjernekapasitet på å forstå hva du vil den skal gjøre - så selv om den ikke "lærer med en gang" så har den stort utbytte av å være sammen med deg - og å forsøke å forstå hva du vil den skal gjøre. Hunden din har hatt en ok arbeidsøkt dersom du trener mentalt med den 5-8 minutter et par ganger om dagen - og DET har vi alle tid til - også i jula.

Chantie og jeg ønsker dere alle en riktig god jul!

<a href="http://blogglisten.no/blogg/chantiestrener.blogspot.no/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=2918" />

Den fantastiske luktesansen

Alle vet at hunder har en fantastisk luktesans. Hunden nese er slik at den kan både puste og ta inn duftinntrykk samtidig. Og vi vet jo at alle hunderaser kan følge gamle spor eller søke opp diverse "godbiter" de finner ute på tur. Hunden opplever verden og omgivelsene gjennom luktesansen. De lukter alt som har passert og alt som kommer - og de lukter hvor vi har vært og feks hva vi har spist eller hvem vi har vært sammen med. For å lære mer om dette så ta en titt på denne filmsnutten som beskriver det på en veldig god måte. Det er psykologen Alexandra Horowitz som forklarer hvordan hundens duftapparat fungerer.

Nyere forskning viser at en av årsakene til at hunden vet når du kommer hjem fra jobb - dersom dette er på et ganske fast tidspunkt daglig - er at lukta etter eieren har sunket til et visst nivå. Så lenge vi er hjemme så "stinker vi ganske kraftig", mens etterhvert som timene går og vi er på jobb  - så minker lukta etter oss i huset. Hunden har så lært at når dette nivået er passe lavt, så kommer vi hjem igjen. Og nettopp fordi dette er så tydelig for hunden, så vet den også nøyaktig når den skal begynne å vente på eieren!

Chantie er godt vant til våre hverdagsrutiner. Vi forlater alle huset på ca samme tidspunkt, og i forkant av dette så er det jo faste rutiner: ut og tisse, frokost, tannpuss på menneskene - og på dette tidspunktet går alltid Chantie og legger seg. Hun går som regel i sofaen i stua eller på soverommet til Benjamin. Og hun blir alltid liggende mens vi ordner oss for å dra. Før vi drar er vi alltid borte og gir en godbit og koser litt - og sier at "du må være hjemme" - eller noe liknende. Og Chantie blir bare liggende - fordi hun vet at nå drar vi. Og trolig blir borte en stund.

Men i dag fikk vi testet dette duftapparatet hennes. Etter jobb skulle jeg i dag opp til foreldrene mine og klippe dem (jeg har gått frisør GK for maaange år sida, og klipper fortsatt familien), og for å være sikker  på at jeg ikke skulle glemme klippesakene så tenkte jeg det var lurt å ta de med i bilen. Klippesakene har jeg i ei veske som står på vaskerommet. Chantie lå på dette tidspunktet i sofaen i stua - helt avslappet og rolig. Men da jeg hadde hentet klippeveska og gått i gangen med den, så sto hun plutselig i gangen og var klar til å dra. Logrende og lykkelig. Hun hadde luktet veska (på 7 meters avstand) og koplet den til at da skal vi til foreldra mine. Chantie er alltid med når jeg drar dit, og også de gangene jeg skal klippe dem. Hun koplet derfor lukta av klippeveska til besøk hos foreldra mine. Jeg skjønte jo umiddelbart "tabben", og bar veska tilbake på kjøkkenet. Jeg forsto jo at jeg ikke kunne ta den med i bilen og sette Chantie igjen hjemme.,, Så når veska var plassert på kjøkkenbordet, så kunne Chantie gå og legge seg igjen. Og heller se fram til besøket i kveld.

Moralen i historien er at dersom jeg ikke hadde visst så mye om verken hundens luktesans eller innlæring, så hadde jeg trolig ikke forstått at det var jeg som hadde gitt henne denne forhåpningen. Jeg hadde kanskje heller "kjeftet litt" fordi hun plutselig begynte å mase for å bli med - til tross for at hun jo vet at vi drar fra henne på jobb og skole til samme tid nesten daglig....