En hund er ikke bare en hund....

Hunder er forskjellige - som vi mennesker er forskjellige. Noen er vimsete, mens andre er mer målrettet. Noen er rolige, andre er aktive. Noen er forsiktige, andre er nysgjerrige. Noen er avlet fram med helt spesielle arbeidsoppgaver i tankene, men andre ikke er det. Og uansett så fins det selvsagt store individuelle variasjoner. Noen skaffer seg en renraset jakthund - og så viser det seg at den ikke er interessert i jakt eller feks er skuddredd. Andre går til anskaffelse av en "rolig familiehund" og ender opp med en aktiv hund som har altfor mye "indre energi" som må ut. Selv så skaffet jeg meg første gang en golden retriever fordi den skulle være en rolig familiehund som ikke så lett ble stresset eller kavet seg opp - og den kunne brukes på turer både til kløv og trekking. Susie var en aldelse rolig og fin hund, men dessverre hadde hun HD noe som gjorde at hun ikke kunne trekke eller bære. I tillegg var hun litt pysete som gjorde at mye ble skummelt for henne: høgder (fjellturer!), smell (bare å oppleve klapping var skummelt! For ikke å snakke om torden....), store "ting" som lastebiler, kontainere skremte henne. For ikke å snakke om glatte gulv... Noe kan selvsagt trenes på, men andre ting ble bare verre over tid. Som frykten for raketter og torden.

Så da jeg gikk til anskaffelse av Chantie var jeg veldig obs på hvilke egenskaper jeg ønsket meg (noe man selvsagt ikke er garantert å få!) og hvordan jeg skulle jobbe tidlig med henne for å få henne så trygg og "fin" som mulig - ut fra mitt liv og ønske om hva vi skal gjøre sammen. Chantie er blanding av border collie (fra moren) og labrador (i begge foreldrene). I tillegg til at faren er halvt riesenschnauzer. Valpene var resultat av at foreldrene  - som eies av en mor og sønn - hadde klart å parre seg i et litt uoppmerksomt øyeblikk. Altså ikke planlagt avl. Men når "skaden" alt er skjedd så mener jeg at friske valper ikke skal avlives. Jeg har dessuten ikke noen plan om verken konkurranser eller utstilling, så for meg å ha en eventyrblanding som familiehund er helt fint. Jeg er jo generelt opptatt av at alle dyr har livets rett for sin egen del - de har en egenverdi i seg selv.

Jeg tenkte også at en blanding av smart border collie og rolig labrador ville kunne resultere i en rolig, smart hund. Så feil kan man ta :D

Også denne gangen endte jeg med en fantastisk hund - og et hundehold som ikke ble som planlagt! Chantie ER smart, men hun er også smart på de tingene som jeg ikke vil hun skal være smart på. Hun vet feks veldig godt forskjell på når vi trener og når vi ikke trener. Dermed så kan hun gå pent i bånd når det trenes på det og det vanker godbiter, men hun gir totalt blaffen og vimser og drar så fort jeg ikke har fullt treningsfokus. 

Chantie lærer triks og kommandoer kjapt og lett, men hun lærer like kjapt og lett ting som jeg ikke vil hun skal lære/kunne. Dvs hun assosierer noe en dag, og så har det blitt et mønster allerede dag to. Hun skjønte kjapt at dersom jeg står opp, spiser og pusser tenner - så skal jeg nok dra og hun skal være hjemme. Noe som resulterer i at hun "forsvinner". Dersom jeg tar i bilnøklene, så forsvinner hun også - for de aller fleste gangene så skal jeg jo på jobb - og hun skal være hjemme. Dermed er det litt vanskeligere de gangene jeg faktisk skal på tur og ha henne med. For hun vil ikke - tror hun. 

I tillegg så er Chantie ikke spesielt glad i folk. Hun syns de fleste kan være litt skumle, og bjeffer gjerne på dem for å få de til å gå litt unna oss. Samtidig så har hun lyst å lukte og si ifra at HUN er snill. Men etter å ha bjeffet på folk - så er ikke folk så interessert i å hilse på henne... Det at hun er skeptisk til fremmede er jo i og for seg greit, men det er ikke morsomt å ha en hund som plutselig kan finne på å bjeffe på folk vi passerer på gata. Fordi hun syns de ser spesielt skumle ut...

Det jeg kanskje syns er kjedeligst med Chantie er at hun gjerne vil springe etter alt som springer eller beveger seg fort..være seg noe som blåser bortover, katter, baller eller lavtflyvende fugler. Hun har et jakt/apportinstinkt som vi ikke har klart å "temme". Til tross for at hun bor med katt! Og at vi øver og øver på selvkontroll. Så drømmen om å ha en hund som kan gå løs ved siden av meg i tettbygd strøk kan jeg bare glemme!

Det samme kan jeg nok med å få en hund som aldri strammer i båndet...Hun rykker til så fort hun ser bevegelse eller noe annet interessant, feks som VANN. Chantie elsker vann! Hun elsker å bade og å knuse is for å komme gjennom og ned i vannet. Å løpe på tynne ishinner på sølepytter eller i vannfylte grøfter er noe av det morsomste hun vet.

Så hvor vil jeg med dette innlegget da?? Jo - jeg vil fortelle at hundeholdet kanskje sjelden blir som man tror da man anskaffer seg hund. Og at det ikke er eieren som kan definere og bestemme personligheten til hunden. Når man skaffer seg hund så tar man ansvar for et annet levende vesen: med sine egenskaper, personligheter og særegenheter. Uansett hva man har tenkt - så blir det sjelden slik! Som med livet ellers. Det eneste som er sikkert når man skaffer seg hund - er at man påtar seg et stort ansvar og at det må investeres både tid, penger og masse kjærlighet i forholdet. Enhver hund fortjener å utvikle seg fra SITT potensiale. Og det finner man bare ut av etterhvert som den vokser opp.

Med Chantie fikk jeg en usedvanlig oppvakt og artig hund - som krever mye, mye mer av meg enn jeg noen gang hadde drømt om. Det har gjort at jeg har tatt hundetrenerutdanning, har gått på flere kurs og har fått mange nye bekjentskaper! Faktisk en helt ny hobby ♥

Sitt! Bli! Ligg! Dekk! Nei! Fy! Bra! Hit! Kom!

Innimellom spør noen meg om hvordan de kan lære hunden sin å sitte og å ligge. Da svarer jeg selvsagt at alle hunder kan sitte og ligge. Det de ikke vet er at når vi sier ordet Sitt så vil vi at de skal sette seg akkurat da. Og at når vi sier ordet Ligg (eller Dekk) så vil vi at de skal legge seg ned akkurat da. Det magiske er derfor ikke å få hunden til å sitte eller ligge, men å forstå at ett spesielt ord betyr en spesiell "oppførsel". Altså skal du lære hunden at når den setter seg så er det "Sitt" den gjør, og når den legger seg så er det "Ligg" den gjør. Og det kan den lære så enkelt som at når du ser den setter seg helt naturlig - så sier du "Sitt" i det øyeblikk den setter rompa i bakken - feks så mange ganger du kan i løpet av et par, tre dager. Og det samme med "Ligg" (dekk) når den naturlig legger seg ned. Og vips så har hunden forstått at denne oppførselen har et eget navn! Og etterhvert så vil du kunne teste ut om den tilbyr riktig oppførsel til riktig ord.

På denne måten har jeg lært Chantie bl.a. Sitt, Ligg, Riste seg, Hit, Tisse, Bæsje og sikkert enda mer. Det blir jo det samme som at de aller fleste hunder ganske kjapt kopler "Skal vi gå tur?" og blir veldig glade og ivrige. Det er jo fordi de har erfart at når vi sier denne rekken av ord, så skal vi ut og være ute en stund i kanskje nye omgivelser.

Tisse og Bæsje er også greit at hunden vet hva betyr, men man må vokte seg vel for at man ikke får en hund som MÅ ha en kommando for å gjøre fra seg. Men det er praktisk å kunne fortelle hunden når man er på reise, kurs eller annet at akkurat HER og NÅ er stedet og tida for tissing og eventuell bæsjing. Noen hunder liker å gjøre fra seg på fast plass, og nettopp for disse vil det være frustererende å være på fremmede steder. De vil derfor ha nytte av å bli fortalt at her kan du gjøre fra deg. 

Andre ord man vil at hunden skal kople en spesiell atferd til er et par forskjellige innkallingsord. Jeg trodde at Kom var et bra innkallingsord, helt til jeg oppdaget at jeg sier Kom i annenhver setning når vi er ute og går...Når jeg vil ha Chantie med meg i en spesiell retning eller hun står helt fast og stirrer på en katt - så sier jeg "Kom nå! Kom-kom!" når jeg egentlig bare vil at hun skal bli ferdig med det hun driver med og luske videre med meg. Jeg sier "Kom hit!" når hun allerede er på vei mot meg og jeg bare vil snakke til henne på en koselig måte og jeg sier "Kom!" når vi er ute i skogen og hun løper fri og jeg syns hun er på vei litt langt bort fra meg. Dermed egner ikke Kom seg som innkallingskommando, En innkallingskommando skal være ett ord som på sikt får hunden til å forlate alt annet og haste til deg. Den skal kunne det så godt så den reagerer på refleks. Jeg skiftet derfor innkallingsord til Hit! - og det har fungert mye bedre. Jeg husker også på å bruke ordet Hit! når det haster å få kallet henne til meg. Dermed har jeg flere kommandoer for tilnærmet samme atferd, men med ulik "alvorlighetsgrad". Og det skiller Chantie helt fint på.

Og det blir mange ord etterhvert - for hunden å forholde seg til. det er lurt å tenke gjennom hvilke ord man velger seg å bruke som kommando, og hvilke ord man bruker uten at man tenker på det. En hund som har lært kommandoen Sitt vil ikke forstå når du sier "Nå må du sette deg". Det er ingen logisk sammenheng mellom de to kommandoene for en hund som ikke kan bøye verb...En hund som har lært at du alltid sier navnet på den før en  kommando "Chantie, sitt"  vil trolig ikke forstå bare "Sitt", fordi den har lært "chantiesitt". Dette er ikke alltid like logisk for oss - og så ender vi med å bli frustrert på hunden - enda det er vi som gjør feil.

Det er viktig å tenke gjennom hvor mange kommandoer man vil at hunden skal mestre. Noen klarer seg godt med 5-6, mens andre takler å lære godt over 50. Det kommer ann på hunden og eieren og det faktiske behovet. Bruk i allefall litt tid på å tenke gjennom hvilke kommandoer du bruker, hva som er naturlig for deg å si, og hva du sier hele tida.... Ordet Nei er lett å bruke mot hunden når den gjør noe du ikke vil den skal gjøre, samtidig som Nei er et ord vi bruker hele tida: "Nei, nå går vi oss en tur", "Nei, nå tror jeg jeg skal gå å legge meg", "Nei kom hit litt da!". Er det rart hunden blir forvirra????

Det er også en god øvelse å tenke gjennom hvor mange negative beskjeder du gir hunden - og hvor mange ganger den får ros i løpet av en dag. Dessverre er vi mennesker ofte bedre på å kjefte og smelle, enn å rose. Og ingen lærer godt av å bare få vite hva de ikke skal gjøre. De må også få vite alt den gjør som er riktig og bra. Så tommelfingerregelen er Ros den hver gang hunden tilbyr riktig atferd - og overse når den gjør noe du ikke liker. Hunden vil da kjapt forstå hva du liker og hva du ikke bryr deg om. Men da MÅ du huske å ROSE og GODBIT når den tilbyr riktig atferd for hvis du overser alt, så lærer den jo ingen ting. 

Og husk for all del å rose umiddelbart etter at den har sluttet med noe du ikke liker at den gjør. Dvs tygger den på sofaen og du stormer til for å ta den vekk - og den stopper å tygge når du stormer til - så ros fordi den sluttet å tygge. Og gi den noe annet å tygge på, leke med. Den var jo flink som avbrøt atferden! Dessverre så ser jeg altfor mange hundeeiere som fortsetter å kjefte også når hunden tilbyr riktig atferd: når den har sluttet å tygge på skoen, når en rømt hund kommer tilbake mot eieren sin, når den har sluttet å jage katta. ROS!! 

Chantie som valp....

11 enkle grep for et bedre hundeliv

Uansett hvorfor man har skaffet seg hund, så bør man strebe etter å gi hunden et så godt liv som mulig. Enten man har en brukshund eller "bare" en familiehund, så er det en del grep man kan ta for å bedre dens tilværelse. Noen grep handler om å legge om rutiner, sette seg litt inn i hvordan hunder "fungerer", tenke på hvordan man selv aggerer - eller rett og slett gjøre noen innkjøp.

1. Bytt ut halsbånd med sele.
   Alle seler jeg har sett er bedre enn halsbånd for hundens del. Hundens nakke og hals er bygd opp på samme måte som vår. Den har ikke noe skall eller beskyttelse som tilsier at dette er et egnet sted å bli dratt etter, strupt eller nappet i. Prøv selv! Sett på deg et halsbånd og be en venn om å slepe deg med på tur, eventuelt rykke litt hard de gangene dere er uenige. Eller bare holde godt igjen dersom du er på tur i full fart framover. Det er fakta at mange hunder får livsvarige skader pga halsbåndbruk.  Halsbånd er kun egnet til info om hundeeier i tilfelle den rømmer.
   
   
   
2. Slutt å si NEI hele tida!
   Nei har sjelden noe effekt. Eneste gangen det er "nyttig" å heve stemmen til et NEI er akkurat idet hundredels sekund som hunden bestemmer seg for å gjøre noe den ikke skal. I sekundet etterpå når feilen er gjort er det for seint. Da er det bare om å gjøre å få hunden ut av situasjonen så fort som mulig. Altså eksempel: hunden hopper opp på bordet og forsyner seg med mat. Dersom du ser at "nå hoppet den opp for å ta maten" så fungerer det å si nei i det forbeina forlater gulvet. Da vil nei trolig avbryte hoppet, men så må du ROSE ide den lander og kommer mot deg. For den var jo FLINK som avbrøt matjakten. Veldig mange sier NEI, for så å glemme den viktigste rosen etterpå. De færreste folk eller dyr lærer spesielt mye av NEI og kjeft, men alle lærer av mestring og oppmuntring.
   
   
3. Ikke vær sint!
   I gamle dager trodde vi at både barn og dyr lærte godt av frykt og trusler. Heldigvis så har vi for lengst gått bort fra dette når det gjelder barn, men dessverre henger det fortsatt litt igjen når det gjelder dyr. Hunder er konfliktsky skapninger som trives best når alt er fredelig og normalt. Mange hunder reagerer med frykt når mennesker krangler eller hever stemmen. Ofte kan du se at familiens hund kryper unna og gjemmer seg dersom det krangles høylydt. Dette er et tydelig tegn på at det er ubehagelig for hunden med sinne og krangling. Og det gjelder jo særlig dersom hunden er målet for kjeftinga. En hund klarer ikke å reflektere at årsaken til sinnet er noe annet enn det som skjer der og da. Den husker ikke at den tygde på en sko eller et sofahjørne for 1 minutt siden og at det er derfor du nå er sint: Jeg forstår bare at mennesket jeg elsker over alt på jord er sint  - trolig på meg - og det gjør meg veldig utrygg og redd. Kanskje tenkte jeg på å gå å legge meg på soveplassen min akkurat da eieren ble sint, og da forstår jeg at der får jeg ikke lov å ligge....
   
   
   
   
   
4. Gå hundens tur. Hunder opplever omgivelsene først og fremst gjennom nesa. Det betyr at når man går tur med hunden så bør man gå hundens tur - altså la den få sin dose av opplevelser. Noen sier at hunden deres vil stå og snuse i timesvis. Det er feil! Prøv! Ta tida på hvor lenge den står og snuser på neste tur. Selvsagt vil hunden i starten bruke laaaang tid nettopp fordi den er vant til at det blir avbrutt og derfor nå må nyte hvert sekund. Og noen ganger er det noen spesielt interessante lukter. Men etterhvert som den blir vant til å snuse, så vil den konsentrere seg om de nye eller uvante luktene, og den vil lære seg å ta inn mye mer snuseinfo kjapt. Kutt heller ned på kilometrene og bruk tida effektivt for hunden. Den vil være sliten i hodet når den kommer hjem - og fornøyd. Husk også på å ha 2-3 meters bånd på hunden dersom det ikke er til sjenanse for andre. Da kan hunden gå litt foran, stoppe og snuse og følge med uten at du har trengt å stoppe så lenge. Den vil også få tilgang til mye mer areal ved å få lengre bånd. Hunder på tur skal ikke gå "fot" eller "på plass". Dette er dressurkommandoer som hører hjemme i konkurranser. På tur bør hunden få vimse litt her og der, men uten å trekke for mye i båndet - selvsagt.
   
   
5. Ikke snakk i lange setninger til hunden.En hund forstår sjelden ordene du sier i rekkefølge. Den forstår enkeltord og fraser som forbindes med faste rutiner. Lær den ord som Sitt, Ligg, Bli, Kom, Hopp osv. Men da kan de ikke pakkes inn i beskjeder som: "kom hit nå da" eller "hopp inn i bilen". De fleste lærer seg fraser som "Skal vi gå tur?" eller "nå må du være hjemme" - men jeg tror jeg kan garantere at de ikke forstår ordene enkeltvis. Du gjør det derfor enklere for hunden dersom du selv husker å være tydelig og ordknapp når du vil ha respons. Eller så tror jeg de fleste hunder liker å bli småpratet til:)
   
   
6. Ikke forvent for mye!
   Hvor lang tid tar det fra en baby lærer å gripe til den klarer å spise med skje uten å søle? Det tar ganske lang tid. Det tar også lang tid fra den lærer å spise med skje, til den ikke kliner med maten, kaster mat på gulvet, spytter eller kliner maten utover bordet....Hvorfor forventer vi da at en hund skal kunne en kommando/et triks så fort den har klart det EN gang?? Forventer vi at hunden er smartere enn en baby/et lite barn? Husk på at det ER en hund - som fra naturens side ikke kommuniserer hovedsakelig med ord. En hund må derfor først lære seg VÅR måte å kommunisere på - for deretter å prøve å forstå hva vi sier og vil den skal gjøre. Det står det respekt av. Den bør i hverfall ikke straffes eller oppleve at det er galt når den ikke forstår eller når den gjør feil. Det ER faktisk en hund med et helt annet språk, helt annen måte å lære på enn oss.
   
   
   
   
7. Gi dere på topp.
   Når dere trener eller øver, så slutt med en gang hunden får det skikkelig bra til! Og belønn rikelig med ord, godis eller leke. For ved at hunden ERFARER at dette fikk den til og dette var riktig, så vil den "lagre" den informasjonen og dermed er sjansen større for at den ved neste treningsøkt starter med et bedre utgangspunkt. Dette fordi hunden lærer ved assosiasjon. Den assosierer at når jeg gjorde slik så fikk jeg masse godis. Årsaken til at man skal gi seg på topp, er at dersom man allikevel prøver EN gang til, så er sjansen veldig veldig stor for at man mislykkes litt og dermed er skuffelsen vår også større. Det er bedre for OSS også å gi oss med treninga på topp!
   
   
   
8. La hunden ta initiativ.
   En lykkelig hund er en hund som tar initiativ, som er oppfinnsom og som bruker hodet til problemløsing. En hund som erfarer at eieren setter pris på kontakt, lek og aktivitet. En hund som er tiltaksløs er enten lært opp til at det meste den gjør er galt, den er sjuk eller den er deprimert pga for lite input/aktivitet. Man må derfor være forsiktig med å si nei, nei og fy hele tida, for vips har man tatt alt initiativet fra hunden og det er da man kan snakke om at man bare "har hund". Og man bør ikke bare "ha en hund" for å "ha en hund", Hunden har en egenverdi og det er et stort ansvar man har påtatt seg ved å anskaffe hund. Hunden er nemlig prisgitt eieren sin - fullt og helt.
   
   
9. Bruk hodet til hunden minst 5 minutter hver dag.  
   
   
   Gjerne mer. Og gjerne mer og mer etterhvert som hunden blir vant til det! Det fins massevis av enkle aktiviteter man kan gi hunden. En ting er kommandoer og triks, en annen ting er nyttige ting i heimen og så er det aktiviteter som den kan drive med helt alene. Det kan være dorullkjerner med godbiter i, godbitsøk i huset, tørrforet kan gis utover plenen eller på gulvet, søking etter leker, godbiter inni baller/rengjorte ketchupflasker (de må rulles en del før godbiten faller ut).
   
   
10. La hunden få hilse på andre hunder.
    De aller fleste hunder har stor glede av å kommunisere og leke med andre hunder. Hvis hunden din ikke er vant til andre hunder så må også dette læres og vennes til. Sørg da for at hunden din treffer på en trygg og rolig hund de første gangene. Ofte er litt eldre tisper fine å bli kjent med. Hunder er født med et godt hundespråk, men dersom de ikke får respons på dette så vil de etterhvert bli "utydeligere" i kommunikasjonen sin. Og da kan det også oppstå misforståelser. Men det har vist seg at hunder som nesten mangler alt språket sitt kan finne tilbake til det med tålmodighet og utforsking. Det ER ikke slik at de fleste hunder ikke liker andre hunder. Ei heller at tisper hater tisper og hanner hater hanner. Noen er slik, men mange har også av eierne sine blitt lært at andre hunder er skumle, ved at vi drar dem med oss etter nakken og kjefter når vi møter på andre hunder. Dermed har vi klart og tydelig kommunisert til vår hund at dette er farlig...  
    
11. Kos med hunden.De fleste hunder vil gjerne bli klappet og kost med i løpet av et døgn. Ta deg tid til dette. Det bygger relasjonen mellom deg å hunden! Det samme gjør leking med hunden. Og for at du og hunden skal være lykkelige så er det viktig med et godt forhold.
    
    Lykke til!
    Og del gjerne:)