Sjalusi og urettferdighet - har hunden slike følelser og tanker?

Jeg har blitt fortalt at hunder ikke kan føle sjalusi, misunnelse eller urettferdighet. Begrunnelsen har vært at hjernen deres ikke er godt nok utviklet til å kunne gjøre slike "resonnementer" eller vurderinger. Men de seinere åra er det blitt forsket mye på hund og det viser seg jo at hunden opplever, føler, tenker og vurderer mye, mye mer enn vi før har trodd. Dersom alle hundeeiere hadde vært oppdatert på nyere forskning, så ville nok mange hunder fått et mye bedre liv. For når vi vet alt de observerer, kommuniserer, forstår og føler så er det klart at vi også må gjøre en revurdering på hvordan vi behandler menneskets beste venn.

Sjalusi er nært beslektet med følelsen misunnelse, som igjen ofte oppstår når man opplever at man blir urettferdig behandlet. Det ble gjennomført et eksperiment i Wien (1) hvor 29 hunder ble trent i "å gi labb". Når hundene behersket dette godt så testet de hvor lenge de fortsatte å gi labb uten å belønne dem. Det viste seg at de fleste gikk lei etter ca 30 "gi labb" uten belønning etter hverandre. Men hvis de fikk litt godis hver gang så kunne de fortsette nesten i det uendelige.
Selve eksperimentet gikk ut på at to og to hunder fikk "gi labb" samtidig. Og så ga man belønning bare til den ene hunden. Da viste det seg at den andre hunden som ikke fikk belønning, men som så at hunden ved siden av fikk belønning, ga opp allerede etter 15-20 kommandoer. Og enda tidligere begynte de å bli trege til å reagere. Normalt trenge man bare si "gi labb" en gang for å få reaksjonen, men nå måtte man si det to, tre ganger - når "partneren" fikk belønning, men selv ikke fikk noe. Underveis tenkte forskerne at hundene kanskje bare gikk lei av å utføre denne meningsløse kommandoen, men neida. Hvis de samme to hundene igjen ble testet i par - og INGEN fikk belønning, så fortsatte de begge 30 ganger på rad. Det samme skjedde om hunden ble testet alene. Hundene sluttet bare å samarbeide når de så at en annen hund fikk belønning for samme atferd som de selv måtte utføre uten godis....  Forskerne gjorde flere kontrollforsøk, med hunder som var helt ukjente for hverandre og hunder som kjente hverandre, hvor lette de var å trene med godis og ikke. Det viste seg at det var følelsen av å bli urettferdig behandlet som slo til og endret atferden til hundene.

Alexandra Horowitz (2) forsket i 2012 på om hunder ville reagere på urettferdighet også om forskjellene ikke var så store. Hva hvis begge hundene belønnes, men den ene får mye mer enn den andre? Vil de reagere på det? Dette testet de ut ved at to og to hunder kom fram til to ulike trenere til forskjellig tid. Begge trenerne kommanderte hundene "sitt", men den ene treneren belønnet alltid begge hundene med like mye godis på et fat, mens den andre treneren alltid ga den ene hunden mer enn den andre. Det var altså en rettferdig trener og en urettferdig trener som hundene ble utsatt for i par. Begge hundene fikk altså alltid belønning, men hos den ene treneren fikk de lik belønning, mens man hos den andre ofte ble urettferdig behandlet. Etter flere slike treningsomganger ble så selve testen utført ved at hundene en og en fikk velge hvilken av de to trenerne de ville gå fram til og utføre sin sitt-kommando. Det viste seg at de fleste hundene valgte den urettferdige treneren som hadde overbelønnet den andre hunden. Hundene hadde selv blitt urettferdig behandlet, men det kan virke som at de allikevel håpet at det denne gangen var deres tur til å få mye belønning! Hundene var altså mer lysten på å satse på at urettferdigheten ville snu i deres favør, enn å gå til en som ga lite til alle.....

Denne forskningen forteller meg at mine hunder faktisk får med seg dersom jeg behandler mine
urettferdig. Dersom Chantie får store godbiter og Tasja bare små godbiter hver gang, så vil de begge oppleve at jeg forskjellsbehandler. Jeg er usikker på om jeg har lyst å fremstå slik...

Det er derfor bevist at hunder kan forstå og oppleve urettferdighet og dermed også en følelse av å bli dårlig behandlet sammenlignet med en annen hund. Det er derfor også en stor mulighet for at hunder opplever sjalusi ut fra hvordan eieren oppfører seg ovenfor andre hunder og sikkert også mennesker. Mange hundeeiere sier at hundene deres er sjalu dersom de koser med en annen hund eller med partneren sin/barna sine. Mange hunder vil reagere fysisk på slikt ved å prøve å gå imellom (splitte), bjeffe eller også hoppe på og til og med småbite. Mange sier at dette handler om at hunder vil unngå konflikt og bråk. At de er redd for at de to som klenger - egentlig skal begynne å sloss. Men denne forskningen viser at det nok også handler om sjalusi og urettferdighet. En hund vil fint kunne kjenne urettferdighet dersom eieren vier for mye oppmerksomhet til en annen. For som vi vet så er det ikke bare godbiter som hunder higer etter og jobber for. Kos og ros er trolig mye viktigere for hundens ve og vel.



(1) Range, F., et al., 2009. The absence of reward induces inequiety aversion in dogs. Proceedings of the National Academy of Siences, 106 (I), pp.340-345

(2) Horowitz, A. 2012. Fair is fine, but more is better: Limits to inequity aversion in the domestic dog. Social Justice Research, 25 (2), pp.195-212.

Og jeg har lest boka: Hunden som skäms av Per Jensen hvor alt dette er gjort rede for:)