Stressa eier - stressa hund

Det har i den seinere tid blitt publisert en undersøkelse som viser at stress "smitter" - også fra menneske til hund. Det er jo helt logisk at det "smitter" mellom mennesker. Vi har alle kjent på at vi kan bli slitne dersom vi omgås noen med et høgt stressnivå, at vi påvirkes av hvordan de rundt oss har det og hvordan de oppfører seg.
Nå har svenske forskere funnet ut at det er sannsynlig at også hundene blir påvirket når eierne er stresset. De har undersøkt langvarig høgt stressnivå hos eiere og hunder og funnet et samsvar der. Det som jeg syns er litt synd - er at de har undersøkt kun kvinnelige eiere, og kun to hunderaser shetland sheepdog og border collie...
Jeg er en kvinnelig hundeeier, som til tider har hatt et usunt, høgt stressnivå - og Chantie er en blandingshund med veldig mye border collie i seg... Ergo er det lett å trekke slutningen at en del av problemene som Chantie strir med - kan jeg være årsak til.

Men jeg kjøper ikke helt den konklusjonen. For jeg har i en tidligere fase hatt det like travelt, vært mer stresset og selv hatt det dårligere - og den hunden jeg hadde da var en av de roligste jeg noen gang har vært borte i... Og jeg ser jo at Tasja ikke er en så stressa hund som Chantie er. Så hun blir i hvert fall ikke påvirket av mine travle dager.

Allikevel er jeg glad for forskningen som sier at hundene speiler eierne sine! Selvsagt gjør de det. De bruker jo hele dagen på å vente på at vi skal komme hjem fra jobb, hele ettermiddagen på å vente på at vi skal gjøre noe sammen, og hele kvelden på at vi skal falle til ro og kose sammen....De studerer oss - og dersom jeg er lei meg, så er de kosete og omsorgsfulle. Dersom jeg er irritert og har kort lunte, så holder de avstand. Dersom jeg stresser rundt og maser hit og dit, så henger de med og maser med! Det er jo slik det er å være en familie:)

Jeg må jo innrømme at jeg som småbarnsmor også mer enn en gang tenke at hvorfor er det MITT humør som skal bestemme hvordan familien har det? For ofte følte jeg det slik. Det er ikke sikkert det var slik, men når en i familien - enten det er to- eller firbeinte er sur og i dårlig humør - så smitter det.

Men jeg tror ikke at det kun er eiernes stressnivå eller humør som bestemmer hundens stressnivå og humør. Jeg tror at også de er individuelle individer - med ulik toleranse for stress, ulik toleranse og behov for aktiviteter - samt ulikt reaksjonsmønster ovenfor det de blir redd av, glad for og i det hele tatt at vi føler og reagerer ulikt i samme situasjoner.

Så - det jeg egentlig vil si - er at jeg tar ikke på meg all skyld for at Chantie har sitt å stri med. Hun er en hund med mye indre uro, som reagerer altfor raskt med utagering (bjeffing, knurring, hopping) i situasjoner hvor de aller fleste hunder ville avventet - men det er jo nyttig for meg å vite at mitt stressnivå og mine følelser også er medvirkende. Og kanskje da kommer i tillegg og oppå hennes allerede høye stressnivå.

Så neste gang jeg har en stressende periode - så kan jeg vurdere om vi ikke skal gjøre oss ekstra flid med å velge turområde og aktiviseringsøvelser. For har jeg kort lunte - så har den nok smittet over på Chantie for lengst.....

Og du - neste gang du ser en eier som strir med en hund som gjør utfall og herjer og bråker, så ikke tenkt at det er en dårlig eier. Du aner ikke hva verken hund eller eier har det. Hunder er like ulike som oss mennesker, og jeg vet om mennesker som både "bjeffer", "biter" og "knurrer". Og respekter eiere som forsøker å unngå å møte deg - eller som ikke ønsker at hunden skal hilse. Ikke alle hunder har like godt utbytte av det - nemlig!