Det er ganske fascinerende hvordan vi bruker våre egne preferanser, erfaringer og inntrykk til å definere hva hunden opplever. Hvor ofte møter vi ikke hundeeiere som definerer hunder kun etter kjønn? I møtesituasjoner kan dette typisk høres som "Har du tispe eller hanne? Åja, tispe går bra." Eller når en hund utaggerer innimellom på møtende hunder - da leter vi etter fellestrekk på vår måte: kjønn, farge på hund, størrelse, bjeffenivå eller kanskje også rase. "Min hun er redd store hunder" eller "Min hund er sint på små hunder som bjeffer mye". Men har du tenkt på at hundene oppfatter så mye, mye mer?
Vi lar oss stadig imponere over alt hunder kan trenes til å lukte. Tidlig ble hunder brukt for å spore opp savnede mennesker, enten det var noen som hadde gått seg bort eller noen som var på rømmen fra politiet. Deretter kom narkohundene, og vi var imponert over hvordan hunder kunne finne narkotika godt gjemt i biler eller på folk på flyplasser. Etterhvert har dette utvidet seg til at hunder kan spore opp penger, kreftceller, blodsukkernivå (kan varsle før noen får føling) og for eksempel innhold i mat som eieren er allergisk mot. Og det er faktisk ikke til å fatte for oss at det er mulig! Det vi glemmer er dessuten at hundene ikke læres til å lukte disse spesielle "tingene", men til å markere på en spesiell lukt. Det betyr at alle hunder kjenner alle disse luktene, men de har ikke blitt lært opp til å plukke ut en spesiell lukt for å fortelle oss at den fins her. Det er fascinerende!
I mange år har vi som trener hunder visst at hundene reagerer veldig på eiernes sinnsstemning og feks stressnivå. Har eieren en dårlig dag, så vil hunden oppføre seg helt annerledes enn om dagen er som alle andre. Jeg erfarte tidlig at mine hunder ble urolig og bjeffete når jeg visste at noen skulle komme snart. Når jeg begynner å vente på at jeg skal høre en bil i oppkjørselen eller steg på trappa, så begynner hundene å lytte og være på vakt også. Enda jeg kanskje har sittet og jobbet på PCn hele tida. Men jeg kjenner jo på min kropp at den får en uro i seg, og den kan hundene sense. Enten lukter de mine hormonforandringer, eller så merker de noe annet. Det er i hvertfall helt sikkert at de snapper opp noe - for det slår aldri feil.
Hunder oppfatter også jordens magnetfelt. Når jordens magnetfelt er stabilt (noe der er ca 20% av tida) så orienterer de fleste hunder seg nord-sør når de skal gjøre fra seg. Dette klarer jo ikke vi å oppfatte ettersom vi ikke aner når magnetfeltet er rolig eller urolig, men det er faktisk forsket på. Det betyr at hunder, som fugler og en del andre dyr, oppfatter denne svake magnetismen og sikkert bruker den til noe. Feks å navigere.
Forskere syntes dette var såpass interessant at de gjorde forsøk med å lære hunder å markere på en fysisk magnetbit, for så å sjekke om den faktisk kan "finne" magneter. Og ikke overraskende så kan altså hunder sense magneter. Vi vet ikke helt hvordan det kjennes, å føle at her er det magneter, men det gjør altså hundene våre! Så magnetsamlinga di på kjøleskapet kan hunden din kjenne at er der.
Og helt ny forskning viser nå at hunder også kan oppfatte varmeforskjeller i omgivelsene. Mange har lurt på hvorfor hundens nese er så kald. Den er stort sett ca 10-12 grader kaldere enn kroppen, og nå viser forskning at nesa kan føle svak, termisk stråling. Altså som et varmesøkende kamera. Er ikke det fantastisk? Tidligere når jeg gikk på skogstur og hunden plutselig kastet seg over et kratt hvor jeg gjetter på at det fantes en mus, så trodde jeg at den enten hadde hørt den eller luktet den. Nå vet jeg at den kanskje rett og slett kjenner kroppsvarmen dens.
Tenk hvor enormt mye informasjon hundene våre får inn - som vi går glipp av. Tenk hvor mye mer hundene oppfatter av andre hunder, mennesker og omgivelser som vi ikke "ser". Det betyr at når vi leter etter fellesnevnere hos mennesker eller hunder som hunden vår utaggerer mot - så kan vi kun lete etter fellestrekk i utseende og atferd, mens hundene våre i tillegg kjenner lukt (hormoner, blodsukkernivå, sjukdommer, eventuelt hva hunden har spist, medisiner), kroppsvarme (er den møtende hunden veldig varm eller veldig kald, har den betennelser/skader osv) og magnetisme om det har noe å si. Aner ikke. Det betyr at når vi med våre begrensede evner forsøker å trene hundene våre på triggere (det som utløser aggressiv atferd), så er det stor sjanse for at vi bommer fullstendig. Det hjelper ikke å kle ut en person for å se ut som en trigger, dersom det er lukt hunden bruker for å avgjøre om noe er skummelt eller ikke.
For hundene våre er det enorme mengder inntrykk når vi går i byen eller skogen. Mens vi bare ser det fysiske, hører biler eller fuglekvitter - samt kanskje lukter et gatekjøkken eller våt myr...Jeg er mye i skogen med hundene, og den ene hunden min liker ikke å bli våt på beina. Hun er ekspert i å gå utenom våte områder. Jeg har jo gjennom mange år lært meg hvordan det ser ut der det kan være vått: gjørmete, litt mørkere jord enn rundt, vekster som trives der det er rått, i feks traktorspor kan det være bløtere enn mellom sporene osv. Mens Tasja så ut til å beherske dette uten å ha trent i mange år på å gå i skogen. Jeg skjønner jo nå at hun feks kan sense at det er rått eller feks kaldere der det er bløtt. Ikke vet jeg, men hun leder meg i hvertfall trygt over bløte partier - ved å finne de tørreste veiene.
Og jo mer forskeren finner ut om hundenes sanseapparat - jo mer forstår jeg at vi ikke forstår. For tenk på alt vi enda ikke har tenkt på at hunder kan sense! Vi kan jo bare forske på det vi selv kan forstå. Og ikke på sanser vi ikke vet eksisterer.
Så neste gang du går tur med hunden din, eller hunden din ser ut til å oppfatte noe - så vit at den senser mye, mye mer enn oss. Og slutt å tenke at hunden din tuller eller surrer på tur eller når den reagerer på noe. Den har mye bedre oversikt over den sanselige verden enn vi har!
For det handler ikke om hva vi trener hunder til å markere på eller å finne, alle hunder oppfatter alt, men de har ikke lært at de skal vise oss deres forunderlige verden. Vi må selv være lydhøre for hundenes små signaler. Først da kan vi ane hva hunder opplever.
Og du - hunden din aner ikke at du ikke oppfatter noe av dette. Den tror sikkert av vi oppfatter det samme som den, slik som vi tror hunden bare kjenner til vår begrensede verden...Tenk litt på det, du!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar