Stanken av frosne brødskiver

 

Chantie og jeg har vært ute i det fine være i dag. Chantie har litt utfordringer med ryggen og bør derfor ukentlig ha noen litt lengre turer i ulendt terreng. I dag ble det derfor å traske på jordene for å kunne nyte sola og varmen av den.

Her hvor vi bor så er det litt snø, men ikke lengre nok til at det er skiføre. Men det ble kjørt skiløyper sist da det snødde en del, så selve traseene ligger der. Noen har gått litt på ski, ser jeg, men da må man nok ikke være redd for skiene og heller ikke være redd for en bråstopp, for plogfurene stikker opp i løypa. Så vi er flere som er ute og går i traseene om dagen, og jeg ser også at de er brukt som akebakker - både for brett, kjelke og muligens miniski.

Når Chantie og jeg går tur, så går vi alltid i hennes tempo. Om hun vil rulle seg, lukte eller grave - så gjør hun det. Det er jo hennes tur! Og - når hun får ferten av noe - så følger vi også det "sporet". Det er alltid spennende å se hva som befinner seg i enden av sporet, enten det er et fysisk spor som jeg også ser, eller bare et duftspor - som jeg ikke aner hvor ender. Vi har fulgt noen slike duftspor, og jeg har angret flere ganger ettersom vi helt overraskende kommer i enden...og der kan det være bæsj å rulle i, noe mat hun absolutt ikke burde spise - eller en flådd bever. Så jeg har jo begynt å holde litt igjen når intensiteten hennes øker, for da vil jeg gjerne kunne stoppe henne ved behov.

I dag gikk vi i skitraseen ved Hvam videregående, og vi hadde akkurat gått ut av veien da Chantie fikk ferten av noe og ville ut av løypemaskinsporet. Jeg fulgte etter, men ble i tvil etter hvert som vi gikk og gikk - for jeg kunne ikke se noe som helst som kunne være av interesse der ute på jordet. Og hun dro så langt!! Etter ca 100 meter skrudde hun opp tempo enda mer, og jeg holdt henne igjen mens jeg speidet framover for å se om jeg kunne se noe som helst. Og joda - der lå dette:

To halve, frosne brødskiver - med syltetøy....Dette hadde hun altså luktet over 100 meter unna!!

Jeg slutter aldri å imponeres over hunde-nesa. Jeg sjekket brødskivene og anså det for trygt at hun fikk den ene halve som belønning for trimturen opp i skråningen. Hun var lykkelig - og hadde igjen fått vist hvor ekstremt god luktesans hunder har.

Her hvor krysset er gikk vi da Chantie dro ut til høyre. Brødskivene befinner seg i den røde ringen. Og Chantie visste umiddelbart hva hun fikk ferten av, for hun elsker brødbakst.

Samtidig så sendte vi en tanke til alle hunder som ikke får lov å ta slike lukt-utstikkere på tur med eierne sine... Dessverre så er det mange hunder som kun får gå langs en kjent rute, dag etter dag, og heller ikke får utforske lukter mer enn 1 meter fra veikanten.