Hundene mine er godt vant til denne typen aktivitet. Andre hunder kan streve mer. Sørg for at hunden får godis FØR den blir altfor frustrert eller gir opp. Men mange kan fint holde på 15-20 minutter.
torsdag 13. februar 2020
Tau + Flasker = Mye moro
Hundene mine er godt vant til denne typen aktivitet. Andre hunder kan streve mer. Sørg for at hunden får godis FØR den blir altfor frustrert eller gir opp. Men mange kan fint holde på 15-20 minutter.
tirsdag 4. februar 2020
Lek motvirker depresjon og stress hos hunder
Hunders hjerne er strukturelt lik menneskehjernen. Hundens nervesystem fungerer helt likt vårt. Et menneske som er deprimert eller veldig stresset har kjemiske og hormonelle endringer i hjernen, og ettersom menneskehjernen og hundehjernen er tilnærmet like funksjonelt, så er dette også likt.
At enkelte hunder er nervøse, bekymrede eller stressa begynner nå å bli allment akseptert. Heldigvis. Men at de kan bli deprimerte tenker vi kanskje ikke på?
Hunders reaksjon ved vedvarende stress eller depresjon er som hos mennesker: dårlig søvnkvalitet, indre uro, dårlig matlyst, tap av vekt, behov for mer søvn, irritabilitet, økt ømfintlighet for lyd/lys, dårlig immunforsvar og ikke minst tap av initiativ og glede.
Hvilke av disse symptomene fanger vi som eiere opp? Legger du merke til om hunden din sover 19 timer daglig, istedenfor 14? Om den bruker litt lengre tid på å spise? At den har mistet glupskheten den hadde som valp? At den har sluttet å leke? Sluttet å være nysgjerrig? At den er mer grinete mot andre?
Jeg har flere gode venner som sliter med depresjon i perioder, og ikke alle "lar det vises" heller. Til tross for at de er mennesker og kan fortelle oss hvordan de har det.
Hunden vår kan ikke det engang!
Stressreaksjoner kommer i mange ulike "former". Vi kan kjenne på stress i forkant av en konkurranse eller opptreden. Da er det fint med stress fordi vi blir mer skjerpet, og kroppen vår er veldig oppmerksom og konsentrert. Dette kaller vi positivt stress, og går relativt raskt over når den utløsende situasjonen er over. Så har vi det stresset vi kjenner når vi blir skremt eller veldig overrasket. For eksempel når en bil kommer litt over i din kjørebane og du lurer på om det blir kræsj eller ikke. Dette er også stress som gjør oss skjerpet og setter kroppen i alarmberedskap. Også her går det ganske fort over etterpå, selv om man kan ha litt hjertebank en stund når man tenker tilbake... Til slutt har vi stresset som varer over tid. Det stresset som er skadelig for både folk og dyr. Følelsen man kjenner på når man utsettes for noe over lang, lang tid - og ikke ser noe lys i tunnelen. Feks krav som stilles til deg i arbeidslivet som du ikke kan innfri, når man bor sammen med noen som er voldelig, når man har vært i krig eller levd på flukt over tid. Det som kjennetegner dette negative stresset er at kroppen produserer cortisol - og er i alarmberedskap over tid. Og dette er en stor påkjenning for kroppen.
Allerede på slutten av 1980-tallet oppdaget Nicholas Dodman ved Tufts universitet at hunder kunne være deprimerte, ettersom de hadde de samme symptomene som deprimerte mennesker. De ga hunden antidepressiva, og det virket! Og etter dette har det blitt ganske så vanlig i noen land å gi hundene antidepressiva ved behov. Problemet har vært at det var vanskelig å "måle" om de var deprimerte/stressede.
Hundens cortisol-nivået henger altså sammen med hundens psykiske helse. Det kan måles både i hundens blod, med en vattpinne på innsiden av munnen eller helt nylig oppdaget: i hundens pels.
Lina Roth ved Universitetet i Linköping ønsket å sjekke om hundens stressnivå - over tid - hang sammen med dens livsstil og aktivitetsnivå. 59 schäferhunder deltok i forsøket, og det var både familiehunder, arbeidshunder og konkurrerende hunder med. Tre ganger i løpet av året ble det samlet inn pelsprøver: i januar, mai og september. Pelsen har nemlig den egenskapen at det lagrer kroppens cortisolnivå, så det er mulig å se om hunden har hatt stressperioder eller rolige perioder. Samtidig fylte eierne ut et skjema for å gi nøye opplysninger om hundens personlighet, deres typiske oppførsel og hundens normale livsstil.
Det kom flere interessante funn ut av denne undersøkelsen, blant annet at hunder som hadde mye positiv samhandling med eieren sin hadde mye mindre sjanse for å oppleve kronisk stress. Hunder som hadde eiere som var enig i utsagnet om at "formålet med å ha hund er bare å ha en god venn" hadde lavere cortisolnivå enn de andre hundene. Et lavt cortisolnivå ble funnet hos hunder som hadde eiere som ofte lekte med dem. Og hos hunder hvor eierne brukte godbiter og leker som belønning i treningssituasjoner. Undersøkelsen viste at hunder som lekte mye med eierne sine er mindre utsatt for negativt stress. Ellers så viste undersøkelsen at
Konklusjonen var altså at hunder som ble lekt med, og ble belønnet/trent med godbiter og leking, hadde et vedvarende lavere stressnivå - og altså mindre sjanse for å bli stresset eller deprimert. Kort sagt vil disse hundene være lykkeligere og i bedre psykisk form.
Så lek med hunden din - hver dag. For hundens psykiske helse!
At enkelte hunder er nervøse, bekymrede eller stressa begynner nå å bli allment akseptert. Heldigvis. Men at de kan bli deprimerte tenker vi kanskje ikke på?
Hunders reaksjon ved vedvarende stress eller depresjon er som hos mennesker: dårlig søvnkvalitet, indre uro, dårlig matlyst, tap av vekt, behov for mer søvn, irritabilitet, økt ømfintlighet for lyd/lys, dårlig immunforsvar og ikke minst tap av initiativ og glede.
Hvilke av disse symptomene fanger vi som eiere opp? Legger du merke til om hunden din sover 19 timer daglig, istedenfor 14? Om den bruker litt lengre tid på å spise? At den har mistet glupskheten den hadde som valp? At den har sluttet å leke? Sluttet å være nysgjerrig? At den er mer grinete mot andre?
Jeg har flere gode venner som sliter med depresjon i perioder, og ikke alle "lar det vises" heller. Til tross for at de er mennesker og kan fortelle oss hvordan de har det.
Hunden vår kan ikke det engang!
Stressreaksjoner kommer i mange ulike "former". Vi kan kjenne på stress i forkant av en konkurranse eller opptreden. Da er det fint med stress fordi vi blir mer skjerpet, og kroppen vår er veldig oppmerksom og konsentrert. Dette kaller vi positivt stress, og går relativt raskt over når den utløsende situasjonen er over. Så har vi det stresset vi kjenner når vi blir skremt eller veldig overrasket. For eksempel når en bil kommer litt over i din kjørebane og du lurer på om det blir kræsj eller ikke. Dette er også stress som gjør oss skjerpet og setter kroppen i alarmberedskap. Også her går det ganske fort over etterpå, selv om man kan ha litt hjertebank en stund når man tenker tilbake... Til slutt har vi stresset som varer over tid. Det stresset som er skadelig for både folk og dyr. Følelsen man kjenner på når man utsettes for noe over lang, lang tid - og ikke ser noe lys i tunnelen. Feks krav som stilles til deg i arbeidslivet som du ikke kan innfri, når man bor sammen med noen som er voldelig, når man har vært i krig eller levd på flukt over tid. Det som kjennetegner dette negative stresset er at kroppen produserer cortisol - og er i alarmberedskap over tid. Og dette er en stor påkjenning for kroppen.
Allerede på slutten av 1980-tallet oppdaget Nicholas Dodman ved Tufts universitet at hunder kunne være deprimerte, ettersom de hadde de samme symptomene som deprimerte mennesker. De ga hunden antidepressiva, og det virket! Og etter dette har det blitt ganske så vanlig i noen land å gi hundene antidepressiva ved behov. Problemet har vært at det var vanskelig å "måle" om de var deprimerte/stressede.
Hundens cortisol-nivået henger altså sammen med hundens psykiske helse. Det kan måles både i hundens blod, med en vattpinne på innsiden av munnen eller helt nylig oppdaget: i hundens pels.
Lina Roth ved Universitetet i Linköping ønsket å sjekke om hundens stressnivå - over tid - hang sammen med dens livsstil og aktivitetsnivå. 59 schäferhunder deltok i forsøket, og det var både familiehunder, arbeidshunder og konkurrerende hunder med. Tre ganger i løpet av året ble det samlet inn pelsprøver: i januar, mai og september. Pelsen har nemlig den egenskapen at det lagrer kroppens cortisolnivå, så det er mulig å se om hunden har hatt stressperioder eller rolige perioder. Samtidig fylte eierne ut et skjema for å gi nøye opplysninger om hundens personlighet, deres typiske oppførsel og hundens normale livsstil.
Det kom flere interessante funn ut av denne undersøkelsen, blant annet at hunder som hadde mye positiv samhandling med eieren sin hadde mye mindre sjanse for å oppleve kronisk stress. Hunder som hadde eiere som var enig i utsagnet om at "formålet med å ha hund er bare å ha en god venn" hadde lavere cortisolnivå enn de andre hundene. Et lavt cortisolnivå ble funnet hos hunder som hadde eiere som ofte lekte med dem. Og hos hunder hvor eierne brukte godbiter og leker som belønning i treningssituasjoner. Undersøkelsen viste at hunder som lekte mye med eierne sine er mindre utsatt for negativt stress. Ellers så viste undersøkelsen at
Konklusjonen var altså at hunder som ble lekt med, og ble belønnet/trent med godbiter og leking, hadde et vedvarende lavere stressnivå - og altså mindre sjanse for å bli stresset eller deprimert. Kort sagt vil disse hundene være lykkeligere og i bedre psykisk form.
Så lek med hunden din - hver dag. For hundens psykiske helse!
torsdag 30. januar 2020
Hunders "theory of mind" - mentalisering
Har du noen gang følt at hunden betrakter deg og vet hva du tenker? At den kjenner hvordan du har det inni deg? At det virker som hunden "forstår deg" på et mentalt plan?
Da har du sikkert også ledd det litt bort, for det er jo umulig. Eller?
"Theory of mind" er navnet på en grunnleggende psykologisk innsikt, som betyr at jeg kan forestille meg hvordan du opplever verden. Dette er en teori, fordi ingen kan vite nøyaktig hvordan andre opplever verden. Teorien dekker evnen til å sette seg inn i andres mentale tilstander, som kunnskap, tanker, tro og følelser. Det er skrevet mange bøker om temaet, og gjort en del forskning - på mennesker. Blant annet har de forsket på når i menneskets utvikling man forstår at andre har en annen mental bevissthet enn seg selv. Og at andre kan handle ut fra andre forutsetninger enn de man selv har.
Ett eksperiment med barn har vært at ett barn og to voksne sitter rundt et bord - og sammen legger man en gjenstand i en boks. Den ene voksne forlater rommet, og den voksne som er igjen samt barnet tar gjenstanden ut av boksen og legger den i en annen boks. Deretter spør man barnet hvor barnet tror den andre voksne vil lete etter gjenstanden når vedkommende kommer tilbake. Barn som er rundt 3 år og yngre sier at han vil lete i den boksen som gjenstanden nå befinner seg i. Fordi barnet tror at alle andre vet det samme som den selv. Den har ingen forståelse for at andre kan vite/tro/tenke andre ting enn det barnet selv gjør. Når forsøket utføres på 4 åringer så svarer så og si alle at den voksne vil lete i den boksen som gjenstanden var i da han forlot rommet. Altså skjer det en "modning" i barnets hjerne i 3-4årsalderen på dette.
Hva så med hundene våre? Vet de at vi opplever verden annerledes enn dem selv?
For å finne ut av dette så er det gjort et ganske fascinerende forsøk. Joseph Call satte en hund i ene enden av et rom, og en person i den andre enden. Deretter plasserte han to "vegger" mellom personen og hunden, en vegg lagd av treverk og en vegg lagd av glass. Den ene veggen kunne altså både hunden og personen se gjennom, mens den andre var ugjennomsiktig. Så ble det lagt en leke på hundens side av hver av "veggene". Altså kunne hunden se to leker, mens personen i andre enden kun kunne se den som var på andre siden av glassveggen.
Personen stirret så på et punkt på veggen rett bak hunden, mens han ba hunden hente leken. Grunnen til at personen stirret på veggen bak hunden var at hunden ikke skulle se av personens blikk hvilken leke den skulle hente. Hunden måtte selv gjøre et valg - hvilken av de to lekene skulle den hente til personen? Den som lå ved treveggen eller ved glassveggen? Forsøket viste at hundene forsto at det var leken foran glassveggen den skulle hente, ettersom det var den personen kunne se. Hundene forsto at personen ikke kunne se leken gjennom treveggen - ergo var det ikke den personen ville ha. Enda hundene så begge lekene like godt. Nesten alltid plukket de leken ved glassveggen.
Tilfeldig, sier du? Neida. De gjorde flere forsøk. I et annet forsøk satt personen med ryggen til begge veggene, og kunne altså ikke se noen av lekene. Hundene ble bedt om å hente leken, og nå viste det seg at det var helt tilfeldig hvilken leke hundene kom med. Og det samme skjedde når personen satt ved siden av hundene (på samme side av veggene) og så begge lekene. Også da plukket hundene tilfeldig en leke.
Dette beviser at hundene er oppmerksomme på at vi ser og opplever ting annerledes enn den selv. Altså er de i hvertfall på nivå med 4åringer når det kommer til "theory of mind".
kilder:
Jensen, Per: Hunden som skäms, 2014
Call, J. et al. 2009. Domestic dogs are sensitive to a human's perspective. Behaviour, 146 (7), pp.979-998.
Corbalis, M. 2015. Our dogs can read our minds.
Da har du sikkert også ledd det litt bort, for det er jo umulig. Eller?
"Theory of mind" er navnet på en grunnleggende psykologisk innsikt, som betyr at jeg kan forestille meg hvordan du opplever verden. Dette er en teori, fordi ingen kan vite nøyaktig hvordan andre opplever verden. Teorien dekker evnen til å sette seg inn i andres mentale tilstander, som kunnskap, tanker, tro og følelser. Det er skrevet mange bøker om temaet, og gjort en del forskning - på mennesker. Blant annet har de forsket på når i menneskets utvikling man forstår at andre har en annen mental bevissthet enn seg selv. Og at andre kan handle ut fra andre forutsetninger enn de man selv har.
Ett eksperiment med barn har vært at ett barn og to voksne sitter rundt et bord - og sammen legger man en gjenstand i en boks. Den ene voksne forlater rommet, og den voksne som er igjen samt barnet tar gjenstanden ut av boksen og legger den i en annen boks. Deretter spør man barnet hvor barnet tror den andre voksne vil lete etter gjenstanden når vedkommende kommer tilbake. Barn som er rundt 3 år og yngre sier at han vil lete i den boksen som gjenstanden nå befinner seg i. Fordi barnet tror at alle andre vet det samme som den selv. Den har ingen forståelse for at andre kan vite/tro/tenke andre ting enn det barnet selv gjør. Når forsøket utføres på 4 åringer så svarer så og si alle at den voksne vil lete i den boksen som gjenstanden var i da han forlot rommet. Altså skjer det en "modning" i barnets hjerne i 3-4årsalderen på dette.
Hva så med hundene våre? Vet de at vi opplever verden annerledes enn dem selv?
For å finne ut av dette så er det gjort et ganske fascinerende forsøk. Joseph Call satte en hund i ene enden av et rom, og en person i den andre enden. Deretter plasserte han to "vegger" mellom personen og hunden, en vegg lagd av treverk og en vegg lagd av glass. Den ene veggen kunne altså både hunden og personen se gjennom, mens den andre var ugjennomsiktig. Så ble det lagt en leke på hundens side av hver av "veggene". Altså kunne hunden se to leker, mens personen i andre enden kun kunne se den som var på andre siden av glassveggen.
Personen stirret så på et punkt på veggen rett bak hunden, mens han ba hunden hente leken. Grunnen til at personen stirret på veggen bak hunden var at hunden ikke skulle se av personens blikk hvilken leke den skulle hente. Hunden måtte selv gjøre et valg - hvilken av de to lekene skulle den hente til personen? Den som lå ved treveggen eller ved glassveggen? Forsøket viste at hundene forsto at det var leken foran glassveggen den skulle hente, ettersom det var den personen kunne se. Hundene forsto at personen ikke kunne se leken gjennom treveggen - ergo var det ikke den personen ville ha. Enda hundene så begge lekene like godt. Nesten alltid plukket de leken ved glassveggen.
Tilfeldig, sier du? Neida. De gjorde flere forsøk. I et annet forsøk satt personen med ryggen til begge veggene, og kunne altså ikke se noen av lekene. Hundene ble bedt om å hente leken, og nå viste det seg at det var helt tilfeldig hvilken leke hundene kom med. Og det samme skjedde når personen satt ved siden av hundene (på samme side av veggene) og så begge lekene. Også da plukket hundene tilfeldig en leke.
Dette beviser at hundene er oppmerksomme på at vi ser og opplever ting annerledes enn den selv. Altså er de i hvertfall på nivå med 4åringer når det kommer til "theory of mind".
kilder:
Jensen, Per: Hunden som skäms, 2014
Call, J. et al. 2009. Domestic dogs are sensitive to a human's perspective. Behaviour, 146 (7), pp.979-998.
Corbalis, M. 2015. Our dogs can read our minds.
Abonner på:
Innlegg (Atom)