Enten man har hatt 4 hunder etter hverandre, eller 4 hunder samtidig - så vil dette være 4 ulike individer - i en ulik ramme/familie, som får ulik påvirkning ut fra eierens livssituasjon, interesser, kompetanse og hendelser.
I 2004 kjøpte jeg golden retrieveren Susie. Da hadde jeg barn på 4 år og 6 år, mann, diverse andre firbeinte venner samt jobbet 80 % ca. Susie var en rolig og behagelig familiehund som var med på mye av det vi gjorde, men hun var også redd for en del ting: glatte steingulv, smell (alt fra torden til klapping!), nye ting som plutselig sto langs veien, ake båt, buss osv. Hun gikk fint i bånd, jaget ikke noe, var en hyggelig hund ovenfor andre hunder og alle mennesker - men sett i ettertid tenker jeg at hun kanskje fikk altfor lite utfordringer og "opplevelser". Jeg visste ikke hvilke fantastiske muligheter det bor i en hund - og hun fikk derfor få oppgaver og lite mental trening. Jeg tror fortsatt at hun hadde et veldig godt liv med oss, men dersom jeg hadde fått henne i dag - så hadde hun nok "blitt" en helt annen hund. Nettopp fordi rammene rundt (barna er voksne og jeg har mye mer tid til hundetrening!), min kunnskap og mine hobbyer har endret seg. Det er jo nettopp dette som er kompetanseheving! At man hele tida søker ny kunnskap - ikke bare om hundetrening, men om hundens språk, dens anatomi, dens evne til læring og problemløsing osv.
Jeg har alltid vært opptatt av dyr, dyrevelferd, dyreetikk, dyrs språk og utvikling. Jeg elsker dyreprogram på TVn: tamme dyr og ville dyr, små dyr og store dyr. Jeg fascineres av forskjelligheten og likheten mellom arter, hvordan dyr utvikler seg over tid - og hvordan noen klarer å trene og samarbeide med dyrene. Og særlig har kommunikasjon vært interessant. Det er kjempeinteressant når det kommer til kommunikasjon mellom mennesker, mellom dyr - og ikke minst mellom mennesker og dyr. Jeg har alltid lest mye om dette - og sett mye programmer om det.
I 2013 kom Chantie inn i mitt liv - og jeg skjønte fort at min kompetanse på hund måtte økes ytterligere for å gi henne et godt liv. Hun var en "krevende" valp, en "slitsom" unghund - og jeg skjønte jo at det bodde mye i henne:) Hun var (og er) en observant hund, hun lærer fort, hermer, assosierer og trekker sine egne slutninger. Også feilslutninger. Så da var det bare å finne ut hvor nærmeste gode hundeskole var - som drev forskningsbasert. Jeg gjorde en del research for å være sikker på at det var kvalitet over undervisningen. At det ikke bare baserte seg på mange års egen erfaring - eller gammel kunnskap som er utdatert. For det er jo slik med all kunnskap - at det alltid går framover. Det forskes, man blir klokere - og det som gjaldt tidligere kan vise seg å være direkte feil. Noen vil steile nå - men dette er jo slik verden går framover! Historien er full av gale slutninger og feil vitenskap. I 1949 fikk den portugisiske legen Egas Moniz Nobelprisen i medisin for å ha utviklet en metode for å løse et stort problem innenfor psykiatrien. Han hadde funnet opp lobotomi. I perioden 1947 til 1957 ble det utført over 2500 lobotomier bare i Norge. Den siste lobotomeringen i Norge skjedde så seint som i 1974. I dag ses denne metoden på som barbarisk og er helt uaktuell. Et annet eksempel er røyking. I mange hundre år trodde man at tobakk var en urt som kunne lege sår og kurere sjukdommer. Det å røyke var også et statussymbol - og kun overklassen snuste og røykte. I dag vet vi at dette er farlig. Faktisk dødelig. På verdensbasis dør årlig 6,5 millioner mennesker av røykrelaterte sjukdommer. Dette er to eksempler på noe vi trodde var bra - men som vi etter flere år oppdaget var skikkelig skadelig. Altså var kunnskapen feil. Slik er det selvsagt med alt. Jo mer vi undersøker og forsker - jo mer lærer vi, og mer endres gamle "regler" og "sannheter". Slik er det også når det kommer til dyr, hunder, forståelse for hundens atferd samt hundetrening.
Jeg har derfor gått flere kurs, deltatt på mange seminarer - samt lest hundrevis av sider (bøker, artikler og forskningsrapporter) for å finne det mest oppdaterte til enhver tid. Det som er basert på ikke bare en hundeeiers mangeårige erfaring, men forskningsbasert kunnskap.
Jeg har vært elev ved Innlandet Hundesenters Hundetrenerutdannelse - hvor atferd, hundens språk og problemløsning var tema. Dette var et kurs bestående av 70 timers varighet.
Deretter har jeg vært på tre helgesamlinger med den britiske veterinæren og atferdsspesialisten Amber Batson. Hennes undervisning hadde aggressiv atferd hos hunder som tema. Dette var utrolig lærerikt og grundig. Det å jobbe med hunder som har aggressiv atferd ble aldri det samme etter dette! Og jeg skulle ønske at alle veterinærer hadde samme kunnskap.
Det siste kurset jeg har vært på var en helgesamling med amerikanske Leslie McDevitt. Hennes seminar omhandlet reaktive hunder. Disse hundene som stresser seg altfor fort opp - og som ikke klarer å avreagere like raskt som andre. Disse hundene som blir sett på som "håpløse" og hvor eierne ofte får høre at de ikke har vært "strenge" eller "tydelige" nok. Her lærte vi mange treningsmetoder og teknikker for å hjelpe disse hundene til å håndtere tilværelsen på en bedre måte. Utrolig lærerikt!
Av andre kurs jeg har fått med meg er selvsagt et par seanser med Turid Rugaas, en dag med belgiske Els Vidts som tok for seg halsbånd versus sele, hørt Anne Lill Kvam snakke om viktigheten av nesearbeid for å nevne noe.
Jeg har deltatt på tre ukeskurs med Lundqvist hundeskole. To ganger med Chantie - og nå sist med Tasja. Vi har gått introkurs og begynnerkurs i nosework (har ikke tatt testen, for vi konkurrerer ikke), introkurs i Smeller samt vært innom litt agility, LP og rallymix (kun på begynnerkurs for å lære innlæringsmetoder og teknikker).
Ellers så har jeg selvsagt opparbeidet meg en ganske stor litteratursamling på feltet.
Det meste har jeg lest, men noe av det har jeg fortsatt til gode.
Og når jeg har fått såpass mye kunnskap - så får jeg et sterkt ønske om å hjelpe andre som sliter med hundeholdet sitt. Eller som ønsker å gjøre noe mer sammen med hunden sin. Eller som bare også har lyst å lære mer! Jeg startet min egen lille hundetreningsgruppe her i Våler for å ha noen å trene med. Dette var ekstremt nyttig for meg - men også veldig lærerikt, for nå fikk jeg jo flere hunder å teste ut kunnskapen min og treningsmetodene på. Samtidig som jeg fikk flere hunder jeg kunne studere språket til. På et tidspunkt så begynte venner og bekjente å spørre om råd. Derfor startet jeg i 2017 enkeltpersonforetaket Tjo-og-hei for å kunne være til hjelp og nytte for andre - for det er enklere å spørre noen om hjelp når man også kan betale litt for det (omtalt i Østlendingen her). Og jeg forsto jo raskt at jeg ville få kapasitetproblemer dersom jeg ikke tok noe betalt, men bare hjalp alle som spurte. For det er mange som sliter med små og store problemer når det gjelder hunden - og familielivet.
Jeg holder også en del småkurs av to eller tre timers varighet. Det kan være lekekurs, innkallingskurs, valpekurs, gå pent i bånd-kurs, eller noe helt annet. Har du et ønske eller et problem - så ta kontakt:)
Målet mitt er ikke å bli rik på dette - men å kunne bidra til at hund og eier får det bedre sammen!
Og øke forståelsen for disse fantastiske skapningene som hundene våre er!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar