Grunnen til at vi reagerer dumt og rart - ofte ved kjefting, stramming i båndet, høg skulderføring og rask gange - er at vi føler vi har mislyktes som hundeeiere når hunden oppfører seg slik.
Dersom jeg, som hundeeier, på Chanties frykt - reagerer med sinne, så blir jo alt bare enda verre for henne. Hun handler på instinkt - ut fra at hun selv er redd. Da føles det ganske vondt at jeg som burde være der for henne i en vanskelig situasjon, i tillegg er sint, røsker i selen og kjefter... Mens jeg burde ha medfølelse med henne og bistå til at hun ikke var så redd.
Hva kan man heller gjøre??
Jo - på kurs med Leslie McDewitt lærte vi masse om det hun kaller "pattern games". Vi kan kalle det mønstertrening eller gjentakende øvelser. Og det fins massevis av muligheter!
Hele hensikten er å lære inn et mønster for hunden som den mestrer 100%, som er ekstremt gjentakende og forutsigbar - og som gjelder alltid. Og som blir automatisert. På lik linje som vi feks tråkker inn clutchen på bilen når vi skal gire. Vi trenger ikke lengre tenke at vi må huske på det - det bare skjer.
Eksempel 1:
Lær hunden at å se på noe skummelt - og så se på deg - er bra - det gir godbit. Og dermed utskillelse av gode hormoner som gir en bedre følelse enn det adrenalin gjør. På sikt vil dette føre til at det skumle istedenfor å framkalle en fryktfølelse, vil framkalle en forventning om noe bra.
Innlæringa består av å belønne hunden for å se på "noe" og så se tilbake på deg.
Eksempel 2:
Lær hunden å oppsøke deg - og ta kontakt med deg, feks ved å touche hånda di / ta blikk-kontakt - gir godbit. Sett på en kommando etterhvert som den mestrer det. Dermed vil du kunne leke denne kontaktøvelseleken når noe skummelt oppstår.
Eksempel 3:
Snute mot hånda di lenge gir godbit. Lær hunden å ta snuta si i hånda di - og holde kontakten der. Dette er en fin og trygg måte å lede hunden din forbi hindringer. Ved at den har fysisk kontakt med hånda di forbi alt.
Eksempel 4: Dette er min favoritt i forhold til Chantie. Vi teller!
Jeg sier "en - to - tre" og så gir jeg godbit. Og repeterer. Etter å ha gjort dette over tid - så blir det automatisert, og hun reagerer instinktivt på 1 - 2 - 3 med å bli glad, med at forventningen til at jeg fortsetter å telle er stor, fordi hun vet det alltid kommer godbit etter at jeg har sagt "tre". Og hunder hører jo godt - så vi kan telle ganske lavt i situasjoner. Men selvsagt må vi begynne får vi "mister" hunden. Amygdala bestemmer ut fra frykt, smerte og glede om hundens reptilhjerne må iverksette flukt, frys eller kamp. Og alt dette går så fort - at tenkehjernen ikke klarer å overstyre det. Men automatisert atferd kan trenge gjennom mye!
Nå neste gang du møter Chantie og meg - og du ser meg gå med en hund som har fullt fokus på meg - så vil du garantert høre meg hviske "en - to - tre".
For alle med litt reaktive, stressa og hypere hunder - så anbefaler jeg varmt denne boka her:
Ellers så anbefales lesestoff om hjernen til pattedyr - som både gjelder hunden og oss. Feks disse:
Hjerne under ombygging/
Var sitter våldet?
Om angst
Pattern game - up and downs (film)
Intervju med Leslie om pattern games
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar