Nosework-trening

Chantie og jeg gikk på introduksjonskurs i Nosework i oktober 2016, og har fortsatt på nybegynnerkurs. Nosework er en relativt ny hundesport fra USA og kort fortalt så handler det om å trene hunden til å gjenkjenne og søke etter tre dufter: bjørk, anis og kryddernellik. Selvsagt er det ikke selve de eteriske oljene hundene søker etter (det er altfor sterkt!), men feks vattpinner av tre som duften har smittet over på. Selve hundesporten kan det leses mer om på Nosework Norges egne sider.

Chantie og jeg øver på å finne bokser og tesiler som inneholder vattpinner med bjørkeduft. Vi gjemmer dette innendørs, i pappesker (hvor 3-4 esker ikke inneholder noe, mens en inneholder), utendørs og utenpå biler. Mest krevende har det vært for Chantie å lære at pappesker ikke skal dissekeres og ramponeres. Hun elsker jo å ødelegge pappesker! Bilsøk har vi ikke øvd så mye på ettersom det liksom er begrenset tilgang til biler. Hun forstår godt når det skal søkes på VÅR bil, men ikke like godt når det skal søkes på andres biler. Så nå har jeg alliert meg med en nabo, samt alle som kommer på besøk i bil:)

Chantie syns nosework og søking generelt er kjempemorsomt. Fra før av har vi søkt mye etter godbiter, teskjeer og leker som vi har gjemt. Men nå når hun ser at jeg gjør klar til et nosework-søk, så blir hun skikkelig "vill". Hun klarer nesten ikke å vente.

Alle hunder bør få lov til å utnytte denne fantastiske luktesansen. Det fine med nosework og søking er jo at de ikke trenger å lære selve aktiviteten. ALLE hunder kan jo søke. Og alle hunder bruker luktesansen sin hver dag - nesten hele tida. Dette handler om at vi som eiere må klare å formidle til hunden HVA den skal søke etter. I et mylder av dufter så kan hunden gjenkjenne en spesiell duft.

Og om man ikke har lyst til å begynner å konkurrere i nosework, så er det ekstremt nyttig å ha lært hvordan man lærer hunden hva vi vil den skal finne. Og hvordan vi kan lære den å lete etter spesielle dufter. Være seg bjørk, trøfler eller bilnøklene!

I dag fikk Chantie hele bakhagen å søke i - for å finne et gammelt sennepsglass som var rengjort og nå inneholdt fire små vattpinnebiter med bjørkeduft. Her kan dere se hvordan det gikk:

 

Slik så sennepsglasset ut:

4 biter av vattpinner og fire høl i lokket:) I boksen under kan dere skimte "utstyret" som trengs. Et glass med oppdelte vattpinner i papir eller tre (plastikk fungerer ikke fordi det reagerer med duften og endrer på den!) med noen dråper bjørkeduft i. Pølseklype for å ikke ta på selve vattpinnene. Og noen te-siler og bokser med hull i for å gjemme duftpinner i.

Møte-trening på ukjent sted

Det er ingen hemmelighet at Chantie ikke er en kløpper på å gå pent på tur. Hun er altfor oppvakt og nysgjerrig! Hun er en flittig bruker av luktesansen sin, og som de fleste hundeeiere vet så fungerer ingen andre sanser når lukteorganet brukes maksimalt. Chantie elsker å komme på nye steder hvor det lukter helt andre hunder og mennesker, mens jeg ikke alltid er like komfortabel med det. Så derfor må JEG øve ;) På nye steder bruker Chantie som regel 5 minutter på å ta inn "alt" og disse første minuttene er hun stressa, vimsete og vanskelig å få kontakt med. Og jeg leser det jo også ut fra hennes kroppsspråk for hun rister seg og må også kanskje klø seg en gang eller to. Dette er tydelige stress-symptomer som viser at det blir rett og slett litt mye for henne. Men etter at disse første minuttene er unnagjort så lander hun liksom. Og da kan vi begynne å bevege oss på tur.

I dag tenkte vi å øve på passering og da trenger vi et sted med passe dose fremmede folk og noen hunder. Vi dro derfor til Kongsvinger for å gå langs Strandpromenaden. Lommene mine var som vanlig fylt opp med både tørre lever-godbiter og litt bløtere fiskepudding-biter. Leverbitene fungerer fint som helt grei belønning når hun ikke tar helt av, mens fiskepudding må til når det blir skikkelig vanskelig. Feks når vi møter hunder. Chantie er veldig glad i alle hunder vi har møtt hittils, og har nesten alltid fått lov å hilse også. Dermed har jeg en hund som blir glad når vi ser hunder på avstand og som girer seg opp fram til møtepunktet fordi hun regner med å få hilse. For meg har det vært viktig å la Chantie få hilse på flest mulig hunder, nettopp for at hun skal få utvikle språket sitt - samtidig som hun skal bli god på tolke alle andre hunder. Jeg vil ha en hund som jeg ikke er redd skal provosere andre hunder med usikker oppførsel (de som aldri får hilse blir ofte usikre i møte med andre hunder), og jeg vil at hun selv skal kunne håndtere de fleste hunder hun kan komme til å treffe de gangene hun er løs.
Men jeg har også erfart at en del av de små hunderasene ikke "liker" Chantie så godt ved første øyekast. Dette er kanskje fordi hun er stor og fordi hun er svart. Jeg har hørt en teori om at svarte hunder er litt vanskeligere å "lese" for andre hunder. En del små hunder begynner derfor å bjeffe mot oss på lang avstand og da bjeffer Chantie tilbake. Derfor trengte vi fiskepudding i dag - for å passere disse små hundene som vi møtte uten for mye tullball.

Og jammen må jeg si det var hyggelig å gå langs Strandpromenaden på Kongsvinger. Tror aldri jeg har snakket med så mange, hyggelige hundefolk før - i løpet av en helt vanlig spasertur på halvannen time. Chantie har fått hilse på flere hunder og noen fikk hun også lekt med. Det å møte gående folk uten hunder gikk også strålende, bare en syklist i full fart ble litt skummel.

Selve møtetreninga foregikk som føler: Chantie får lov å lukte og vimse og kose seg når ingen er i nærheten. Når vi så ser at noen kommer imot så ber jeg henne om å "gå pent" og jeg har relativt kort bånd i tilfelle hun gjør utfall. Det ER noen folk hun reagerer kraftig på uten at jeg helt har klart å se fellesnevneren, så derfor tar jeg ingen sjanser. Når vi møter noen så er Chantie sjelden avslappet, men har fullt fokus på de vi møter. Jeg må derfor fore på med godbiter i god tid - slik at jeg ikke "mister" henne. Når en hund ikke tar imot godbit - så er løpet kjørt, da er den for fiksert på faren som truer og det er bare å komme seg fortest mulig ut av situasjonen. Men dersom jeg klarer å fore på med godbiter i god nok tid og passe ofte, så vil hun ikke bli for fiksert på de vi møter. Målet mitt er at hun etterhvert skal forbinde alle folk vi møter med godbit - altså at det er fint å møte folk for da vanker det godbit. Etterhvert som hun fikk ned stressnivået i dag, så ble godbitene litt sjeldnere og belønningen rett etter passeringen ekstra stor - kombinert med masse ros og kos. Chantie og jeg har trent slik i tre år, så ting tar tid - men resultatene kommer heldigvis. Årsaken til at vi drar til Kongsvinger er at det er for vanskelig å øve i Våler der vi kjenner de fleste vi møter. Det blir liksom ikke noe greie på det. Samtidig så må vi trene fordi Chantie syns det er litt skummelt med folk uten hund. Alle som har med seg hund derimot syns hun er kjempekoselig å hilse på. Og jeg er jo litt enig med henne - folk som ikke liker hund KAN være skumle ;)

Turen gikk veldig bra - og det gjorde godt for selvtilliten til Chantie, men kanskje mest for meg. Hun ER en flott hund!

På Tråstad skanse

Turen er over og Chantie demonstrerer at hun ikke vil hjem....

Hundens marerittuke

Hunder liker å være sammen med familien sin og gjøre de vante tingene. Uka som snart står foran oss er for mange hunder den verste i året. En ting er alle hundene (og andre dyr og mennesker!) som er redd for raketter: smell og lysglimt som mange steder kommer brått og uventet gjennom hele romjula. Men også alt det uvante og stressende som skjer i tilknytning til jula:

- eiere som stresser og er fulle av adrenalin og kortisol 

- eiere som er sinte og irritable fordi de ikke er klare til jul / eller ikke takler familien sin for tett på over tid

- eiere som endrer atferd fordi de drikker alkohol

- eiere som pga familieselskap ikke har tid nok til de vanlige rutinene som snuseturer, trening eller skogsturer

- fjerne slektninger og venner som plutselig invaderer hjemmet og blir altfor lenge (kanskje flere dager!)

- timevis alene hjemme på uvante tider fordi eierne er i selskap eller på julearrangementer

- folk med allergi mot hunder (eller bare frykt for hunder) som gjør at hunden stenges unna over lengre tid

De fleste hunder liker rutiner, og at dagene er litt forutsigbare. Noen hunder tåler dårlig store endringer og kan fort finne på å måtte roe seg selv ned når verden oppleves kaotisk. Hundens måter å håndtere eget stress på er å tygge på ting (feks sofahjørner, sko, gulvtepper i mangel av egne tyggeting), bli "hyper" og "ulydig" eller helt apatisk. Mange hunder klarer ikke å slappe av med kroppen full av stress og eiere kan da tenke at den trenger en skikkelig løperunde for å få det ut. Det er sjelden lurt. En hund som er full av stress vil bare forsterke reaksjonene ved å herje enda mer og da kan det fort gå i ball.

Min erfaring, med en hund som altfor fort blir altfor stressa, er at det er viktig å holde på rutinene så godt det lar seg gjøre. Det er også viktig å gi Chantie en ordentlig luftetur i god tid før hun skal være alene eller utsettes for noe uvant. Men denne lufteturen skal ikke være fylt av fart og spenning - den bør være rolig og inneholde store mengder av spennende snusing, hjernetrim (oppgaveløsing) og gjerne også balansetrening. Grunnen til at turen/treninga bør gjøres i god tid før vi feks skal dra fra henne, er at hun må få mulighet til å roe seg helt ned hjemme sammen med oss først. Å forlate en hund som er litt full av futt og fart - og tro at den da vil gå og legge seg er ikke nødvendigvis riktig. Er den full av adrenalin og blir forlatt, så trenger den gjerne å ta det ut ved å tygge på noe før den finner roen.

Sett av nok tid til å få gjort de vante rutinene med hunden din i jula. Og det er også en fin tid til å få trent inn noen nye triks eller rutiner. Husk at hunden bruker masse hjernekapasitet på å forstå hva du vil den skal gjøre - så selv om den ikke "lærer med en gang" så har den stort utbytte av å være sammen med deg - og å forsøke å forstå hva du vil den skal gjøre. Hunden din har hatt en ok arbeidsøkt dersom du trener mentalt med den 5-8 minutter et par ganger om dagen - og DET har vi alle tid til - også i jula.

Chantie og jeg ønsker dere alle en riktig god jul!

<a href="http://blogglisten.no/blogg/chantiestrener.blogspot.no/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=2918" />