"Så sint hund du har!!"

Er det noe du har fått høre? Eller noe du er redd for å få høre? Har du kanskje selv tenkt at du har en aggressiv hund?
Da kan jeg si at det er FEIL! Jeg har ingen aggressiv hund og det har heller ikke du😛.

Fordi: ingen hunder ER aggressive. Like lite som at mennesker ER aggressive. Men både mennesker og hunder - og de aller fleste levende skapninger - har situasjonsbetinget aggressiv atferd. Det betyr enkelt forklart at man framviser sinne/aggresjon i en bestemt situasjon. Eller flere.
Gir det mening?

Hunden din går ikke rundt og framviser aggressiv atferd hele tida - i enhver sammenheng: inne, ute, med familie, alene, med en gang den våkner, når den leker osv. Men den aggressive atferden dukker opp i spesifikke situasjoner.
Feks er det noen hunder som framviser aggressiv atferd om noen kommer i nærheten når den skal spise, dersom en annen hund kommer for nærme - eller det dukker opp noen mennesker på tur som for hunden ser skumle ut, syklister, noen som tar etter eieren, tar fra den en leke.

Og da er vi ved den neste viktige opplysningen når det kommer til "sinte" hunder: Aggressiv atferd er en reaksjonsform som hunden framviser når den er: REDD! Den kan være redd for å bli angrepet, redd for å få (mer) vondt, for å bli fratatt noe den har veldig lyst på (mat, soveplass osv).

For å komme seg unna det som hunden er redd for så har den tre muligheter:
-flykte unna
-"fryse" og ikke gjøre noe og derigjennom håpe at "fienden" gir seg
-kjempe/angripe - for å skremme unna
(Dette er de tre F-ene: fight, flight, freeze)

Og det er de hundene som har lett for å velge den siste strategien som blir omtalt som "sinte hunder".
Er det rettferdig?
Nei.

Og hvordan blir mange rådet til å håndtere "sinte hunder"??
Dessverre fins det fortsatt mange som gir råd om å tukte, bruke tvang, vise hvem som er sjefen, rive og røske i båndet osv.... Tror du at det hjelper på frykt og redsel?!
Nei.
Men man kan tvinge hunden til å "fryse", gi opp, bli enda mer livredd i stedenfor å forsøke å skremme unna....
Får hunden det bedre??!
Blir den kvitt frykten sin??
NEI!

Dessverre så har den nå fått enda en ny frykt: nemlig eieren sin....som påfører den enda mer smerte og redsel.

Så - hva bør du heller gjøre?
Du må lete etter ÅRSAKEN til den aggressive atferden og begynne der.
Sørge for at hunden slipper å utsettes for det som hele tida gir den en så kraftig reaksjon.
Gi hunden mulighet til å få slappe av og restituere - og gi slipp på bekymringen den har slitt med over tid.
Deretter - når den har fått roet seg skikkelig. I flere uker. Først da kan du begynne med desensitivisering. Som betyr å nærme seg det som hunden er redd, men på så lang avstand, i så liten grad - at hunden ikke går i svart. Deretter sakte, men sikkert nærme seg mer og mer. Samtidig som man nå gir den positive assosiasjoner til det som tidligere skremte. For eksempel ved hjelp av kos, leker eller godis.

Dette tar tid - og krever tålmodighet. Men skal du hjelpe hunden over frykten så må denne metoden brukes. Først da kan du få en hund som ikke lengre er redd - og ikke lengre trenger å bruke den strategien den tidligere valgte: nemlig bjeffing, hopping, glefsing og i verste fall biting.

Så neste gang noen snakker om "sinte eller aggressive hunder", så vær så snill å si:
"Det fins ikke aggressive hunder, kun hunder med situasjonsbetinget aggressiv atferd."



Ps: Det er helt ok å dele innleggene mine.

Og vil du lese mer om dette temaet, så har jeg skrevet en del om det før. Link fins her.

Og følg meg gjerne på Facebook. 

Enkeltpersonforetaket mitt heter Tjo-og-hei.

"Så bra at bikkja di setter bikkja mi på plass!! Da lærer den å oppføre seg."

Har du hørt dette? Har du kanskje til og med sagt det? Jeg hører det ofte - så det er ikke uvanlig. Og jeg kan godt innrømme at jeg på et tidspunkt for flere år siden også trodde det var slik hunder ble oppdratt.

Men er det slik du oppdrar barna dine? Er det slik du tenker at ungene lærer å bli greie og omgjengelige voksne mennesker? Å bli utsatt for slemme klassekamerater? Få litt juling?
Vil du at barna dine skal bli "satt på plass" av fremmede gang etter gang - for da lærer de å bli trygge, rolige, ikke-kranglete, fornuftige voksne?
Tror ikke det....

Så hvorfor mener vi at valpen vår "fortjener" å få juling? Eller at den lærer at andre hunder skal vi oppføre oss pent og snilt mot - når de selv opplever at det er farlig og skremmende?

Dette henger dessverre veldig hardt i i en del hundemiljø som fortsatt sverger til teorien om at hunden vil prøve å overta huset ditt, jobben din og bilen din dersom du ikke hele tida "holder den nede" på rangstigen. Noen tror fortsatt at hunden har en misjon i livet - og det er å bli herre over hus og heim. Eller sjef over alt og alle. Dette er FEIL FEIL FEIL!!!


Hunder er ekstremt gode på samhandling og samarbeid - og veldig konfliktsky. Hunder som lever vilt eller i sydligere strøk der det er vanlig at de streifer løs i gatene - er sjelden i konflikt med hverandre. De har alt sitt hundespråk i behold - og kan derfor kommunisere godt med hverandre slik at uoverensstemmelser ikke oppstår. Så hvorfor opplever vi at så mange av våre hunder har aggressiv atferd mot andre? Trolig handler det om at de lever i en litt kunstig setting. De går alltid i bånd med oss på halvannen meters avstand. Vi tvinger dem stadig inn i vanskelige situasjoner med møter med andre som de helst vil unngå. De har ikke fått "snakket språket sitt nok" med andre hunder. De har ikke samhandlet nok med andre hunder i naturlige og frie omgivelser osv.

Hunden hjerne og følelsesliv er skrudd sammen likt som oss. Det er gjort mye forskning de seinere åra som viser at det har et rikt følelsesliv - og at de tenker og planlegger veldig mye. Så hva skjer i hjernen på en valp - som glad og lykkelig ser en artsfrende og løper mot den - når det viser seg at den er bøllete og "setter den på plass"?
Jo - amygdala-kjertelen slår inn for fullt og iverksetter øyeblikkelig en fryktreaksjon. Som hunden responderer på ved flukt, sloss eller frys. Akkurat som vi gjør når vi blir livredde. Og de fleste valper reagerer ved å "fryse" eller hive seg på rygg. Altså blotter strupen og sier "bare drep meg!". Dette er en veldig, veldig skremmende situasjon for valpen - og oppi alt dette står altså vi som eiere og "heier" på den som skremmer livskiten ut av hunden vår....Vi som skal ønsker at hunden skal ha tillit til oss!


Så et slikt møte kan ødelegge mye både for hunden din sitt forhold til andre hunder - men også forholdet til deg. Tillit er ikke noe man kan kreve, men noe man gjør seg fortjent til.


Så neste gang du ser en bøllete hund som "tar" en annen hund - så vær så snill og heller si ifra at dette er høyst ugreit! Det er veldig usunt for hunden som får en skremmende opplevelse, men også dumt for den hunden som oppfører seg bøllete. For den øver jo på å fortsette med sin dårlige oppførsel!

Og vi ønsker vel alle at verken vår hund - eller andre hunder - skal oppføre seg slik?

Noen av oss har hunder som har dårlig oppførsel mot andre hunder. Da må vi jobbe med egen hund - og i hvertfall ikke utsette andres hunder for våre bøller...Det er mange måter å ta tak i dette på, men punkt en er i hvert fall å sørge for at de slutter å øve på dårlig atferd!
Som plageåndene på skolen - som vi ergrer oss over at ingen tar tak i - men som gjør livet surt for andre...

Det er så lett for oss å straffe hunden

Jeg undres stadig over hvorfor vi mennesker har så lett for å ty til "straff" når vi skal samhandle med vår beste venn, hunden. Når hunden ikke gjør det vi har TENKT den skal gjøre - så tyr vi raskt til "NEI", holder fast hunden eller dytter den unna. Dessverre er det fortsatt mange som også bruker verre fysiske straffemetoder.

For eksempel:

1) Hunden bjeffer intenst når det kommer noen. Vi kjefter og smeller og dytter hunden unna. Hunden får en negativ opplevelse både med det at det kommer noen, den som kommer - og med oss som "straffer" den. Kanskje lærer hunden av dette at når det kommer noen så blir det dårlig stemning, matmor blir sint og voldelig - og det er i det hele tatt ikke fint at noen kommer. Mens det som utløste det i første omgang er hundens medfødte "varslerinstinkt". Den gjorde bare jobben sin - og trodde selvsagt at det var bra. For dyr varsler jo hverandre om eventuelle farer for å ta vare på hverandre!
Og enhver som skaffer seg hund VET nok at hunder bjeffer og varsler. Dermed er det ganske urettferdig ovenfor hunden som gjør det den kan best - å bli straffet!

Hva kunne vi ha gjort? Jo, tenkt ut hvordan vil jeg hunden skal oppføre seg når det ringer på døra? Jeg vil den skal bjeffe litt, deretter gå og sette seg på plassen sin. Og vente der til jeg sier versego' og lar den få hilse på den som kommer.
Ja - da må jeg selvsagt legge inn energien min her - og klare å motivere hunden til denne atferden i steden. Altså målrettet trening:)
Ved å tenke slik - så unngår du å gå i konflikt med hunden (helt uten grunn!), og hunden vil få en positiv opplevelse både med situasjonen, den som kommer og ikke minst med deg.



2) Hunden "hører" ikke når vi kaller den inn feks om den er løs ute. Hvor mange ganger roper du på hunden FØR du blir sint i stemmen og litt irritert? Og hvor gammel er hunden første gang du forventer at den kommer når du roper? Hvis du tenker etter, så er det ganske surrealistisk hva vi forventer av hunden vår - og hvor tidlig. Har du noen gang ropt på tenåringsbarna og sagt det er mat - uten at de innfinner seg øyeblikkelig? Samboeren din? Mens hunden vår - som er et litt mindre intelligent vesen, men som isteden tar inn mange flere sanseinntrykk som vi ikke får med oss - forlanger vi mer av enn av barna våre og samboeren vår.
I tillegg så er hunder ekstremt konfliktsky, så med en gang den senser (hører, ser og lukter) at du er litt irritert, så vil den automatisk begynne å gå saktere, snuse i bakken, snu hodet vekk fra deg - for å fortelle deg at du må roe deg ned litt.
Dessuten forlanger vi at den kommer til oss på innkalling uten å nødvendigvis ha lært hunden det i den situasjonen den er i nå. Kanskje har vi bare øvd hjemme i hagen - og da forstår ikke hunden at det også skal være slik i skogen eller i hundeparken. Det må øves inn også der. Midt oppi alt kommer hundens fysiske utvikling - med hormoner i fri flyt og en konsentrasjonsevne som i et par, tre perioder (mellom 4 mnd og 22 mnd) er tilnærmet lik null pga utviklingen til hunden.

3) Hunden river og røsker i båndet på tur - og vi river og røsker tilbake. Kjefter og smeller, og straffer og ødelegger hele den koselige turen for både oss selv og hunden. Enda vi kanskje innerst inne vet at dette har vi ikke øvd nok på, eller vi har muligens øvd feil - dersom framgangen uteblir. For hunder er det å gå med slakt bånd noe av det vanskeligste de kan lære. Nettopp fordi de ikke så lett forstår at du henger fast i andre enden av båndet - og at alt ditt fokus er på det jævla båndet, mens hunden har sitt fulle fokus på alle de spennende duftene i grøfta, alle menneskene man møter og alle hundene den lukter og ser... For hunden så spiller nok ikke dette båndet noen hovedrolle på turen i det heletatt. Og de færreste hunder lærer å gå pent i bånd ved å bli dratt hit og dit og kjeftet på. Hva skal man gjøre da?
Det er flere måter å gå fram på - men to måter som er velbrukt og godt utprøvd er å bevege seg kun når båndet er slakt - eller å lære hunden å gå inntil deg. Den første metoden (å kun gå når båndet er slakt) fungerer på allerede rolige hunder, men er ekstremt vanskelig å lære hunder som er viltre og litt kjappe i alle bevegelsene sine. Mens inntil-metoden fungerer på alle, men krever litt mer av eieren.
a) Kun gå framover når båndet er slakt: betyr nettopp det. Når hunden strammer båndet, så stopper du og står bare helt rolig - HELT til hunden selv løser opp det stramme båndet. Med en gang båndet er blitt løst, så beveger dere dere igjen framover. Noen hunder tar dette veldig raskt, mens andre forstår det aldri...
b) Lære inn en kommando for når hunden er innafor en viss avstand fra deg. Feks "gå pent" eller "inntil". Selve innlæringa foregår alle andre steder enn på tur - først inne, så ute i hagen, ute på veien, i skogen osv. Du belønner hunden for å være nær deg - og setter etterhvert kommandoen på atferden. Dette trenger hunden ikke bånd på seg for å lære. Og tanken er jo at hunden ikke lærer å gå pent i bånd, men den lærer å holde seg i nærheten av deg. Båndet er jo bare en sikkerhetslenke i tilfelle den skulle finne på å stikke av.


Så hva er årsaken til at vi mennesker så fort faller for fristelsen til å kjefte, smelle og straffe når hunden ikke forstår hva vi vil den skal gjøre? Er det hundens feil - eller er det noe i oss som gjør at vi med en gang ender der?

Jeg er nok fristet til å si det siste. Det er noe i oss. Uansett så er det i hvert fall vårt ansvar som har anskaffet en hund - å gidde å lære hunden alt vi i ettertid forventer av den. Og vi må sørge for at det er morsomt for hunden å lære, at den liker å være sammen med oss - og at den har det fint med oss. På den måten kan en hund lære nesten hva som helst - fordi den VIL. Ikke fordi den frykter oss....