Ekstreme forventninger til hundene våre

Som hundeeier så vil jeg at hunden min ikke skal knurre, bjeffe, flekke tenner eller snappe etter mennesker. Selvfølgelig! Vi godtar ikke slik oppførsel i det hele tatt - og mange straffer hundene sine med høylydt kjefting, rykking i båndet, vannspruting, nakketak eller holding over snuten. Det er fort litt krise dersom hunden din knurrer mot noen på gata eller hjemme... Men - hva er det som utløser denne oppførselen hos hunden?
Veldig, veldig ofte handler det om frykt. Hunden står ovenfor noe den er redd - enten fordi den tror det er en reell fare, fordi det er noe totalt ukjent, eller fordi den forbinder situasjonen med noe den har vært i tidligere som ikke var godt for den. Og hunden forsvarer SEG ved å forsøke å skape avstand til det den frykter - ved å skremme det andre bort.

Når vi som eiere i slike situasjoner ikke aksepterer hunden frykt, men blir sint på den, påfører den fysisk smerte eller tvinger den inn i den situasjonen den gjør alt for å unngå: så trigger vi selvsagt frykten enda mer. Og det kan ende med at hunden biter - fordi den ser ingen annen utvei... Og dette er fysiske reaksjoner den ikke kan noe for at den opplever! Tenk om du selv har skikkelig flyskrekk og blir båret ombord i et fly, mot din vilje - jeg garanterer at du ikke blir kvitt flyskrekken, men heller blir sint, gjør fysisk motstand og får en kjempestress-reaksjon! Men slik tror vi at vi kan løse en hunds frykt. Ved tvang og vold...

Og - hva med de gangene hunden "mister holdet" og kommer til å vise tenner og glefser? Det kan den gjøre fordi den er redd, fordi den er stressa, fordi den vil være i fred, men forstyrres hele tida - fordi den har vondt i ryggen eller magen, mens vi vil børste den eller klø den - og ikke respekterer dens signaler om å la være. Vi forlanger av våre firbeinte venner at de aldri eksploderer, at de aldri blir fly forbanna, at de alltid klarer å kontrollere sin frykt, sitt stressnivå og sin frustrasjon...Og er det rettferdig?

Tenk på barn som krangler, biter, lugger og dytter i barnehagen. Tenk på søsken som krangler i baksetet på bilturen. Tenk på hvordan voksne folk oppfører seg på julebord, i taxikø en sein lørdagsnatt eller på ektefeller som har fått litt nok av hverandre. Alle kan eksplodere - på et eller annet vis. Men vi forventer at HUNDENE ikke gjør det!

Dette er ikke et forsvar for aggressive hunder! Men det er et forsvar for at hunder må bli forstått på sine premisser! Det er VI som har tatt ansvaret for DEM - og da er det VÅRT ansvar å forstå dem, forstå de situasjoner de havner i - og klare å hjelpe dem ut av situasjonen på en god måte. Uten vold, straff eller tvang - fordi de er redde, stressa eller frustrerte. Det er VI som må lese signalene i god tid - og gi hunden en annen mulighet enn å glefse, knurre eller i verste fall bite.

Her er det bare lek, men kan allikvel se og høres voldsomt ut. Da er det viktig å kjenne hunden sin godt for å kunne gripe inn dersom det "tipper over" pga mye adrenalin.

Valpeperioden - Tasja 13 uker gammel

Tasja er blitt 13 uker gammel og har bodd hos oss i 4 uker. Ukene har gått med til å bli kjent, gjøre henne trygg, se hvordan Chantie og Tasja finner ut av det med hverandre og ikke minst diskutere hvilke møbler som kan soves i og om noen kan gnages på....

De første ukene man har valp så er det viktig at den får opplevd så mye som mulig - uten å bli for sliten eller bli skremt av noe. Tasja var med på jobb (kontoret, masse møter og en del hit og dit), gikk i Storgata i Elverum, har vært på skogstur, hilst på mange folk og hunder - samt noen andre dyr også. Dessverre så er hun ingen stor fan av bilkjøring enda - og hun fikk derfor lov å være hjemme tidligere enn jeg i utgangspunktet hadde tenkt. Vi startet selvsagt smått med bare en liten stund - for så å lytte, snike oss innpå huset for å se hva som foregikk - og det viste seg at dette gikk veldig fint. Tasja og Chantie trives sammen - og Tasja var rolig selv om jeg dro. Chantie er jo vant til at vi forsvinner på jobb og skole - så hun legger seg bare. Og det gjorde Tasja også raskt.

Jeg var selvsagt ekstremt spent på hvordan huset så ut da jeg kom hjem etter at de for første gang hadde vært alene noen timer - men det har gått over all forventning. De har tilgang til stue, gang og kjøkken - og Tasja har fått en egen tisseplass i stua ved verandadøra. Hun tisser stort sett der - men har bommet et par ganger da de sikkert har lekt og hun har glemt seg. Slikt må man regne med!

For at de skal ha nok å drive med - og helst velge leker framfor møbler å tygge på - så er leker, oppklipte pledd etc strødd utover det meste av huset når vi drar. På denne måten har de aldri langt til "noe" lovlig. Det skal allikevel sies at det har gått med et tidsskrift (jeg hadde glemt det på stuebordet, så det var min feil!), et sofahjørne er blitt litt lurvete og jeg ser nok antydningen på en pute. Det fine er at jeg ikke har noen møbler jeg er redd for - da alt er kjøpt brukt for mange år siden.

Ellers så opplever jeg at jeg må forsvare at jeg ikke bruker bur hjemme. Det føles litt rart. Jeg har forståelse for at noen hunder trenger bur i korte, korte perioder - og jeg har selv måtte ty til bur for å få Chantie til å måtte gire ned når hun var valp og alt gikk i ball for henne. Men man kan faktisk ha valp uten å bruke bur også i 2017. Som man kunne i alle år før en eller annen luring kom på å lage burdyr av hunder... Men man må selvsagt hundesikre huset litt. Jeg har stripset fast ledninger og annet som kan være fristene å gnage på. Pynteting (puter, lysestaker, duker, lavt-hengende bilder o.a.) er fjernet. Sko og jakker jeg er redd for er utenfor rekkevidde. Og så gjelder det altså å ha massevis av lovlige greier å holde på med. Og dokasse er satt fram.

Dokasse ved verandadøra. Når de er hjemme alene så MÅ Tasja ha et lovlig sted å tisse. Hun skal ikke utsettes for å ikke vite hvor hun kan gjøre fra seg når det kniper.

Tasja har opplevd at det er både regn og vind - så jeg har innsett at hun selvsagt må ha klær.
En hund uten pels og lite underhudsfett fryser lett.

Denne har jeg sydd av et pledd - og den er til å vokse litt i.

Hun har vært med løs i skogen et par, tre ganger og det har gått helt fint. Hun elsker å springe kjempefort - og trenger å lange ut, enten hun er ute eller inne. Hun har vært hos veterinær og blitt vaksinert og chippet - og har gjennomført sitt første bad. Hun forsto nok ikke omfanget av å hoppe uti etter Chantie - så hun var raskt oppe igjen og da måtte hun helt opp på armen og få litt kroppsvarme.

Chantie lærer Tasja å finne pinner!

Hos veterinæren.

Vi øver så smått på både å gå tur (korte!), sitte pent og gjøre noen helt enkle øvelser for å få brukt de små grå. Men å legge seg ned for å få godbit er helt uaktuelt! Hun er et matvrak som sier ifra så fort hun er sulten - og hun legger på seg ca 1 kg i uka. Hun har dessverre vokst ut av fanget - men hun sover fortsatt store deler av natta med Benjamin.
Når vi driver med matlaging på kjøkkenet så vil jeg ikke ha hunder rundt beina. Chantie har lært at om hun da sitter pent på plassen sin, så vanker det ofte en godbit. Dette har nå Tasja også forstått - så her sitter hun og venter på om det kommer noe denne gangen.

Tasja trenger mye mat fordi hun vokser så fælt - og maten får hun ofte ute på plenen eller på gulvet inne. Da lærer hun å bruke nesa - å konsentrere seg - samtidig som hun belønner seg selv hver gang hun finner mat. Og jo større område man sprer maten utover - jo mer tankevirksomhet kreves. God mental trening samtidig som man får i seg maten.

Men en valp skal teste grenser og drive med "ugagn" en god stund enda:D

Tasja har blitt en del av flokken

Da har det gått en uke siden vi hentet Tasja hjem til oss. Det har vært en begivenhetsrik uke - for både hunder og mennesker. Av 8 netter, så har hun sovet gjennom 6 av dem. En natt ble hun vekket av at katta Kos kom for nært innpå og den andre natta svinset hun oppe litt fordi hun måtte ut - muligens. Jeg var forberedt på noen flere våkennetter, men det har gått greit. Det KAN ha noe å si at hun liker å ligge varmt, og derfor sover veldig godt sammen med Benjamin ♥.

Tasja kom til oss onsdag kveld, og allerede fredag måtte hun bli med på sitt første møte - personalmøte på Elverum bibliotek. Tasja sov seg gjennom det meste av møtet, fordelt på to bibliotekarfang. Etter fredagen har hun blitt skikkelig godt vant til Elverum rådhus sin kontorfløy og mange av de ansatte. Hun har deltatt på Rådmannens ledermøte, Kulturs leder- og rådgivermøte, Informasjonsmøte for TV-aksjonen, Lederopplæring og noen andre "småmøter". Og hun sover seg gjennom alle - på fanget mitt. To ganger har hun blitt forvekslet med en håndveske - da hun en time eller to ut i møtet plutselig beveger litt på seg. Ellers så har kontoret mitt for øyeblikket blitt omgjort til et passe rom for en valp som trenger å bevege seg litt, og det er nok av kolleger som nå stikker innom kontoret for å hilse på Tasja.

Selvom Tasja er rooooolig på jobb, så er hun desto mer aktiv hjemme. Bare på den uka som har gått ser vi stor forskjell både på størrelse (hun er en seng- og fang-hund, men vokser snart ut fra fanget!), trygghet og fart. Det skal springes mye - og fort! Inne som ute.

Chantie har tatt godt imot Tasja, og det tok bare et par døgn før de begynte å bli trygge på hverandre og leke sammen. Nå - etter en uke - så har de en veldig god kjemi. Begge inviterer til lek og kan både si nei-takk og avslutte den. De er kjempeglade når de møter den andre (feks etter en jobbdag for Tasja, eller en langtur med Chantie) - og de begynner å nærme seg hverandre i både avslapping og tygging på bein. En gang har Tasja valgt å ligge inntil Chantie i steden for et fang, men utfordringen er at Chantie har masse pels og blir fort varm, mens Tasja har null pels og vil gjerne ligge inni ei dyne eller oppi et fang...

Tasja liker ikke bilkjøring, så etter noen mislykka bilbur-forsøk (noen korte turer har gått bra, men hvis hun begynner å ule, så girer hun seg bare mer opp!) - så har hun nå midlertidig rykket fram til fanget. Godt festet. Planen er å få dette på stell i løpet av helga. Da blir det øving på bursitting i stillestående bil, på ekstremt korte turer med veileder (fra baksetet), samt tilpasset kjøring i forhold til tida på døgnet. Vi har prøvd med både godbiter, kong fylt med leverpostei og tepper, men når stresset blir for stort så "enser" hun det ikke i det heletatt - og dermed må vi rykke litt tilbake til start.

I sitt korte liv her hos oss så har hun rukket å hilse på mange folk - og en del hunder. I går var hun med på sitt første uformelle hundetreff hvor hun møtte både Truls, Lotta og Asbjørg. Tidligere i uka har hun møtt Iron og Billi. Og det går bra! Hun er litt skeptisk og reservert ovenfor noen i starten, mens andre går hun rett bort til. Det viktige for meg er at hun får BARE gode møter - med både mennesker og dyr nå de første ukene. Disse første ukene kan nemlig prege hennes forhold til hunder og mennesker resten av livet.

Det er artig å se hvordan Chantie er blitt en klok og oppdragende storesøster. Når Tasja gjør noe ulovlig (stjeler sko, biter i sofahjørner, graver i gulvtepper o.l.) så er Chantie der med en gang og sier ifra om at dette er ikke greit - høgt og tydelig. Og Tasja forstår - i hvert fall en liten stund. Tasja har heller ikke noe herjebehov med oss - for det tar Chantie seg av. Også det å være utsatt for biting (som var veldig, veldig intenst og langvarig med Chantie) slipper vi som tobeinte helt unna. I hvertfall så langt. Chantie tar av for det.

Og jeg ser at Chantie får utløp for mye av sin oppsamlede energi sammen med Tasja. Det er viktig for meg å opprettholde all aktivitet med Chantie - så vi går turer, trener og koser like mye som før. Men jeg merker at Chantie virker mye mer fornøyd i det daglige - nå når hun har fått selskap i Tasja.