Viktigheten av triks, tull og fjas med hunden

Jeg liker å lære andre å leke med hunden sin. Jobbe sammen med hunden for å få den til å gå slalåm mellom beina, snurre, gi labb, gå oppå ting osv. Innimellom så får jeg spørsmål om hvorfor i all verden vi skal bruke tid på å lære hunden slik tull! Slike ting som man aldri får bruk for i "real life". Nesten alle som har hund bruker mye tid på å "dressere" den. Til å lære den sitt, dekk, bli, gå pent i bånd etc. Til å ikke ruse fram når det kommer noen, til å ikke jage, til å ikke bjeffe...For de siste atferdene her er det viktig for oss at hunden kan. Mens det selvsagt ikke er viktig at den kan gå slalåm, kan touche hånda di på kommando, snurre rundt eller ta "high five". Så hvorfor bruker vi tid på det da??

Jo - det er fordi disse triksene vi trener inn syns de fleste hunder at det er morsomt å gjøre!! Flere av øvelsene innebærer litt fart, litt hopp og litt kroppsbeherskelse - og de kan derfor få lov til å belønnes for noe de LIKER! Samtidig som det selvsagt fremmer samarbeid og samhandling mellom hund og eier. Så - dersom du hver dag trener noen triks som hunden syns det er GØY å gjøre, så er den litt mer mottakelig også for å trene de "triksene" som ikke er så morsomt for den, men som vi vil den skal kunne: sitt, bli, dekk osv.

En god treningsøkt for hunden bør derfor inneholde BÅDE noe den selv syns er morsomt å gjøre - og noe vi mener det er viktig at den kan. Og de artige øvelsene bør det definitivt være flest av. Begynn og avslutt med noe som hunden liker og som den gjerne vil gjøre mer av. For nettopp slik vil du få en hund som gleder seg hver gang den skjønner at det er trening på gang.

I tillegg - så bør jo vi bli flinkere til å utnytte de triksene som hunden kan og liker også i situasjoner hvor vi normalt er stresset og kommanderer "kjedelige" øvelser. Her kommer to konkrete eksempler:

1. Når vi går tur og jeg ser at "oj, der framme er det en skummel mann", nå kommer Chantie til å utaggere mot ham. Normalt vil jeg skille ut litt adrenalin og stramme båndet. Gjøre meg klar til å holde henne igjen, samtidig som jeg sier gå på plass. Alle disse signalene forteller Chantie at nå får vi en slik utaggeringsepisode ganske snart. Hun lukter adrenalinet mitt, kjenner at båndet blir stramt - OG jeg kommandere "på plass" som hun ikke syns er noe kult... Og hva skjer: jo veldig ofte så kan det ende i et boff eller et lite hopp, eller jeg kan klare å avlede henne feks med godbiter. Men i utgangspunktet så har JEG vært med på å forberede henne på en liten utaggering. Det hører med til historien at Chantie er redd mange menn....

Hva kan jeg isteden gjøre? Jo - jeg kan utnytte at hun er en hund som elsker å trene og elsker å gjøre triks. Så når jeg ser at vi kommer til å møte den skumle mannen, så kan jeg begynne å gjøre noen av de øvelsene hun elsker og som hun kan godt: snurre, gå slalåm, blikk-kontakt-øvelser. Dermed får jeg mitt - og hennes - fokus bort fra "triggeren" og over på en helt vanlig treningsøkt. Hun må gjerne få med seg at mannen kommer og passerer, men det kommer til å være så mye morsommere å gjøre disse artige triksene med meg, at hun ikke gidder bry seg.

En annen "løsning" er å lære inn en varig touch-atferd. Altså at hunden går med snuta i håndflaten din feks 10-15 meter - helt til du "løser" ut den med en annen kommando. Dette er en artig øvelse for hunden å lære - og den kan varieres med å løpe, gå, stoppe og sitte. Når du da ser at det vil oppstå en litt vanskelig møtesituasjon, så kan du kommandere touch- og så "hjelpe" hunden forbi hindringen ved at den får lov å fokusere på noe den er trygg på isteden.

2. Hunden bjeffer og herjer når den ser andre hunder. Vår umiddelbare reaksjon er ofte å kjefte og smelle (hunden kan fort tro at du heier på den, for du bråker så fælt du også!) og å prøve å tvinge hunden til å se vekk fra triggeren, sette seg eller legge seg. Disse tre tingene er selvsagt det den vil aller minst i denne situasjonen. Og det er stor sjanse for at vi mislykkes dersom det er den atferden vi forlanger av den.

Hva kan jeg gjøre isteden? Jo - vi kan ta hunden to-tre meter i den andre retningen, for å få vist hunden at "nei, dit skal vi ikke" og så leker vi heller noen artige leker med den selv. Feks "prøve å fange en leke" som vi har med, bruke enden av leiebåndet som jaktobjekt, og så ta noen snurr eller litt slalåm. Og så når hunden har fått oppmerksomheten mot meg i steden, og det viser seg at det faktisk er artigere å være med meg - enn å bjeffe mot den andre hunden, så kan den faktisk belønnes også for å se på den andre hunden.

Veldig mange sier at hunden deres oppfører seg fint på dressurkurs eller hundetreninger, men ikke til hverdags. Det har jeg selv opplevd også. Smarte hunder skjønner selvsagt at det er forskjellige situasjoner når mange møtes med hund i en ring på en parkeringsplass, enn når man går tur aleina der man alltid går tur og møter en annen hund... Og når man har slike hunder som er flinke på trening - men "ville" ellers, så er det selvsagt fordi vi har vist dem at dette ER to forskjellige settinger. Og vi som hundeeiere er mye mer konsentrert på en organisert hundesamling/dressurkurs enn vi er på rusletur med hunden.

Så - vi må bli flinkere til å bringe de artige øvelsene for hunden - inn i de hverdagslige situasjonene. Ikke lag så tydelige skiller mellom hundetrening og ikke-hundetrening. Det er mye bedre at hunden får 10 små treningsøkter på tilfeldige tidspunkt og tilfeldige steder i løpet av en dag, enn at de får en time med intensiv trening - og så er det 23 timer med "ingen ting"....

Triks, tull og fjas er viktig for å bygge opp forholdet mellom hund og eier. Og det er mye lettere å trene en hund som gjør det vi vil fordi den selv ØNSKER det, og ikke fordi den gjør det for å unngå kjeft! Og det er bare fantasien vår som setter grenser for hvilke triks og øvelser som kan trenes på!

Ikke bare ørebetennelse

For et par uker siden oppdaget jeg en kveld at jeg synes Tasja klødde seg mer enn vanlig. Slike tanker starter som en følelse og en antakelse, uten at jeg helt kan forklare det. Jeg sjekket øret, siden på hodet og halsen, men kunne ikke se noe uvanlig. Jeg tenkte at ettersom hun jakter så mye veps og humle så kunne hun godt vært stukket av noe. Jeg fulgte med på atferden hennes dagen etter - og til kvelds dag to var jeg sikker: jo, hun klør seg en god del mer på høyre side av hodet/hals, og det begynte å bli irritert hud der. Så dagen etter var det bare å ringe veterinæren.
Jeg har en flink og imøtekommende veterinær - som ordet så vi fikk komme samme ettermiddag. Da hadde Tasja vært alene hjemme og fått klødd seg enda mer. Såpass at hun var blitt litt rød på siden av hodet også.
Veterinæren kunne raskt (etter en grundig sjekk) konstatere ørebetennelse. Men det sluttet ikke der. For det som i "gamledager" bare var en ørebetennelse, viste seg nå at hadde en årsak! Hunder kan få ørebetennelse på grunn av en rekke årsaker. Dette visste jeg ikke. Blant annet så kan det være en indikasjon på at hunden er allergisk. For eksempel mot husmidd (også kalt sengemidd), pollen, fôrallergi. I tillegg kan ørebetennelse komme av fuktighet, trekk, fremmedlegemer og mye annet. Sjekk her for en god årsaksliste. Noen hunder er selvsagt mer disponible for ørebetennelse enn andre, rett og slett pga ørefasong.
Og betennelsen og kløen eskalerer fort. Så ser du at hunden klør såpass at du legger merke til det, så ring veterinæren. Med en gang! Halvannet døgn her var nok til at hun klødde seg så hun ble nuppete og rød.

Veterinæren undersøkte Tasja, og sa at hun er litt lett rosa under føttene. På huden. Dette kan være et tegn på begynnende allergi, og en vanlige allergi hos hund er altså husmidd. Eller sengemidd - som vi kaller dem. Tidligere trodde man at senga var full av lopper og midd, mens nyere undersøkelser viser at dette er bare en myte, heldigvis. Men Tasja elsker å ligge i senga til sønnen, helt under dyna - med hele seg. Hver natt. Vi har lenge snakket om at vi burde venne henne av med dette, ettersom det ikke gir sønnen (på 18 år) like god søvnkvalitet hver natt....Tasja ligger ikke alltid like stille - men flytter på seg. Er nede for å drikke litt og strekke på seg. Og så krabber hun under igjen - og da skal hun ligge helt inntil. Gjerne oppå - sengekameraten. Veterinæren anbefalte å avslutte denne samsovinga, for å forhindre at Tasja utvikler allergi pga husmidd, og vi fikk enda en grunn til å legge om soverutinene til hund og sønn. Mest pga at hun er for stor og urolig til å ha i senga, mens veterinærens anbefaling for å forhindre allergi var utløsende faktor for å ta grep.

Men først måtte vi jo kunne gi Tasja et godt nok alternativ til sønnens kroppsvarme og seng. Det fant vi på nettet - og etter å ha sjekket lommeboka lenge og vel - ble det bestilt en hule-seng til Tasja. Stor, dyr - men i god kvalitet. Da denne ankom tre-fire dager etterpå, var jeg veldig spent på om den ville falle i smak. Jeg trengte ikke lure lenge på det....

I skrivende stund har hun blitt behandlet med øredråper i snart to uker, og det er slutt på kløinga. Og hun har tilbrakt to netter i "bollen", isteden for med sønnen. Det er ikke helt frivillig, men når døra til soverommet er stengt - og hun har stått utenfor en liten stund - så tusler hun inn i "bollen" sin og legger seg. Hun ligger her også på dagtid - og det viste seg at det var plass til både Tasja og Chantie inni her. Men Chantie er raskt ute igjen - fordi det blir altfor varmt.
Sønnen har hatt to netter med sammenhengende søvn - og er fornøyd med det!

Hunder som stresser og utagerer

Har du noen gang fått høre at du ikke har oppdratt hunden din godt nok? At du ikke har vist at det er du som er sjefen? At du må ta i mer? Har du selv følt på utilstrekkelighet? Vært flau over hundens dårlige oppdragelse og oppførsel? Har du tenkt at den er uregjerlig og håpløs? Har du begynt å gå turer på steder og tidspunkt hvor du ikke møter noen? Hvor ingen kan se deg? Har du verdens fineste og koseligste hund hjemme - når kun familien er til stede og det ikke skjer noe som helst?
De som har slike hunder vet hva jeg snakker om! Velkommen i klubben:)

Det kan rett og slett hende at du har det vi kaller for en reaktiv hund. Reaktivitet kommer av engstelse og redsel, som igjen kommer av usikkerhet. Dette er altså følelsesstyrt reaksjon - og ikke noe hunden aktivt velger. En reaktiv hund vil styrte fram til det som den er usikker på, bjeffe, gjøre utfall, knurre og i det hele tatt bråke veldig mye. Andre vil raskt tenke at hunden er aggressiv eller sint, men en reaktiv hund har ingen intensjon om å skade - den har bare rett og slett fått panikk når adrenalinet styrter gjennom kroppen. De friker rett og slett ut - og har ikke kontroll på det den driver med. Noen vil si dette er dominante hunder, men det er absolutt ikke det. De er usikre og i panikk. Det er viktig at vi som hundeeiere forstår dette. Og det er ikke minst viktig at vi tar tak i det, fordi redde hunder kan til slutt bli så redde at de biter...Og særlig dersom eieren i tillegg prøver å straffe bort atferden. Jeg har selv blitt så skremt at jeg har slengt ut en arm for å slå - i ren refleks. Og et menneske med sterk fobi feks for slanger, vil bli rasende og aggressiv om noen slenger en slange mot dem. Det er ikke godt for noe.

Hvordan kan du vite om du har en reaktiv hund, eller en som bare er litt normalt opphisset? De aller fleste som har en reaktiv hund - forstår hva jeg snakker om her. De som aldri har hatt det, vil kanskje tenke at dette er bare tull og tøys. En normalt opphisset hund vil raskt "komme ut" av hendelsen. Den vil raskt klare å fokusere på noe annet, eieren vil kunne avlede den i situasjonen enten ved å rope på den, lokke med godbiter eller rett og slett å "ta den med seg". En normalt opphisset hund vil tåle en forstyrrelse, at noe uventet skjer - og går videre som om det ikke hadde skjedd. Noen sekunder etterpå.

En reaktiv hund har stresset og uroen i kroppen lenge. Den klarer ikke å lande. Den er vanskelig å få kontakt med under utfallet - og også i minuttene etterpå. En reaktiv hund kan være reaktiv ut fra både arv og miljø. Reaktive hunder har høgt stressnivå - nesten alltid. De er skvetne, tåler dårlig forandringer i miljøet eller rutiner, de bjeffer mye og intenst, de er årvåkne og "ligger alltid på vakt", i hvert fall alle andre steder enn hjemme. På tur kan man oppleve at de drar mye i båndet, de snuser og rusler lite, de er opptatt av alt som beveger seg, alt nytt som plutselig har dukket opp (søppelkasser, biler, blomster osv), de vet hvor katter har gjemt seg før og de stirrer på det de møter og de som kan finne på å gå bak... Fysisk så kan de pese mye, sikle mye, skumme rundt munnen (se bildet av Chantie), puste raskt og flakke mye med blikket. Noen hunder liker å bite i noe når de går, feks de plukker opp en pinne eller har med seg en leke på hele turen. De stopper opp for å klø seg og for å riste seg. Alt dette kan være tegn på at du har en reaktiv hund. Reaktive hunder kan ha problemer med maten (de kan spise veldig fort og mye, eller veldig lite...) og de har kanskje problemer med fordøyelsen. De sover dårlig og våkner for den minste lyd og bevegelse. De er litt sure og grinete, og lunta er superkort.

For å lettere forstå hvordan hunden har det, så kan du tenke på den uroen du selv har i kroppen i stressede perioder. Hvordan reagerer vi når det koker i topplokket? Hvordan er kvelden når jeg har dummet meg ut på jobb, eller fått kjeft av sjefen? Hvordan er søvnkvaliteten når jeg står foran at problem som jeg ikke forstår hvordan jeg skal klare å håndtere? Og matlysten? Hva med humøret og tålmodigheten? Kan vi bli uforklarlig sinte for en bagatell?

Hjelper det om ektefellen eller barna dine kjefter på deg i denne fasen? Nei.

Så hvordan skal vi hjelpe hundene våre som er reaktive?? Er det håp? Ja. Heldigvis så er det gode utsikter til bedring og et godt hundeliv dersom man tar grep - og begynner å jobbe med hunden og det den reagerer på. Men da kan den ikke kjeftes på eller tvinges, men den må mestre og hele tida føle seg trygg. Hvilke enkle grep man kan foreta - og hvilke treningsmetoder man bør velge, skal jeg komme tilbake til. Men det man kan gjøre umiddelbart er å unngå at hunden reagerer mer enn høyest nødvendig. Det betyr å unngå det som trigger atferden. Gi hunden nok og god søvn, nok og god, variert mat. Slutt å kjefte eller stille krav til hunden som den sliter med å mestre - og gjør ting både hunden og du trives med. Det er viktig å bygge opp igjen tilliten og forholdet mellom hund og eier. Det er viktig å sørge for at hunden er i fysisk balanse og at fordøyelse og pust fungerer fint. Klapp og kos mye med den, gi den trygghet og nærhet - og finn tilbake til gleden ved å ha hund.