Viktigheten av triks, tull og fjas med hunden

Jeg liker å lære andre å leke med hunden sin. Jobbe sammen med hunden for å få den til å gå slalåm mellom beina, snurre, gi labb, gå oppå ting osv. Innimellom så får jeg spørsmål om hvorfor i all verden vi skal bruke tid på å lære hunden slik tull! Slike ting som man aldri får bruk for i "real life". Nesten alle som har hund bruker mye tid på å "dressere" den. Til å lære den sitt, dekk, bli, gå pent i bånd etc. Til å ikke ruse fram når det kommer noen, til å ikke jage, til å ikke bjeffe...For de siste atferdene her er det viktig for oss at hunden kan. Mens det selvsagt ikke er viktig at den kan gå slalåm, kan touche hånda di på kommando, snurre rundt eller ta "high five". Så hvorfor bruker vi tid på det da??

Jo - det er fordi disse triksene vi trener inn syns de fleste hunder at det er morsomt å gjøre!! Flere av øvelsene innebærer litt fart, litt hopp og litt kroppsbeherskelse - og de kan derfor få lov til å belønnes for noe de LIKER! Samtidig som det selvsagt fremmer samarbeid og samhandling mellom hund og eier. Så - dersom du hver dag trener noen triks som hunden syns det er GØY å gjøre, så er den litt mer mottakelig også for å trene de "triksene" som ikke er så morsomt for den, men som vi vil den skal kunne: sitt, bli, dekk osv.

En god treningsøkt for hunden bør derfor inneholde BÅDE noe den selv syns er morsomt å gjøre - og noe vi mener det er viktig at den kan. Og de artige øvelsene bør det definitivt være flest av. Begynn og avslutt med noe som hunden liker og som den gjerne vil gjøre mer av. For nettopp slik vil du få en hund som gleder seg hver gang den skjønner at det er trening på gang.

I tillegg - så bør jo vi bli flinkere til å utnytte de triksene som hunden kan og liker også i situasjoner hvor vi normalt er stresset og kommanderer "kjedelige" øvelser. Her kommer to konkrete eksempler:

1. Når vi går tur og jeg ser at "oj, der framme er det en skummel mann", nå kommer Chantie til å utaggere mot ham. Normalt vil jeg skille ut litt adrenalin og stramme båndet. Gjøre meg klar til å holde henne igjen, samtidig som jeg sier gå på plass. Alle disse signalene forteller Chantie at nå får vi en slik utaggeringsepisode ganske snart. Hun lukter adrenalinet mitt, kjenner at båndet blir stramt - OG jeg kommandere "på plass" som hun ikke syns er noe kult... Og hva skjer: jo veldig ofte så kan det ende i et boff eller et lite hopp, eller jeg kan klare å avlede henne feks med godbiter. Men i utgangspunktet så har JEG vært med på å forberede henne på en liten utaggering. Det hører med til historien at Chantie er redd mange menn....

Hva kan jeg isteden gjøre? Jo - jeg kan utnytte at hun er en hund som elsker å trene og elsker å gjøre triks. Så når jeg ser at vi kommer til å møte den skumle mannen, så kan jeg begynne å gjøre noen av de øvelsene hun elsker og som hun kan godt: snurre, gå slalåm, blikk-kontakt-øvelser. Dermed får jeg mitt - og hennes - fokus bort fra "triggeren" og over på en helt vanlig treningsøkt. Hun må gjerne få med seg at mannen kommer og passerer, men det kommer til å være så mye morsommere å gjøre disse artige triksene med meg, at hun ikke gidder bry seg.

En annen "løsning" er å lære inn en varig touch-atferd. Altså at hunden går med snuta i håndflaten din feks 10-15 meter - helt til du "løser" ut den med en annen kommando. Dette er en artig øvelse for hunden å lære - og den kan varieres med å løpe, gå, stoppe og sitte. Når du da ser at det vil oppstå en litt vanskelig møtesituasjon, så kan du kommandere touch- og så "hjelpe" hunden forbi hindringen ved at den får lov å fokusere på noe den er trygg på isteden.

2. Hunden bjeffer og herjer når den ser andre hunder. Vår umiddelbare reaksjon er ofte å kjefte og smelle (hunden kan fort tro at du heier på den, for du bråker så fælt du også!) og å prøve å tvinge hunden til å se vekk fra triggeren, sette seg eller legge seg. Disse tre tingene er selvsagt det den vil aller minst i denne situasjonen. Og det er stor sjanse for at vi mislykkes dersom det er den atferden vi forlanger av den.

Hva kan jeg gjøre isteden? Jo - vi kan ta hunden to-tre meter i den andre retningen, for å få vist hunden at "nei, dit skal vi ikke" og så leker vi heller noen artige leker med den selv. Feks "prøve å fange en leke" som vi har med, bruke enden av leiebåndet som jaktobjekt, og så ta noen snurr eller litt slalåm. Og så når hunden har fått oppmerksomheten mot meg i steden, og det viser seg at det faktisk er artigere å være med meg - enn å bjeffe mot den andre hunden, så kan den faktisk belønnes også for å se på den andre hunden.

Veldig mange sier at hunden deres oppfører seg fint på dressurkurs eller hundetreninger, men ikke til hverdags. Det har jeg selv opplevd også. Smarte hunder skjønner selvsagt at det er forskjellige situasjoner når mange møtes med hund i en ring på en parkeringsplass, enn når man går tur aleina der man alltid går tur og møter en annen hund... Og når man har slike hunder som er flinke på trening - men "ville" ellers, så er det selvsagt fordi vi har vist dem at dette ER to forskjellige settinger. Og vi som hundeeiere er mye mer konsentrert på en organisert hundesamling/dressurkurs enn vi er på rusletur med hunden.

Så - vi må bli flinkere til å bringe de artige øvelsene for hunden - inn i de hverdagslige situasjonene. Ikke lag så tydelige skiller mellom hundetrening og ikke-hundetrening. Det er mye bedre at hunden får 10 små treningsøkter på tilfeldige tidspunkt og tilfeldige steder i løpet av en dag, enn at de får en time med intensiv trening - og så er det 23 timer med "ingen ting"....

Triks, tull og fjas er viktig for å bygge opp forholdet mellom hund og eier. Og det er mye lettere å trene en hund som gjør det vi vil fordi den selv ØNSKER det, og ikke fordi den gjør det for å unngå kjeft! Og det er bare fantasien vår som setter grenser for hvilke triks og øvelser som kan trenes på!