Jeg vil fortelle om Tassen

Tassen er en chinese crested powder puff (kinesisk nakenhund) gutt på snart 6 år. Han bor i Våler i Solør og de første gangene jeg møtte ham var på idrettsplassen. Der var han sammen med familien sin mens vi så på fotballkamp. Tassen bjeffet og stresset, og virket utilpass med det meste. Han reagerte mot folk, mot andre hunder og litt mot ståket på banen når de kom for nærme hvor vi satt. Men når man er liten - som Tassen - så er det enklere for eierne å bare ta ham på fanget eller å frakte han med bort dersom det blir for mye. Etterhvert ble jeg godt kjent med eierne til Tassen (vi hadde sønner på samme fotball-lag), og det var derfor naturlig for meg å invitere dem med når jeg startet opp min egen lille hundegruppe i Våler sommeren 2017.

Eieren til Tassen syntes det å møtes jevnlig for å trene hund var en god idé. Både for hundenes del, men også for at vi eiere skal bli bedre på å håndtere de situasjoner som dukker på. Da jeg spurte eieren hvordan hun vil beskrive Tassen, så sa hun at han virket stresset og redd når han møtte andre hunder, fremmede mennesker og ukjente situasjoner. Han bjeffer mye - og det har selvsagt gjort at man heller velger en rolig skogstur med hunden, enn å hele tida gå tur hvor man møter andre. Dette kjenner nok mange seg igjen i.

Hjemme derimot er han veldig trygg og rolig. Og han er sosial og vil helst være der alle andre er til enhver tid.

Da Tassen - og noen andre - møttes til første hundesamling i starten på juni (2017) så fikk vi se en hund som stresset, bjeffet og var tydelig utilpass med hele situasjonen. Han ville heller ikke ha godbiter, men holdt seg på god avstand fra de andre. Det fine med slike hundesamlinger er at det da selvsagt tas hensyn til Tassens behov. Tassen og matmor holdt seg på den avstanden som var fin for Tassen og han kunne nærme seg i sitt tempo. På de første samlingene var det nok for Tassen å bare "være" der. Det ble fokusert på at det skulle være trygt, Tassen skulle ikke pushes på sine grenser, men heller få nærme seg andre hunder og mennesker når det passet ham.

Etterhvert som vi møttes ca 1 gang i uka så ble Tassen mer komfortabel med situasjonen og han fant seg noen hunder som han ble tryggere på. Som han kunne lukte på og som fikk forsiktig lov å lukte på ham. Bjeffingen avtok raskt - og etter noen uker så sa eieren at Tassen viste tydelig glede når hun pakket bilen for å dra på trening (altså med vannskål, vann og godbiter).

Hunder erfarer gjennom det de opplever, det de assosierer og det de selv "kopler". Når man skal få en stresset, utilpass hund til å få det bedre i nærheten av andre hunder, mennesker og utfordrende situasjoner, så fungerer det absolutt ikke å utsette dem ekstremt mye for det de er redd for. Det forsterker bare frykten. Hunder som er redde/stressa må isteden få oppleve at de behersker og mestrer situasjonen. At de alltid har muligheten til å trekke seg unna det som er skremmende. Slik systematisk "jobbing" gir resultater over tid! Bare spør familien til Tassen!

Denne hundegruppa har nå møttes mer eller mindre jevnlig i 7 måneder og Tassen er blitt en mye roligere, trygg og mindre bjeffete hund. Han er glad når han møte sine hundevenner og har til og med begynt å ta godbiter på trening! Bare det tok 5 måneder å få til. Vi trener på forskjellige steder og med ulike øvelser. Noen ganger er det bare møte- og kontakttrening, andre ganger går vi tur sammen. Og Tassen har vært med nesten hver gang, noe som gjør at han har blitt tryggere og har fått jevnlige inntrykk over tid. Han er blitt tryggere og roligere i hverdagen. På turer og når hunder og fremmende dukker opp. Og eierne har fått noen verktøy for hvordan å hjelpe Tassen når det kan bli vanskelig.

Hundeeiere som har utfordringer med hundeholdet sitt forventer ofte hurtige resultater når de legger om treninga si. Det er kanskje den største feilen vi begår mot hundene våre - å forvente rask endring dersom problemene er knyttet til frykt eller stress. Frykt og stress kan bare kureres over tid - lang tid.

Og at det virker er Tassen et bevis på!