To knekte tenner - kjempestore smerter

I slutten av forrige uke ville ikke Chantie ha tørket okseøre. Hun tygde litt på det, men lot halvparten ligge igjen. Hun som alltid har vært glad i å tygge. Så da slo det meg at hun har trøbbel i munnen. Vi har jo vært gjennom dette en gang før - for et par år siden. Da merket jeg at hun fikk dårlig ånde og ble roligere. Ikke så leken. Den gangen hadde hun en skadd hjørnetann. Nå hadde jeg ikke merket verken vond lukt eller dårlig matlyst. MEN hun har endret atferd. Hun har blitt surere og mer utagerende. Såpass ille at jeg oppsøkte veterinær og fikk sjekket henne fysisk. Dette var i slutten av april..Tabben er selvsagt at vi ikke tok røntgen av tennene....Veterinæren sjekket tennene visuelt og sa at alt så bra ut - og det har jo jeg sett også.

Så har jeg sjekka tenner i helga - og de ser fine og hvite ut. Lite tannstein er det også. Men mandag - tok jeg en ny runde med lommelykt og tannsjekk og da oppdaget jeg til min forskrekkelse at det var en rød flekk oppi ei tann!!! Og jeg skjønte jo umiddelbart at dette måtte være "nerva"...Og det må jo være ekstremt vondt. Tirsdag morgen var det bare å ringe veterinæren - og vi fikk time med en gang...

Og jeg hadde sett rett - men det var ikke bare en tann som var knekt, men to... Samme tanna på begge sider var skadet. Heldigvis så har Grue tannklinikk ekspertise på tenner - og tar dyrets helse på største alvor, så etter at Chantie ble nøye kartlagt i går og fikk tannrens, så ble det operasjon i dag. Fjerning av begge de skadede tennene.

Slik så Chanties høyre side ut etter tannrensen, men altså med en veldig skadet tann. Det var helt umulig for meg å se at noe var galt her!

Her er det jeg så - den røde prikken oppi tanna! Dette er ekstremt vondt!

Eneste løsning på denne skaden - og smerten - er å operere ut tennene. Hundetennene er veldig lange og kan derfor ikke bare trekkes. For å få de ut så må de deles, og så opereres ut. Jeg har selv fått operert ut flere visdomstenner, så jeg kan alt om hvor vondt det er de første dagene etterpå....Slik har Chantie det nå...

Legg merke til hvor lange røttene er!

Hvorfor har så dette skjedd? Det er ikke godt å si, annet enn at hun har bitt på noe hardt. Noe kjempehardt. Det kan rett og slett være bein, for hun har fått det innimellom. Både digre bein (slike som dyrebutikker selger), samt et par fylte margbein. Som regel spiser hun bare kjøtt, brusk og innhold, men hun har nok tygd på de litt også. Eventuelt så kan det være steintygging. Hun driver ikke mye med det heller, men det har skjedd. Hun har et stort tyggebehov, så det har jeg jo prøvd å hjelpe henne med. Men nå er det selvsagt slutt på alt av ekte bein. Heller ikke grisehaler - for de er det bein inni...Det er godt man kan lære! :) Men jeg har veldig dårlig samvittighet for at jeg ikke forsto dette tidligere. Jeg er også 100% sikker på at atferdsendringen jeg opplevde tidlig i vår kommer av disse knekte tennene og smerten det medfører. Mange av oss har hatt både betennelse i munnen og ødelagte tenner, så vi vet hvor ekstremt smertefullt dette er. Og hunden kjenner den samme smerten...Egentlig er det utrolig at hun ikke har vært sintere.

Røntgenbildene av tanna viser mørke felter rundt rotspissene. Det er betennelse som har ødelagt noe av kjevebeinet. Bakterier er kommet inn i tannen fra den ødelagte kronen (på toppen av tanna, det som er knekt) og vandret ned i rotspissene. Dette gir store smerter...

Etter at Chantie ødela hjørnetanna for to år siden, så har vi vært til kontroll årlig. Jeg kan glatt innrømme at jeg tenkte etter kontrollen i fjor - at "er da dette nødvendig da??". Å måtte dope ned hunden for å sjekke at alt er bra...Men det skal jeg aldri tenke mer! Jeg kjenner hundene mine godt. Jeg kjenner atferdsmønstret dems, jeg pusser tenner og sjekker munnen med mer eller mindre jevne mellomrom. Jeg lukter i både ører og munn. Enda så klarte jeg ikke å fange opp dette før det gikk så lang tid... 

En amerikansk undersøkelse hvor 2 millioner hunder inngår viser at 78% av alle hunder har problemer i munnhulen. Det sies at ca 75% av alle hunder over 2 år har problemer i munnen. Dette er mye folkens! Når fikk du sjekket hundens munn sist? Den mest vanlige "lidelsen" hos hund er munnhuleproblemer.

For - hunden kan ikke fortelle deg at den har ekstreme smerter. Den kan spise litt saktere, tygge på andre siden, eventuelt spise fortere for å få smerten vekk fortere - men den må nødvendigvis ha mat! Og Chantie er så glad i å tygge, at hun har trosset smerter i det lengste...Men før helga var det heldigvis slutt på det. Så da forsto jeg endelig hva hun har slitt med i flere måneder. 

Så - sørg for at veterinær sjekker munnhelsen til hunden din. Jeg har selv en katt som må til pers ganske snart. Men han viser ingen tegn til smerte - så da er det vel ikke noe da? Eller? 

Da er det kun våtfor noen dager, smertestillende - og null leking som innebærer bruk av munnen. Men heldigvis blir det bra:)

Tusen takk til Grue dyreklinikk for god service, god forklaring og fine bilder. 

Det er trygt å ha dyr i nærheten av god ekspertise.