lørdag 21. april 2018

Livet med en border collie-blanding

Jeg ser stadig flere og flere i nærmiljøet mitt som skaffer seg border collie eller border-collie-blandinger. Flere får de også som omplasseringshunder etter at de har blitt "for mye" for tidligere eiere. Nå skal det sies at hunder også er ulike individer og man kan aldri være sikker på hvilken personlighet hunden har - men man bør i hvertfall være godt kjent med hva hunderasen er avlet fram for å gjøre. Hvilke egenskaper den i utgangspunktet har og hva som kreves for å gi nettopp den rasen et godt hundeliv. Border collier er en av Norges mest populære hunderaser nå, og også en av de som er mest vanlige å omplassere (sjekk link her) - nettopp fordi det blir for krevende for en familie som ønsker seg hund til "familiebruk".

Border collier er energiske, hardtarbeidende, gjeterinstinktet er ofte sterkere enn kjønnsdriften, de er årvåkne og krever mye oppmerksomhet, trening (fysisk, men kanskje mest mentalt!) for å trives.

Chantie er border collie-blanding. Jeg har massevis av erfaring med energisk, stressa, urolig, "fiksert" (mange tror hundene liker å løpe som gale og hente pinner i laaang tid, men det er ikke en positiv aktivitet) og oppfinnsom hund. Og det krever mye. Og til tider faktisk en god del mer enn jeg har mulighet til, dessverre. For det å ta Chantie ut og gå en tur er ikke nok. En hund som trenger mye stimuli eller er urolig, blir ikke bedre ved å gå i timesvis daglig. Man ender bare opp med en enda sprekere hund - men trolig med like mange utfordringer ellers.

Når jeg nå ser hvor mange border collier som har dukket opp som familiehunder så blir jeg  bekymret. Mange av disse går tur med strupebånd og kort leiebånd. De peser rundt med eieren som kjefter og rykker i båndet. Og jeg ser jo at dette ikke er et godt hundeliv. Det er fortsatt mange som mener at bare man tukter hunden nok, "dominerer den nok", setter den nok på plass - så blir det et bra hundehold. Det blir det ikke. Ikke for hunden:(

Og alle som tar til seg ansvaret for et levende vesen bør jo ha vesenets ve og vel i fokus! Ingen har det best ved å bli stuet bort i bur, ingen har det best ved å frykte slag, rykk eller ei kjeftskur av eieren sin. Ingen har det best ved å frykte de man er avhengig av - for å få tur, mat og aktivisering. Ingen lærer godt dersom man frykter for konsekvenser. Alle, også hunder, lærer best når de mestrer og får mulighet til å utforske - og er trygg på eieren sin. Det er en myte at hunden vil forsøke å overta ansvaret for husholdningen og eierne. Hunden er avlet fram i minst 15 000 år for å samarbeide med menneskene - og det er de ekstremt gode på. De er ekstremt gode på å lese oss, forstå sinnsstemningen vår og de bruker timer av dagen til å studere oss. Det er vi som svikter....som ikke setter oss godt nok inn i hundens behov - ut fra etikk, biologi og avl.

Så - jeg håper at alle der ute som har en border collie eller en mix - tilegner seg kunnskap og forståelse (empati!) for hva som bor i hunden de har skaffet seg. For vi MÅ ta hensyn til hundens potensiale og utvikle det, og ikke forsøke å lage den til noe den ikke er avlet for å være...Man kjøper ikke en border collie dersom man ønsker seg en rolig familiehund som man bare tenker å ta med ut på spasertur en gang daglig - og ikke noe annet. Det er ikke border collier skapt for. Border collier trenger mentale utfordringer, mye riktig trening og masse oppmerksomhet!

Og for all del: FÅ AV DEM STRUPEBÅND og halsbånd som skader hundene fysisk i tillegg.


PS: Jeg syns ikke livet med min border collie-blanding er en dans på roser. Jeg har brukt store deler av fritida mi på å forstå hva som kreves av meg for å gi henne et liv som er bra for henne. Og vi jobber med det kontinuerlig. Og innimellom går vi på en skikkelig smell og nedtur, som rykker oss litt tilbake til start...Og da må man reflektere og vurdere - og velge en ny strategi for veien videre. Så personlig vil jeg ikke anbefale border collie til noe annet enn bønder som bruker den til det den er avlet fram for, nemlig gjeting.

2 kommentarer:

  1. Det stemmer godt at denne rasen er krevende.
    Jeg synes det bra om man ser sin begrensning pga av liten erfaring , sykdom eller andre begrensninger..og da omplaserer hunden slik at den får det den trenger. Det å omplasere en hund er aldri en enkel løsning om man er glad i hunden sin.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er helt enig med deg, Hege. Det er viktig å forstå sin egen begrensning sett opp mot den enkelte hunds behov. Jeg har selv måtte omplassere en hund fordi den krevde mer enn jeg kunne tilby i den fasen i livet jeg var i da. Og i dag vet jeg jo at den hunden fikk et mye, mye bedre liv enn jeg kunne tilby på det tidspunktet.

      Slett