Tenk på forrige gang du var skikkelig lei deg, følte sorg over å ha mistet noen eller du har gjort noe som har medført at andre lider. Hvordan uttrykte du det? Gråt du? Gikk du saktere, med lut rygg og kjente på hjelpeløsheten og tomheten innvendig?
Hvordan "ser" menneskene rundt deg at du har skikkelig fysisk smerte dersom det ikke er en gipset arm eller et knekt bein? Har du noen gang vært sjuk på en måte som ikke synes? Deprimert? Lungebetennelse? Migrene? Nakkesmerter som gir skikkelig hodepine? Har du også tenkt - eller sagt - at det er enklere med sjukdom eller skader som vises - nettopp for at andre skal forstå hvordan du har det, eller hvorfor du fungerer dårligere enn ellers?Hva har så dette med smarte hunder å gjøre?!
Ikke så mye. Men det har alt med "dumme" mennesker å gjøre.
Fordi: Hunder kan ikke gråte. Hunder kan ikke surve, stønne, skjære grimaser eller FORTELLE oss med ord at de har vondt, at de kjenner smerte, at de er lei seg, føler sorg eller av andre årsaker har det helt elendig...Og det vi ikke ser eller forstår - tror vi ikke fins.
Hva er det som gjør at vi mennesker tror at det vi ikke ser, hører eller erfarer - ikke fins? Lenge trodde mennesker at hunder ikke kjente smerte - fordi vi ikke kunne "se" det. At de ikke har et godt, utviklet følelsesliv - fordi vi ikke forstår kommunikasjonen deres. Men det at jeg ikke tar imot signaler på smerte og sorg hos andre levende vesener, betyr selvsagt ikke at det ikke eksisterer i andre... Dessverre viser forskning at også fisk har et godt utviklet system for å kjenne stress og smerte. Tenk litt på det...
Så, hvorfor bruker fortsatt mange hundeeiere halsbånd - og enda verre: strupebånd - på hundene sine? Hensikten, antar jeg, handler om å ha kontroll på hunden sin, ved å styre den med et tau rundt halsen som er en av hundens mest sårbare partier på kroppen. Og det handler selvsagt ene og alene om at vi vil tvinge hunden til å gå pent - ellers så strammer vi til (dvs vi er jo uskyldige - det er hunden selv som strammer til!) og det gjør vondt. Men forstår vi HVOR vondt det gjør?? Mange sier at hunden ikke bryr seg eller tar skade av det. Hvordan kan de si det? Hvordan skulle hunden oppført seg for å få eieren til å innse at dette gjør ulidelig vondt?
Ved å bjeffe? Tipper på at eieren da bare strammer litt ekstra til for å få den til å være rolig.
Ved å glefse? Eieren vil garantert røske til, for nå er jo hunden umulig.
Ved å legge seg ned? Eieren vil dra den opp, for nå er den ulydig og håpløs...
Hvilken atferd forventer du av hunden hvis den skal kunne fortelle deg at dette gjør forferdelig vondt?
Hvordan reagerer du på sterk smerte eller frykt? Jeg har selv opplevd å bli så skremt at jeg har slått (aggressiv atferd) i refleks. Dersom en hund reagerer på sterk smerte (eller frykt) ved en aggresjonsatferd så vil den trolig ikke få sympati og omsorg - som den trenger, men heller straff og kjeft....
Skjønner du hvor jeg vil?
Har du noen gang hatt så magesmerter at du har gått krokete? Eller så mye isjiasvondt at det har vært vanskelig å gå uten å halte? Har du hatt hodepine som viser seg stammer fra en betent skulder eller stram nakke? Hvordan kunne de rundt deg vite hva slags smerter du hadde - og hvor det egentlige problemet var? Jo - du sa det. Eller legen hjalp deg ved å lokalisere problemet ved hjelp av røntgen, blodprøver og samtale.
Når hunden din halter - tenker du da at det er noe feil med beinet, eller forstår du at det kan komme fra ryggen og/eller nakken? Når hunden din knurrer eller nekter å bli med når du vil finne på noe gøy, forstår du da at den kan ha mageknip, tannverk eller nakkevondt? Nå hunden oppfører seg rart mot andre folk og eller dyr - helt uten forvarsel, tenker du da at dette dreier seg om smerte, eller tror du den er "lei"?
Jeg sa en gang til en elgjeger at det verste jeg kan tenke på er at jegere skyter elgkalver mens foreldrene (eller mor) er til stede. I utgangspunktet syns jeg drap på ungdyr er horribelt, og enda verre er det selvsagt at mor er med når det skjer. Elgjegeren svarte da at det gikk greit. Elgen bryr seg så lite for den skriker bare fælt noen minutter og så er den borte... Jeg tør vel påstå at DET er en særdeles dårlig tolkning. Hva skulle elgmor gjort?? Hun har opplevd at barnet blir drept og hun frykter selvsagt også for sitt liv. Hun kan ikke skrike i timesvis rundt den døde elgkalven...Men det at hun blir stille og forlater åstedet betyr ikke at "det gikk over". Det er heller ikke slik med oss mennesker. Om du opplever stor sorg, så kjenner du ikke bare sorg i de øyeblikkene som tårene renner...
Vi mennesker har dessverre veldig liten forståelse og empati for det vi ikke ser. Og for det vi ikke selv enkelt kan forstå. Vi tolker aggressiv atferd hos hund stort sett negativt. At hunden er sint, ustabil eller farlig. Vi er dårlige til å ta inn over oss at hunden har en helt annen måte å kommunisere på enn oss. Og at hunden faktisk mangler mange av våre uttrykksmåter når det kommer til følelser. Det burde vi snart ha begynt å ta inn over oss....Det er fordi vi mennesker er så dårlig på å "kjenne" empati, at vi har måtte utvikle gråt med tårer og lyd for at andre skal forstå det. Hunder har ikke hatt behov for dette - fordi de senser og opplever på en annen måte enn oss.
Dersom hunder kunne felle tårer, så hadde vi nok hatt mye mer forståelse for dyrene våre enn vi har i dag...Det er altså oss det kommer an på.
Tenk litt på det.....Når tror du hunden din "gråt" sist?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar