søndag 1. september 2019

Trassalder hos tenåringen

Aller først - overskrifta er kun for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Vi har vel alle for lengst gått bort fra tanken om at barn og hunder gjør dustete ting fordi de vil irritere oss eller gjøre oss sinte. Heldigvis så har vi forstått at det er bakenforliggende årsaker - og det er selvsagt dette vi må ha fokus på.
I gamledager så snakket vi om at hunden forsøkte å bli sjefen i huset, den ville klatre på rangstigen, den unnlot å gjør det vi kommanderte den til fordi den ville vise at den drev og tok over regien i familien. Veldig mange hunder har hatt ekstremt dårlige opplevelser med eierne sine pga at vi tenkte på denne måten, og tilla hunden tanker, egenskaper og handlinger vi i dag vet at den ikke har.



Like fullt så opplever mange hundeeiere at hunden deres blir helt dust i en periode når den er mellom 1,5 år og 2,5 år ca. Når denne perioden inntreffer er selvsagt individuelt. Det kommer an på hunderase og også innenfor hver rase så kan det være store forskjeller. Hundene er jo ikke laget på fabrikk, så de er like individuelle som deg og meg. Eller som søsken som vokser opp i samme hjem - og enda vil være veldig, veldig ulike helt fra tidlig alder....

Her i huset er det Tasja som er "problemet" om dagen.... Hun er blitt 2 år og 2 mnd - og alt har gått i ball for henne. Hun  - som har vært så enkel å trene med - er plutselig blitt helt umulig å få kontakt med. Før når jeg fant fram godis og kanskje klikkeren, så var hun klar og bare sirklet rundt meg. Men så kan jeg både vise fram godisen og prøve å lokke på henne - mens hun isteden bare springer runde på runde i hagen. Helt "lost" for denne verden.

Som forrige blogginnlegg viste, så har hun plutselig sluttet å takle å være hjemme alene. Det gikk hardt utover listverket. Og også i bilen klarer hun ikke å være i ro dersom hun blir forlatt. Nå har hun gnagd på både bilbur og madrass - samt klart å fiske inn et pledd som lå på siden av buret.

Og hun piper - og bjeffer. Hun piper når vi går tur eller bare ute i hagen. Eller inne i stua. Hun herjer og drar opp Chantie flere titalls ganger hver dag. Og hun bjeffer på alt som beveger seg ute - enten det er folk eller dyr.

Og hun er oppå bordet, på benken - og jammen har hun ikke begynt å rote i seksjonen også...Dette er verre enn valpetida!



De fleste som har gått på valpekurs og unghundkurs - har fått vite at denne perioden kommer. Den perioden når hunden glemmer ALT den har lært, mister fokus, er full av energi, ødelegger, stjeler, drar i båndet og jager alt den ser. En blir alltid rådet til å legge ned mye energi i trening FØR denne fasen inntreffer, for så å ta en god pause fra alle krav - mens dette står på. Det kan være en fordel at den har trent en del før dette, så kan det jo være at noe fortsatt fungerer - men det gjør det ikke her altså.

Det funker heller ikke med godbiter nå på Tasja. Da må det i såfall være biff tror jeg. Vanlige hundegodbiter, pølser, ost eller skinke enser hun ikke når alt allerede har gått i ball. Hun kan i nøden sveipe borti hånda mi for så å bare spytte det ut. Jeg tror ikke hun enser at det er godbiter en gang, men en innlært refleks på at det jeg har i hånda skal hun ha i munnen - for hun tygger to tygg og så bare faller det ut av munnen hennes igjen - og så fortsetter hun å fokusere på det bare hun kan se langt framme...Hun har konsentrasjonsevne som en ert!

Tasja er en prøvelse for både Chantie og meg nå. Og helt sikker for henne selv også. For jeg tror ikke hun heller syns dette er en "god" periode. Men hun må nok bare gjennom det før voksenlivet kan begynne på ordentlig.

Jeg tenker jo at det må være fint å gå tur for å tenke på noe annet og få impulser, men når hun bare drar det meste av turen, fanger opp et rådyrspor eller en sau - og klikker fullstendig i vinkel - med bjeffing, piping, hopping, biting i båndet, rygging osv - så er det ikke noe gøy. Verken for hun eller meg. Og det hjelper jo ikke hva jeg gjør - jeg VET jo det!! Men jeg klarer jo ikke helt å la være å prøve. Og så blir jeg jo oppgitt - mest på meg selv. Som ikke klarer å ta inn over meg det jeg forteller alle andre:
Slapp av - det går over!
Snart.....


(Og hører dere godt etter, så hører dere at jeg fniser på denne filmen. Ikke lett å holde seg alvorlig med slik atferd....)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar