Livet med en border collie-blanding

Jeg ser stadig flere og flere i nærmiljøet mitt som skaffer seg border collie eller border-collie-blandinger. Flere får de også som omplasseringshunder etter at de har blitt "for mye" for tidligere eiere. Nå skal det sies at hunder også er ulike individer og man kan aldri være sikker på hvilken personlighet hunden har - men man bør i hvertfall være godt kjent med hva hunderasen er avlet fram for å gjøre. Hvilke egenskaper den i utgangspunktet har og hva som kreves for å gi nettopp den rasen et godt hundeliv. Border collier er en av Norges mest populære hunderaser nå, og også en av de som er mest vanlige å omplassere (sjekk link her) - nettopp fordi det blir for krevende for en familie som ønsker seg hund til "familiebruk".

Border collier er energiske, hardtarbeidende, gjeterinstinktet er ofte sterkere enn kjønnsdriften, de er årvåkne og krever mye oppmerksomhet, trening (fysisk, men kanskje mest mentalt!) for å trives.

Chantie er border collie-blanding. Jeg har massevis av erfaring med energisk, stressa, urolig, "fiksert" (mange tror hundene liker å løpe som gale og hente pinner i laaang tid, men det er ikke en positiv aktivitet) og oppfinnsom hund. Og det krever mye. Og til tider faktisk en god del mer enn jeg har mulighet til, dessverre. For det å ta Chantie ut og gå en tur er ikke nok. En hund som trenger mye stimuli eller er urolig, blir ikke bedre ved å gå i timesvis daglig. Man ender bare opp med en enda sprekere hund - men trolig med like mange utfordringer ellers.

Når jeg nå ser hvor mange border collier som har dukket opp som familiehunder så blir jeg  bekymret. Mange av disse går tur med strupebånd og kort leiebånd. De peser rundt med eieren som kjefter og rykker i båndet. Og jeg ser jo at dette ikke er et godt hundeliv. Det er fortsatt mange som mener at bare man tukter hunden nok, "dominerer den nok", setter den nok på plass - så blir det et bra hundehold. Det blir det ikke. Ikke for hunden:(

Og alle som tar til seg ansvaret for et levende vesen bør jo ha vesenets ve og vel i fokus! Ingen har det best ved å bli stuet bort i bur, ingen har det best ved å frykte slag, rykk eller ei kjeftskur av eieren sin. Ingen har det best ved å frykte de man er avhengig av - for å få tur, mat og aktivisering. Ingen lærer godt dersom man frykter for konsekvenser. Alle, også hunder, lærer best når de mestrer og får mulighet til å utforske - og er trygg på eieren sin. Det er en myte at hunden vil forsøke å overta ansvaret for husholdningen og eierne. Hunden er avlet fram i minst 15 000 år for å samarbeide med menneskene - og det er de ekstremt gode på. De er ekstremt gode på å lese oss, forstå sinnsstemningen vår og de bruker timer av dagen til å studere oss. Det er vi som svikter....som ikke setter oss godt nok inn i hundens behov - ut fra etikk, biologi og avl.

Så - jeg håper at alle der ute som har en border collie eller en mix - tilegner seg kunnskap og forståelse (empati!) for hva som bor i hunden de har skaffet seg. For vi MÅ ta hensyn til hundens potensiale og utvikle det, og ikke forsøke å lage den til noe den ikke er avlet for å være...Man kjøper ikke en border collie dersom man ønsker seg en rolig familiehund som man bare tenker å ta med ut på spasertur en gang daglig - og ikke noe annet. Det er ikke border collier skapt for. Border collier trenger mentale utfordringer, mye riktig trening og masse oppmerksomhet!

Og for all del: FÅ AV DEM STRUPEBÅND og halsbånd som skader hundene fysisk i tillegg.

PS: Jeg syns ikke livet med min border collie-blanding er en dans på roser. Jeg har brukt store deler av fritida mi på å forstå hva som kreves av meg for å gi henne et liv som er bra for henne. Og vi jobber med det kontinuerlig. Og innimellom går vi på en skikkelig smell og nedtur, som rykker oss litt tilbake til start...Og da må man reflektere og vurdere - og velge en ny strategi for veien videre. Så personlig vil jeg ikke anbefale border collie til noe annet enn bønder som bruker den til det den er avlet fram for, nemlig gjeting.

Kompetanse på aggressiv atferd hos hunder

Denne helga var den siste av tre samlinger med den britiske veterinæren og atferds-spesialisten Amber Batson. Jeg har lært inngående om hvordan hjernen fungerer, hvorfor smerte, stress og frykt gir aggressiv atferd - og viktigst av alt: hvordan vi som hundeeiere kan hjelpe hunden til å få et bedre liv med oss. For det viser seg at villhunder i India ikke har aggressiv atferd, til tross for at de går fritt og "gjør som de vil". Mange ville trodd det da ble konfrontasjoner, slåssing og bråk når de møtes. Men det blir det ikke! Det betyr at hunder som lever slik de selv velger - bråker ikke med hverandre. Det er jo noe å tenke over når vi som hundeeiere opplever at veldig mange har aggressive hunder, hunder som utagerer eller som ikke liker andre hunder eller folk....Kanskje det er VI som feiler på noe vis?



Det er mange årsaker til at hunden viser aggressiv atferd. I hovedsak (veldig, veldig enkelt forklart) så handler det ENTEN om frykt/smerte (følelser som oppstår umiddelbart der og da) eller naturlig rovdyratferd (fange byttedyr, drepe byttedyr). For oss mennesker er det kanskje vanskelig å se forskjell på disse aggresjons-typene, men det er helt vesentlig å vite hva som trigger hundens atferd -for å kunne behandle det. Fordi det som skjer inni hunden, i hjernen på hunden og i resten av kroppen (biologi/kjemi) er helt forskjellige ting ut fra om det er rovdyratferden eller frykt/smerte som forårsaker atferden.


Og for å si det enkelt: sinne, vold, det å "dominere", ta hard, "sette på plass" en aggressiv hund fungerer ALDRI. Det fungerer der og da -fordi hunden frykter for livet og ikke har noen annen mulighet, men hunden blir ikke kvitt frykten eller smerten ved at eieren i tillegg er slem...Den blir bare enda mer redd, får enda mer vondt og i tillegg opplever den at eieren - som den er totalt avhengig av - er en som gjør hunden vondt, som hunden ikke kan stole på, som hunden stadig må være på vakt ovenfor fordi den forventer smerte...

Det er helt andre virkemidler som skal til! Og det fantastiske er at når vi eiere får kunnskap om hva som skjer i kroppen på hunden når den utaggerer, hvorfor den bjeffer og glefser - så kan vi faktisk komme oss (og hunden) ut av denne vonde sirkelen. Det krever at vi tilegner oss en viss menge kunnskap om hvordan hundens hjerne og kropp fungerer (og det artige er jo at dette gjelder oss mennesker også), at vi gjør noen endringer i våre rutiner og hundens hverdag - og at vi forstår at det tar trolig noen uker.

Det som er vondt å tenke på er hvor mange hunder der ute som blir "tatt hardt" av eierne sine. De blir kjeftet på, ristet, røsket i halsbåndet (som gir store skader!) og straffet med bur, alenehet og andre grusomme straffemetoder - for en atferd som vi burde forstått har en årsak. Dessverre er vi mennesker for dårlige til å lytte til hundene våre, tolke de signaler de hele tida sender ut - og å gå i oss selv for å tenke på om vi behandler hunden vår som et verdig, levende vesen. For de har de samme følelsene som oss, de får like vondt i halsen som vi får om vi hadde røsket til i halskjedet så hele kroppen ble slengt avgårde, de kjenner like godt som oss på avvisning, frykt og frustrasjon over å ikke få dekket sine grunnleggende behov.

Men det som er fint å tenke på  - er at JEG har fått ganske så mye kompetanse på dette nå. Etter 36 timer med undervisning, flere caser og flere eksempler. Jeg håper at jeg kan hjelpe til å gi noen hunder et bedre liv. Og også eierne:)

Bildet er tatt av Innlandet hundesenter, siste samling.

Jeg vil fortelle om Tassen

Tassen er en chinese crested powder puff (kinesisk nakenhund) gutt på snart 6 år. Han bor i Våler i Solør og de første gangene jeg møtte ham var på idrettsplassen. Der var han sammen med familien sin mens vi så på fotballkamp. Tassen bjeffet og stresset, og virket utilpass med det meste. Han reagerte mot folk, mot andre hunder og litt mot ståket på banen når de kom for nærme hvor vi satt. Men når man er liten - som Tassen - så er det enklere for eierne å bare ta ham på fanget eller å frakte han med bort dersom det blir for mye. Etterhvert ble jeg godt kjent med eierne til Tassen (vi hadde sønner på samme fotball-lag), og det var derfor naturlig for meg å invitere dem med når jeg startet opp min egen lille hundegruppe i Våler sommeren 2017.

Eieren til Tassen syntes det å møtes jevnlig for å trene hund var en god idé. Både for hundenes del, men også for at vi eiere skal bli bedre på å håndtere de situasjoner som dukker på. Da jeg spurte eieren hvordan hun vil beskrive Tassen, så sa hun at han virket stresset og redd når han møtte andre hunder, fremmede mennesker og ukjente situasjoner. Han bjeffer mye - og det har selvsagt gjort at man heller velger en rolig skogstur med hunden, enn å hele tida gå tur hvor man møter andre. Dette kjenner nok mange seg igjen i.

Hjemme derimot er han veldig trygg og rolig. Og han er sosial og vil helst være der alle andre er til enhver tid.

Da Tassen - og noen andre - møttes til første hundesamling i starten på juni (2017) så fikk vi se en hund som stresset, bjeffet og var tydelig utilpass med hele situasjonen. Han ville heller ikke ha godbiter, men holdt seg på god avstand fra de andre. Det fine med slike hundesamlinger er at det da selvsagt tas hensyn til Tassens behov. Tassen og matmor holdt seg på den avstanden som var fin for Tassen og han kunne nærme seg i sitt tempo. På de første samlingene var det nok for Tassen å bare "være" der. Det ble fokusert på at det skulle være trygt, Tassen skulle ikke pushes på sine grenser, men heller få nærme seg andre hunder og mennesker når det passet ham.

Etterhvert som vi møttes ca 1 gang i uka så ble Tassen mer komfortabel med situasjonen og han fant seg noen hunder som han ble tryggere på. Som han kunne lukte på og som fikk forsiktig lov å lukte på ham. Bjeffingen avtok raskt - og etter noen uker så sa eieren at Tassen viste tydelig glede når hun pakket bilen for å dra på trening (altså med vannskål, vann og godbiter).

Hunder erfarer gjennom det de opplever, det de assosierer og det de selv "kopler". Når man skal få en stresset, utilpass hund til å få det bedre i nærheten av andre hunder, mennesker og utfordrende situasjoner, så fungerer det absolutt ikke å utsette dem ekstremt mye for det de er redd for. Det forsterker bare frykten. Hunder som er redde/stressa må isteden få oppleve at de behersker og mestrer situasjonen. At de alltid har muligheten til å trekke seg unna det som er skremmende. Slik systematisk "jobbing" gir resultater over tid! Bare spør familien til Tassen!

Denne hundegruppa har nå møttes mer eller mindre jevnlig i 7 måneder og Tassen er blitt en mye roligere, trygg og mindre bjeffete hund. Han er glad når han møte sine hundevenner og har til og med begynt å ta godbiter på trening! Bare det tok 5 måneder å få til. Vi trener på forskjellige steder og med ulike øvelser. Noen ganger er det bare møte- og kontakttrening, andre ganger går vi tur sammen. Og Tassen har vært med nesten hver gang, noe som gjør at han har blitt tryggere og har fått jevnlige inntrykk over tid. Han er blitt tryggere og roligere i hverdagen. På turer og når hunder og fremmende dukker opp. Og eierne har fått noen verktøy for hvordan å hjelpe Tassen når det kan bli vanskelig.

Hundeeiere som har utfordringer med hundeholdet sitt forventer ofte hurtige resultater når de legger om treninga si. Det er kanskje den største feilen vi begår mot hundene våre - å forvente rask endring dersom problemene er knyttet til frykt eller stress. Frykt og stress kan bare kureres over tid - lang tid.

Og at det virker er Tassen et bevis på!