Easy-peasy 1

Enkle løsninger på store utfordringer

Mange som skaffer seg hund er kanskje ikke klar over hvor mye "jobb" det må legges ned for å forme hunden slik man har tenkt seg. Og ofte ender det med at man gir opp fordi man ikke finner ut av det. Man gjør noen forsøk - føler man mislykkes - endrer strategi - mislykkes igjen og så videre, og på et punkt gir man opp hele greia. Noen ender med å gå turer med hunden på tider av døgnet da andre ikke er ute, eller på steder hvor man håper ingen andre ferdes. Hunden stenges inne i bur for å ikke ødelegge eller være i veien, bite eller gå "bananas" og man skylder på at bikkja ikke forstår, ikke vil forstå eller er umulig og dominant. 

Mange hunder får triste og dårlige liv av dette. Noen "tas bare fram" innimellom, og tilbringer mesteparten av livet sitt uvirksom i et bur - eller på et eget rom. HALLO!! Når vi går til det skritt å anskaffe en hund - så tar vi også på oss det fulle og hele ansvar for et annet levende vesen. Et vesen som er prisgitt oss i ett og alt! Og som fortjener bedre enn som så. Derfor er det aller første vi må erkjenne at: Vi får den hunden vi fortjener! På godt og vondt:) 

Selvsagt er det raseforskjeller og individforskjeller - og det er den første feilen mange gjør. De aner ikke at den søte lille valpen er avlet fram for jakt, apportering, gjeting eller vakting. Og så blir vi frustrert når hunden er et prakteksemplar av sitt slag! Man må nemlig ikke glemme at hunderaser er avlet fram ut fra ulike egenskaper og ferdigheter. Man kan ikke lære en vakthund at den ikke skal vokte - eller en gjeterhund at det er forbudt å gjete. I så fall nærmer det seg dyremishandling. Men man kan gi hundene andre oppgaver der de kan nyttiggjøre seg det de er avlet fram for å være gode på. Altså utnytte det de er gode til - på en riktig måte. 

Jeg tenker ofte at det å "oppdra" hund er som å oppdra et hvilket som helst annet levende vesen. Det første man må jobbe med er å få en god relasjon til hunden. Alle hunder kan trues og tvinges til "å adlyde", men dersom en hund kun lystrer av frykt for fæle konsekvenser (slag, nøkk i halsbåndet osv), så vil du ikke få en hund som lystrer deg fordi den vil, men en som lystrer fordi den må. Og jeg tror at en hund som lystrer av frykt for konsekvensene ikke er en lykkelig hund. Og vi VIL vel ha lykkelige hunder? 

Hunder er enkle individer - så en hund vil alltid gjøre det som lønner seg for den. Dette er viktig og grunnleggende informasjon for oss. Dersom det lønner seg for hunden å dra i båndet på tur (fordi den da kommer dit den vil fortere) - så vil den fortsette å dra i båndet. Dersom det lønner seg å tigge ved bordet (fordi noen til slutt gir den eller det ramler ned en bit i ny og ne) - så vil den fortsette å tigge ved bordet. Dersom den alltid får respons når den bjeffer når det kommer noen (blikk-kontakt, masse klapping fordi vi vil den skal roe seg, den som kommer setter seg ned og koser og koseprater) - så vil den alltid bjeffe når det kommer noen. Og så videre. 

Så dersom hunden gjør noe du ikke liker - analyser det som skjer i hver setting og se hva vi har lært den å gjøre. Husk at hunden får "belønning" ved at vi klapper den, snakker til den, ser på den, gir den noe. Husk også at å avlære noe er vanskeligere enn å lære noe nytt. Altså velger hunden enkleste utvei. Har det funket før - vil det trolig funke igjen. Og aller viktigst: dersom hunden opplever at 2 av 7 ganger får den mat ved bordet, men ikke de resterende 5, så vil bare tigginga bli enda mer intens. Fordi den som belønnes innimellom med ujevn frekvens, vil alltid tro at neste gang funker det! (Tenk på alle som tipper lotto: "En eller annen gang er det nok min tur!" - og de små gevinstene på et par hundre kroner er nok til å holde drømmen om storgevinsten oppe.)

Så framover kommer det noen enkle løsninger på store problemer. Og husk at hunden vil bli frustrert for at lært atferd ikke lengre fungerer, og vil i starten reagere ved å prøve enda hardere på det som har funket før. Altså problemene vil en kort periode eskalere, før hunden forstå at den skal endre taktikk. En hund som ikke er vant til å løse problemer - eller endre taktikk ofte, vil alltid trenge lengre tid enn en hund som er vant til hodejobbing.

A. Hunden drar i båndet hele tida på tur 

1. Slutt med halsbånd og begynn med sele (om du ikke alt bruker det). Ingen hunder er født med ekstremt solide halser, og et stramt bånd vil faktisk skade hunden fysisk. I tillegg er det veldig ubehagelig for hunden å hele tida føle den blir kvalt. Dette framkaller stress, og vil bare medføre at hunden drar enda mer. Hunden drar ikke fordi den er "slem". Den drar fordi vi har lært den å dra for å komme dit den vil.
2. Bestem deg for at DENNE uka skal vi SLUTTE å gå med stramt bånd - og gjennomfør det!
3. Når man skal ut på tur - så stopp og stå stille så lenge hunden drar. Med en gang båndet er litt slakt (dvs så fort trekkingen avtar) så si BRA og gå et skritt eller tre til det igjen er stramt. Stopp. Dette vil medføre at hunden blir frustrert, du blir frustrert - og turen blir trolig bare noen få meter første gangen. Cluet her er å bestemme deg for hvor lang TID skal turen ta, ikke hvor LANG skal den være. Dersom det tar 20 minutter å gå til postkassa og hjem, så husk på at hunden har jobbet ekstremt mye med hodet for å finne ut av hva dette er for noe, og den vil garantert være like sliten, om ikke mer, enn om turen var 4 kilometer lang. Og ikke juks!
4. Noen hunder vil forstå raskt at de må endre strategi og ha slakt bånd for å komme dit de vil, mens andre vil holde på den gamle strategien lengre. Men ingen hunder holder på en strategi som aldri mer virker.

B. Lære sitt, ligg (dekk), riste seg osv.

Alle hunder KAN både sitte, ligge, riste seg og masse annet. Poenget er bare at de ikke vet at vi har ord for disse aktivitetene. Den aller enkleste måten å lære hunden sammenhengen mellom aktivitet og ord er å si ordet i det øyeblikket hunden gjør det av seg selv. Da trengs verken godbiter eller noe annet oppstyr. Min erfaring er at hundene kopler dette ganske raskt dersom man er veldig bevisst på dette over litt tid. På samme måte har jeg lært Chantie at "gå på plassen din" er når hun går og legger seg i senga si. Slik blir ikke kommandoen negativ heller. Det er ingen form for straff om jeg ber henne gå på plassen sin.
Det å lære hunden å riste seg på kommando er nyttig en regntung dag. Det gjøres på samme måte. Jeg sier "riste" hver gang jeg er i nærheten og hun rister seg. Feks når hun har badet i en sølepytt.
Hunder kan også tisse og bæsje på kommando - og det er deilig å kunne følge hunden ut på fremmede steder og be henne tisse. Dette er ingen kommando som bør overdrives - for noen hunder kan ende med å holde seg helt til eieren sier ifra. Og vil være et problem den dagen eieren ikke er der for å gi tillatelse til tissing/bæsjing.

"Riste!" 

PS: Det er mulig å abonnere på blogginnleggene. Se nederst:)