Hundens språk kontra menneskespråket

Hunden ønsker seg et rolig og trygt liv som oss. Og den vet at den er totalt avhengig av sine mennesker ettersom det er vi som kommer med maten, det er vi som bestemmer når den får komme ut for å gjøre sitt fornødne og det er vi som bestemmer "humøret" og "stemningen" i hele familien.

Hunder kommuniserer mer med kroppen og kroppslige signaler, og mindre med stemmen. De er derfor mer observante på vårt kroppsspråk, vår mimikk og vår oppførsel, enn vi selv er. Hunder tilbringer mange timer i døgnet med å ligge og observere oss - når vi tror de slapper av.

Vår bruk av talespråk/snakking kommer ofte i veien for kommunikasjonen med hunder. For hunder er kroppsspråket viktigst, og lydene vi lager mindre viktig. Vi må derfor også bruke litt tid på å observere hundene våre - for å sette oss inn i deres språk. Vi skylder dem det - etter alle de timene de bruker daglig på å studere oss. Det er derfor VI som må gjøre en innsats for å forstå hundens måte å kommunisere på.

Når vi opplever at hunden blir verbal (knurrer, piper, bjeffer etc) så har hunden brukt mange andre ikke-verbale signaler først som vi ikke har oppfattet. Hunder kommuniserer ved å se til siden, snu hodet til siden, gjespe, senke hodet, snuse i bakken, gå unna, ved haleføring og masse annet! Disse signalene kan man lese om blant annet i boka "På talefot med hunden" av Turid Rugaas. Poenget er at fordi vi overser disse signalene så må hunden bruke sterkere signaler - og opplever ofte at vi da blir sinte! Og hvor frustrerende er ikke det? Her har hunden over lengre tid forsøkt å si at "jeg er i en ubehagelig situasjon" eller "jeg forstår ikke hva du forventer av meg" - og så ender vi opp med å kjefte og skrike. Det hunden egentlig har gjort er å be oss om å hjelpe den ut av en situasjon den ikke mestrer, og vi reagerer med å bli sint på den... 

Vi skal være glade for at vi har hunder som både knurrer og vrenger i leppa, for det er et veldig tydelig signal for alle mennesker om at vi bør gå unna. Dersom vi straffer hunden for denne oppførselen så vil den seinere ikke gi disse forvarslene i vanskelige situasjoner - og vi kan ende med at den går rett fra frykt/redsel til biting. Vi hører ofte mennesker si at "hunden beit uten forvarsel". Da er det enten mennesket som ikke kan lese signalene som sendes i forkant, eller det er en hund som over tid har blitt straffet hardt for å si ifra, og som på den måten har lært seg å undertrykke alle signalene som den skulle ha sendt i forkant og må gå rett til biting.

Så husk følgende: Hunder bruker kroppsspråket sitt hele tida!! Og vi må gjøre en innsats for å lære og forstå deres måte å kommunisere på. Ved å forstå og respektere dette, så vil hunden bli tryggere i sitt språk og vi vil enklere forstå hvordan hunden har det i enhver setting. Også i stressede omgivelser.