Mental aktivisering

Boka som danner grunnlag for dette notatet er skrevet av Anders Hallgren, utgitt på norsk av Pegasus forlag i 2010 (originalutgivelse 2007). Jeg vil her sammenfatte noe av innholdet i boka slik at jeg selv lettere kan finne tilbake til det som gjorde sterkest inntrykk på meg samt de tipsene til aktiviteter som er enkle å gjøre for alle hundeeiere. Dette notatet er en blanding av det som står i boka, og egne refleksjoner og innspill. Dette kan derfor ikke leses som et fullverdig referat av boka, men mer som en smakebit for å få lyst til å lese hele boka. Boka kan kjøpes i bokhandel eller på nett, og selvsagt lånes på biblioteketJ

Hvorfor er mental aktivisering så viktig (og nyttig)?

Hunder aktiviserer ikke seg selv, de venter på at du skal ta initiativet. Dette er logisk fordi det er vi som dens eier som tar initiativ til det meste som skjer i hundens liv: vi bestemmer når det skal koses, når de får mat, når vi går tur, når de skal inn i bilen etc. Vi lærer derfor hunden fra vi får den til at det ER vi som tar initiativet.  Og hvis vi da glemmer å aktivisere hunden mentalt – så blir den understimulert. Og en understimulert hund «ligger til lading», lagrer energi – og på et tidspunkt må denne energien ut. Enten i form av at den må aktivisere seg selv, noe som fort gjør at den velger seg aktiviteter vi ikke er så fornøyde med – eller den blir rett og slett stresset, apatisk eller deprimert. Og den kaster bort livet sitt med å gjøre ingen ting… Uansett blir den en ulykkelig hund.

I 1977 gjorde forfatteren en liten studie på hvor aktive valper er. 200 hundeeiere svarte på en spørreundersøkelse om hvor mye tid hunden deres brukte på å bevege seg på en normaldag – både inne og utendørs, samt i at de som opplevde at de hadde en form for problemer med sin hund skulle oppgi disse – og alvorlighetsgrad. Her er resultatet:

Timer i hvile pr døgn	Mindre enn 18 timer	18-20 timer pr døgn	Mer enn 20 timer
Fordeling av hunder	34%	27%	39%
Problemer	47%	75%	82%

Ca 1/3 av hundene var aktive 6 timer eller mer pr døgn og ca halvparten av disse hadde atferd som eierne mente var problematiske, men disse problemene ble av eierne stort sett rapportert som små problemer.

Nesten 40% av hundene var aktive bare 4 timer eller mindre i døgnet! Av disse hadde 82% problematisk atferd i disse 4 våkne timene – og problemene ble rapportert av eierne å være alvorlige. Man ser derfor en helt tydelig sammenheng mellom problematferd og hunder i aktivitet. Jo mer hunden blir aktivisert – jo mindre problematisk blir hunden for eieren. Så har du en hund du «sliter med», så kan det tyde på at hunden er understimulert. Noe som er det enkleste i verden å gjøre noe med.

I 1985 gjorde Anders Hallgren en ny studie – nå blant problemhunder. Han utførte en stressanalyse av 342 hunder og resultatet taler for seg:

Timer i hvile pr døgn	Fordeling av hunder med problematferd
Mindre enn 18 timer	2,6%
18-20 timer i døgnet	10,8%
Mer enn 20 timer	86,5%

Dette viser at understimulering er en sterk medvirkende faktor bak hundens problemer! 26,3% av hundene hvilte MER 22 timer eller mer…  Da kan man lure på om hundeeierne burde ha hund! Noen hundeeiere ønsker at hunden skal være mest mulig i ro, og kanskje særlig de som allerede har fått en hund med atferdsutfordringer. Ved å forsøke å få hunder som allerede er understimulerte til å bli enda mer i ro, forsterker man jo bare problemene! Løsningen er altså det motsatteJ Gi hunden mentale utfordringer så den får brukt sine fantastiske evner og du får en lykkeligere hund.

Mange hunder er overaktive og ofte kan dette komme av for mye og for intens fysisk aktivitet. For eksempel det å løpe etter ting som kastes, for mange og lange løpeturer og lignende. Dessuten så er hunderaser også avlet fram med ulike egenskaper. Balansen mellom fysisk og mental trening er nøkkelen til en lykkelig og harmonisk hund.

Ulv og hunder har mange like gener. Både ulv og hund er flokkdyr, så de tar lite initiativ på egenhånd. Ulvene må ute i naturen samarbeide for å nedlegge bytte. De lærer av hverandre, blant annet jaktteknikk, det å følge spor, observere og vurdere hvilket bytte som er det svakeste ledd, overliste det, angripe, stoppe et angrep etc. Og midt i alt dette så må også ulvene holde kontakten med og kommunisere med de andre som deltar i aktiviteten. Dette er synkronisert atferd. Alle flokkdyr må hvile samtidig og være i aktivitet samtidig for å kunne utføre en god jakt. Gruppa er en kraftfull enhet dersom alle er samstemte (synkronisert!). Denne aktiviteten lærer valpene fra de er små, og det er lederne i flokken som koordinerer og igangsetter aktivitetene.

Det er pga denne nedarvetheten at våre hunder hviler når vi legger oss til å hvile. Og de følger oss fra rom til rom når vi beveger oss. Særlig er dette tydelig hos valper, inntil hunden har erfart tilstrekkelig ganger at det ikke skjer noe allikevel… Altså vi lærer den å bli passiv.

Mange hundeeiere liker at hunden er passiv og sover mye. Men er det et godt hundeliv? Den kjeder seg og venter på at noe skal skje. Venter og venter. Og sover og sover. Kroppen vennes til et lavt energibehov, stoffskiftet skrus ned til et minimum og hormonsystemet forandres. Enden på visa er en hund uten initiativ, uten glede og som sover bort hele livet…

Former for mental stimulering

Det å aktivisere hunden krever ikke mye tid eller utfordring av oss eiere, og resultatet ved å få en lykkeligere og mer harmonisk hund viser seg nærmest umiddelbart. Det fins flere kategorier av aktiviteter som kan sorteres i fire grupper som presenteres nedenfor. Hunder er skapt for mentale utfordringer og erfaringer. De vil kjede seg dersom de ikke får brukt hue! Dersom man ikke lar hunden få bruke sine mentale ferdigheter, men bare de fysiske – og i tillegg straffer mye av den fysiske atferden (bjeffing, hopping, graving etc som ofte er et utslag av for mye oppsamlet energi) – så lager vi en problemhund som ikke har det særlig bra. Konstant avstraffelse av hundens «dårlige oppførsel» skaper en passiv, underdanig og redd hund.

Hundene må leve sine liv på våre premisser. Det er derfor vårt ansvar å gi hunden gode levevilkår, og dette kan kun gjøres ved å gi hunden selvtillit og livsglede. Vi kan derfor gjøre dette ved å lage oppgaver og utfordringer som likner på det som ulvene opplever i naturen.

En hund som får tilnærmet lik fysisk og mental trening er mest harmonisk. Så dersom du tenker at du ikke har mer tid å avse sammen med hunden, så kutt ned på den daglige spaserturen, og bruk halve tida på mental aktivisering av hunden.

Læring

Alle individer lærer hele livet. Individer som lever i flokk (som hunder og ulver) lærer seg kommunikasjon med andre individer, de lærer seg underkastelse, dominans og respekt. De lærer jaktteknikk og atferd som belønnes eller «straffes». Utfordringen for hunden er selve innlæringa av aktiviteten, så dersom du synes hunden «skjønner det for dårlig» så husk at den mentale treninga for hunden er det viktigste. Så lenge den forsøker å lære – så er det utfordrende for hunden. Når den har lært aktiviteten knyttet til ordene – så er det kun rutineutførelser, og ikke mentalt utfordrende lengre.

Forslag til aktiviteter

Alle hunder kan både stå, sitte, ligge og gå pent – og enkleste måten å lære de dette på er å si ordene og rose når hunden gjør dette av seg selv. Dette gjelder også mange flere aktiviteter for eksempel å tisse, bæsje, hoppe, gå til høyre og venstre, gå foran, gå bak, kom, riste seg osv. Lær hunden ordene for de aktivitetene den allerede kan! Etter hvert vil man så kunne trene hunden til å gjøre aktiviteten når vi sier ordene. Ros og godbit er et must i all trening.

Andre aktiviteter som hunden kan lære er å krype, ta på halsbånd/sele, hente avisa, slikke seg rundt munnen, spille død hund, rull rundt, gi eieren et kyss, peke på munn, nese og øre, «hviske» noe i øret, bukke, se til høre/venstre, gi venstre/høyre labb, «give-me-five», vinke, trykke på knapper, gå sikksakk mellom beina dine, hoppe over eller gjennom armene dine, apportere, rydde opp for eksempel leker eller papirbiter, rulle ball, «snakke», gjespe og strekke seg. Alle disse aktivitetene forklares i boka hvordan man kan hjelpe hunden å utføre disse.

Problemløsing

Ute i naturen ligger ikke maten servert på et fat. Ofte er maten (byttedyret) både raskere og større, kanskje tyngre og sterkere også, enn rovdyret. Dyrene må derfor bruke sin intelligens for å klare å nedkjempe maten. Dette viser oss at de er smarte, kan lære og kan tenke strategisk. Ulver (og hunder) kan dessuten tenke så langt fram at de kan avskjære byttedyr som springer i bue! Dette forklarer at de har en godt utviklet hjerne og kan løse ganske vanskelige problem. For eksempel vil en hund kunne forutsi hvor en ball havner dersom du spretter den eller triller den i en vegg.

Forslag til aktiviteter

Omvei: still deg opp med en hindring mellom deg og din hund, og la hunden finne ut hvordan den kommer til deg. For eksempel ved et gjerde hvor åpningen er litt bortenfor. Kast en godbit, ball eller pinne over et gjerde, gjennom en «tunnel» - og la hunden selv finne ut hvordan den kommer rundt. Når du er ute og går tur med hunden i bånd skjer det ofte at hunden går på «feil side» av et tre, en lyktestolpe eller noe. La hunden selv være den som ordner opp og kommer seg på riktig side. Dersom hunden er vant til at du ordner opp, så må du de første gangene lokke og hjelpe den rundt –for du har allerede lært den at det er du som fikser og den som bare «venter»… Hunden kan også lære å ordne opp når den har gått seg fast i sitt eget bånd.

Få tak i gjenstandersom ligger oppå noe eller under noe: Ute i naturen kan du legge godbiter eller en leke oppå noe som er umulig å klatre opp på fra en side (der dere står), men tilgjengelig for eksempel fra baksida. Dette kan være en stor stein, et tre som står i en helling eller noe slikt. Eller legg en godbit under et gulvteppe, under et håndkle, under en kopp eller en kjele. Begynn enkelt slik at hunden lærer å stole på deg at problemene du presenterer den for kan løses.

Åpne pappesker: mye vi kjøper ligger i pappesker eller papirposer og man kan bruke tomme dopapirruller. Putt godbit inni og lukk igjen. Dette vil aktivisere hunden noe tid før den får tak i godbiten.

Trekke i snora: Fest en godbit i en ende av ei snor, og gjem godbit-enden for eksempel under sofaen. Hunden vil etter hvert bli så «frustrert» av å ikke få tak i godbiten at den trekker i snora. Den opplever at den får tak i godbiten, samtidig som du roser. Etter noen repetisjoner vil hunden forstå at det er snora som er nøkkelen. Da kan denne snora også benyttes til å få tak i andre ting, eller for eksempel åpne dører etc.

Godbiter inni beholdere, bokser eller flasker: Vis hunden at du putter godbiter inn i en flaske med stor åpning (for eksempel tom ketchupflaske), en boks med et hengslet lokk eller noe tilsvarende. Vis hunden hvordan den kan åpnes – og la den så forsøke selv. Begynn også her med «enkle» beholdere, ellers vil hunden raskt miste interessen.

Nesearbeid

En ulv kan følge spor i timevis, ellers vil den risikere å sulte. Og den må stole på sin fantastiske luktesans. Den må kunne lukte spiselig fra giftig, den kommuniserer via lukt, og den gjenkjenner lukten til enkeltindivider. Dette gjelder selvsagt også hunder! Hunder kan lukte penger, metall og til og med kreftsvulster hos mennesker. Luktesansen er hundens beste sans, og har et sterkt behov for å bruke denne. Dersom du lar hunden følge duftspor, så ikke «korriger» hunden om den springer litt på kryss og tvers og hit og dit, så lenge den er i nærheten av sporet. Duften sprer seg i lufta, så det er logisk at lukten er litt «bredere» enn akkurat der vi mener den skal være.

Forslag til aktiviteter

Finne ting inne og ute: Start med å gjemme godbiter, og bruk en kommando så hunden vet at nå skal den lete. Etter hvert kan man gi hunden noe å lukte på som den så skal finne (for eksempel te-poser, sjokoladepapir og andre ting som lukter spesielt). For å finne spesielle ting så må hunden først ha lært hva det heter. Innlæring av slikt kan gjøres ved å legge gjenstanden (for eksempel nøkler eller båndet dens) på gulvet inne med en godbit oppå – og si «finne nøkler». Hunden vil finne nøklene pga godbiten, mens man etter hvert legger godbiten under – og til slutt fjerner godbiten men heller gir den umiddelbart når nøklene er funnet. Man kan også trene hunden til å hente hansker eller andre ting du mister når du går tur.

Sporing: Du og hunden kan følge et spor som du for eksempel gikk en halvtime tidligere. Og du la også igjen noen godbiter underveis. Det er avgjørende at det i innlæringa ikke er noen forstyrrende lukter i området. Lengden på strekningen økes etter hvert, og det bør alltid være en skikkelig god belønning til slutt.

Sporing innendørs: Like før gulvvasken kan man også legge spor inne. Sporet kan lages ved for eksempel å dra en pølsebit eller kjøttbit langs gulvet. I enden på sporet ligger selve biten.

Lete etter familiemedlemmer eller andre: Ute på tur så kan man la et familiemedlem springe og gjemme seg mens man holder igjen hunden. Eller man gjemmer seg dersom hunden springer ute av syne et øyeblikk.

Peke på gjenstander som du har tatt på: Dersom man planlegger litt kan man for eksempel ha gjenstander som ser like ut, og der tre er uberørt av deg (bruk plasthansker eller pølseklype!) mens den siste har du tatt på. Du kan lære hunden å peke på den som lukter deg. Du må ha laget et lite merke på den som lukter deg, slik at du kan belønne hunden når den finner riktig. I starten vil det trolig bli tilfeldig dersom hunden ikke kjenner «pek-kommandoen», men etter hvert vil den forstå sammenhengen. Også her kan treningen start med å legge godbit under den rette gjenstanden for å få hunden interessert.

Balanse

Hunden har arvet veldig god kroppskontroll fra sine ville forfedre. En hund kan springe i full fart i ulendt terreng (om natta!) uten å skade seg. Men når vi går tur med hunden velger vi ofte langs gater og veier uten fysiske utfordringer for hunden. Den delen av hunden hjerne som styrer fysisk kontroll og balanse, lillehjernen, er veldig godt utviklet for å være i stand til nettopp slike fysiske utfordringer.

Hunder bør allikevel også trene balanse, kroppskontroll og bli bevisst at de har både en frampart og en bakpart. Ved dette vil de bli enda tryggere og mer selvsikre nå de utfordres fysisk. Ved slik trening er det spesielt viktig at hunden er trygg på at du ikke ber den gjøre noe som virkelig kan skade eller skremme den. Begynn derfor enkelt og med øvelser som hunden er trygg på.

Hinderløype: lag din egen hinderløype: innendørs, utendørs eller bruk det du finner der du er. Det er mye som kan hoppes over, hoppes opp på, krype gjennom eller under, eller balanseres på. All trening må gjøres ved ros og godbiter og positivitet. Tving, dytt eller dra aldri hunden gjennom et hinder den ikke vil. La den ta egne valg. Dersom den stoler på deg, vil den etter hvert tørre. Dette er også lurt for å bygge opp tilliten og relasjonen mellom deg og din hund. Innendørs kan stoler, krakker, esker, tepper som rulles være enkle hindre. Utendørs kan man bruke steiner, kvister, tømmerstokker, stubber. I parken fins det sittebenker, bord, lave murer og lignende.

Ta hunden med!

Det er lett å sette hunden igjen hjemme – for oss som eiere. Men for hunden vil det være fin mental aktivisering å få være med. Skal du på besøk (spør på forhånd, og hunden kan holdes i bånd hele tida) til noen så vil det lukte annerledes, det vil være nye folk, nytt sted og du oppfører deg annerledes på besøk enn hjemme. Alle synsinntrykk og duftinntrykk er mental aktivisering for hunden. Skal du en kjapp tur på butikken med bil, så la hunden bli med (om det ikke er for varmt) – det er mye å se på for den. Ta den gjerne med ut på parkeringsplassen og la den snuse. Også på steder hvor det har vært mye folk (etter mart´n, 17.mai) er det massevis av lukter og inntrykk. La hunden få snuse og kose seg, mens du ser på hvordan nesa jobber. Har du langt bånd, så kan du jo sette deg ned og slappe av imensJ. Og du vil ha en lykkelig og mentalt fornøyd hund resten av kvelden.