Pysete bikkje

Redsel og frykt hos hund

Man kan ofte allerede hos valper se om en hund er utadvendt eller litt mer pysete og forsiktig. I utgangspunktet vil alle ha en trygg, logrende og kontaktsøkende hund, men noen må også ende opp med mer forsiktige og "pysete" hunder. Så fort man oppdager at man har fått en valp/hund som ikke er utadvendt, så bør man starte jobbinga for å få på plass mest mulig før sosialiseringsvinduet er over (3-5 mnd alder). Det er aldri for seint å trene en hund på å bli tryggere, men det krever adskillig mer tid og tålmodighet med en voksen hund. 

Chantie 4 måneder gammel. Trygt å ha gjerde i mellom....

Oppdager man at hunden er skeptisk/redd ovenfor mennesker eller noen "typer" mennesker, så må man ta affære umiddelbart. Det går sjelden over av seg selv, så man kan like godt starte så raskt som mulig. Chantie er ikke en hund som springer helt bort til fremmede mennesker umiddelbart. Hun viser med hele seg at hun gjerne vil hilse, men er litt engstelig for å komme helt inntil. Særlig ser jeg at dette er rettet mot menn, men ikke alle. Jeg har enda ikke klart å finne ut hva som skiller de "trygge" mennene fra de "skumle". Og det er også noen damer hun reagerer på. Ofte reagerer hun med å komme galopperende borttil - bråstopper når det er ca 1-2 meter igjen - og starter å bjeffe. Og på dette tidspunkt blir JEG stresset og føler ganske stort ubehag over situasjonen. Dette fordi jeg tror at de vi møter kan bli redd en hund som kommer stormende mot, for så å stoppe og begynne å bjeffe... Ettersom jeg bor på et lite sted, så er det begrenset hvor mange fremmede menn vi møter på våre turer, og det er heller ikke så enkelt å bare be fremmede menn om å komme på besøk fordi jeg trenger å trene bikkja. Og det er heller ikke alle situasjoner jeg er like forberedt på at skal oppstå. Så jeg kan alt om at dette ikke er enkelt!

Andre hunder kan være redd smell (klapping, raketter osv), trapper, søppeldunker eller andre ting som plutselig står et sted det aldri før har stått noe. Hunder kan også være høgderedde eller bare generelt engstelige over alt nytt og fremmed. Men måten å overvinne det på er i utgangspunktet likt for alle "frykter": passiv sosialisering sammen med motbetinging i hundens eget tempo.

Dette betyr i praksis at man skal la hunden nærme seg det som er skummelt i sitt eget tempo, og ved godbiter for hvert eneste skritt i riktig retning. Det aller viktigste med øvinga er at det er hunden selv som bestemmer tempoet for hvordan man nærmer seg. Dersom vi pusher hunden for fort fram (ved tvang) så vil hunden assosiere den sterke fryktreaksjonen vi framprovoserer med personen eller tingen som hunden er redd. Og vi er bare med på å forsterke frykten. Tenk deg at noen du er utrygge på kommer springende mot deg med en øks høgt hevet - også vi ville da bli redde!! Men hvis øksa lå stille på bakken, og personen satt rolig ved siden av - så ville vi nok tørre å gå borttil øksa og personen... Det er så enkelt som det! I teorien :)

Den store fordelen med passiv sosialisering, er at eieren kun trenger å legge til rette for treningssituasjonen. Deretter er det fullt og helt opp til hunden hvor raskt (eller seint) framskrittet tas. Man kan som hundeeier bare konsentrere seg om å belønne hunden for hver meter den nærmer seg. Og ikke gi opp! Husk at slik trening er utmattende for både hund og eier, men resultatet er en hund med mer selvsikkerhet og et bedre selvbilde - som igjen gir en tryggere og roligere hund.