Stress, angst og aggresjon hos hunder

Boka som dette innlegget er basert på er skrevet av Anders Hallgren - Pegasus forlag, 2014. Originalutgivelse i 2012.

Mennesker og hunder er fysiologisk veldig like og våre stressreaksjoner er ofte identiske. Det er derfor ganske lett å gjenkjenne stress hos hunder dersom man er bevisst og har tenkt gjennom hvordan stress påvirker oss i hverdagen.

Stress

Stress er et fantastisk system! Ofte blir det assosiert med noe negativt, men stress er livsnødvendig for alle levende vesener. Stress er til stede fra vi blir født til vi dør – i enhver situasjon og særlig i enhver forandring. Stress er hode og kropp som jobber sammen – også uavhengig av fornuften.

Stress-funksjonen gjør at vi alltid er riktig tilpasset enhver situasjon. Kropp og sinn er alltid beredt til det vi står ovenfor. Denne mekanismen gjør at vi får ekstra energi, ekstra krefter, større konsentrasjon, ekstra hurtighet når vi trenger det, eller i alle fall når vi tror vi trenger det. Stress kommer til uttrykk gjennom raskere hjerteslag, kortere pust og pupillene utvider seg litt. Dette skjer umiddelbart, og uten at man selv kan styre det. For eksempel når du skal holde foredrag for en ukjent gruppe, skal inn til tannlegen, når du og din hund møter en stor, løs hund etc. Så fort du blir bevisst situasjonen så inntrer disse symptomene. Det er det samme hos mennesker og dyr. Det blir derfor veldig feil når man ofte skal kurrere symptomene uten at man har funnet årsaken. Den enkleste måten å få en hund (og et menneske!) mindre stresset – er selvsagt å fjerne årsaken til stresset, eller å øve forsiktig på det som utløser stresset.

Stressmekanismen er fysiologisk og livsnødvendig for å kunne overleve, men den kan også bli skadelig dersom den blir «konstant». Et menneske eller et dyr som går med et forhøyet stressnivå over lengre tid blir skadet. Alle tåler en viss mengde stress, men det er krevende for kroppen hele tida gå for fullt. Å hele tida være fullt skjerpet, ha høg puls og være årvåken konstant. Etter at man har hatt en stressopplevelse så har man forbrukt mye energi, og kroppen må ha hvile for å bli restituert. All kroppens reserver av næringsstoffer er tømt, og disse må bygges opp igjen. Derfor er ikke bare hvile nok, man må spise godt og riktig og la lagrene få fylles. I vårt moderne samfunn utsettes både vi og hundene for mye mer stress enn det kroppene våre er bygd for å tåle. Mengden stressede situasjoner har økt både for folk og dyr. Hvis en hund (eller et menneske) utsettes for flere mindre stressfaktorer over lengre tid, kan den få symptomer på at den totale belastningen er for stor. Hver for seg er ofte ikke den enkelte stressituasjon skadelig, men totalen blir farlig. Pattedyr er utstyrt for å klare sporadiske vanskelige situasjoner – ikke sammenhengende problemer over lang tid. Tenk bare på hvordan du selv har det i en stressende hverdag, store krav på jobben, konstant dårlig samvittighet for barn og dyr, nabokrangler eller dersom man ligger i konflikt med noen nær. Mennesker får magesår – og det kan også hunden din få.

Positivt stress oppstår når man er opprømt og glad for eksempel over en fysisk prestasjon, en god runde på agilitybanen eller man har lykkes med en oppgave man har jobbet lenge med. Det handler om entusiasme og mestringsfølelse.

Hvordan man mestrer situasjonen man er oppe i, er det som avgjør om det er positivt eller skadelig stress. Derfor vil en hund som har god selvtillit, mestrer hundespråket godt, er vant til å få tenke selv og løse problemer – bli mindre stresset i de fleste situasjoner. En hund som er «hardt dressert» og som ikke er vant til å få ta egne valg, vil fortere havne i trøbbel. En slik hund har ikke fått lov til å tenke selv og løse problemer, men har blitt lært at noen andre skal ta alle avgjørelser for den.

Er hunden stresset?

Hunder er som mennesker veldig ulike. Både på rase-nivå og individnivå. Ofte vil stressede hunder være hyperaktive, overreagere på forskjellige ting (for eksempel blir helt fra seg av glede når noen kommer, bjeffer hopper og snurrer når man skal på tur etc), ha lav impulskontroll, bjeffe mye og drømme mye. Alle disse handlingene er måter hunden blir kvitt sin overskuddsenergi på. En hund som er veldig nervøs, usikker, lettskremt er også stresset. Den er alltid på vakt. Også hunder som gjør utfall mot andre hunder eller mennesker (for eksempel barn!) har et for høgt stressnivå. En stressreaksjon opptrer vanligvis for å forberede kroppen på flukt, forsvar eller noe annet som krever muskulær styrke. Alt dette er symptomer for en stresset hund. En stresset hund vil ha mye kortere lunte før «det smeller».  Hunder som er hyperaktive og som nesten ikke har tid til å slappe av, som uler og tygger på ting, løper rundt og rundt, bjeffer, trekker i båndet konstant og alltid snur seg etter hver minste lyd – er trolig stresset. Særlig gjeterhunder er utsatt for slik oppførsel og krever ekstra trening for å få ned stressnivået. En del hunder er også utålmodige, har lav impulskontroll. Disse vil for eksempel være urolige og bråkete dersom de blir bundet mens eieren forbereder agilitybanen, har høg fart i alt de gjør – og man tenker at denne hunden haster det fælt for.  Stressede hunder har ofte mageproblemer, drikker mye, spiser mye gress og også kvister. De kan også fordrive tida med å slikke på tepper. Stressede hunder får ofte infeksjoner og muskelskader. De hopper ut av bilen så fort den har stoppet og løper altfor fort i ulendt terreng uten oppvarming. Har du en slik hund? Ja, da bør du lese denne boka.

Stressets fysiologi

Hva skjer i kroppen når en stressreaksjon oppstår? En slik reaksjon opptrer på tre plan: det autonome nervesystemet, det indre hormonelle systemet og følelsesdelen i hjernen (limbiske system). Det som skjer når en uventet og «uhåndterbar» situasjon oppstår er som en tretrinnsrakett og det skjer hurtig og uten at man får tenkt seg om:

Trinn 1: Det autonome nervesystemet reagerer (dette er UTENFOR viljens kontroll)
Det kjennes som et elektrisk støt i kroppen. Man blir redd/skremt. Hjertet slår umiddelbart fortere og hardere, blodtilførselen øker og næringsstoffene transporteres raskere rundt. Alle muskler spennes tvert! Og vi gjør oss klar for flukt eller kamp.

Trinn 2: Hormonene skilles ut
Det autonome nervesystemet har sendt beskjed til binyrene om å utskille adrenalin og noradrenalin som nå «overtar» styringa og igjen øker hjertets slag ytterligere. Og som igjen øker lungekapasiteten.  Oksygenopptaket øker, leveren frigir sukker (ekstra energireserve!), blodet omdirigeres fra huden (man blir blek!), mage og tarm. Dette blodet sendes til musklene slik at man faktisk blir sterkere og raskere. Blodtrykket stiger, pupillene utvides og håret reiser seg (man ser større ut). Resultatet av alt dette er at muskelstyrken mangedobles, man blir mer årvåken, beredskapen er på topp!

Dersom situasjonen som utløste dette raskt avtar, så koples ikke trinn tre inn, men det vil fortsatt ta litt tid før man roer seg ned.

Trinn 3: Hormonet kortisol utskilles
Kortisol skilles ut ca 30 sekunder etter at stressreaksjonen oppstår. Kortisol forsterkere stressreaksjonen ved blant annet å påvirke fett-depoter rundt i kroppen til å frigjøre fett ut i blodet, et effektivt næringsdepot som ytterligere styrker muskelkraften. Dette gjør at hunden nå på veldig kort tid har økt sin evne til å kunne slåss hardere eller flykte kjappere –avhengig av hva som er den beste strategien i denne situasjonen.

Hele denne tretrinnsreaksjonen skjer i løpet av 30 sekunder… Man har derfor ikke så mye tid til å avverge en situasjon om den skulle oppstå.

Type A- og B-mennesker og  -hunder

Type A-mennesker er handlekraftige, arbeider fort og hardt, mens type B-mennesker er rolige, tålmodige og arbeider langsomt og nøye. Dette er selvsagt en veldig forenklet inndeling, men den kan på et vis overføres til hunder. På både rase-nivå og individnivå. Type A-hunder er for eksempel gjeterhundraser, mens type B-hunder er store tunge hunder som new foundland og sankt bernardshund. A-typer er høy-adrenalinhunder, mens B-typer er roligere individer. Man bør derfor tenke nøye gjennom hvilke aktiviteter man sysselsetter sine A-typehunder med. Disse girer seg raskt opp og blir der oppe – lenge. Noe som fort er skadelig. Selv om hunden din elsker å løpe etter pinner og baller, så bør denne aktiviteten innskrenkes til et minimum pga at den kanskje gir hunden din et forhøyet stressnivå over tid. Kanskje kan man heller GJEMME pinner og baller. Da vil hundens søkeoppgave bli minst like utfordrende og morsom, men ikke stressende.

Hjernens stressreaksjon

Hjernen jobber hele tida for å oppnå likevekt og balanse i kroppen, slik at vi reagerer, men ikke overreagerer. At vi hele tida tilpasser vår reaksjon til omgivelsene. At vi øker stresset til riktig nivå, og at vi roer ned når situasjonen er over. I noen situasjoner setter stressreaksjonen fart på det fysiske, slik at man blir opphisset, blir «blokkert» og opptrer følelsesmessig.  I andre situasjoner hemmes og bremses stressreaksjonen og vi begynner å tenke klart og logisk igjen. Det er viktig at man kan både «gi gass» og «bremse ned» - for å overleve. Disse kontrollsystemene må virke sammen, og balanseres i hver enkelt situasjon. Dette er selvsagt framstilt veldig forenklet her.

Det autonome nervesystemet er utenfor viljens kontroll og regulerer slikt som svetting, ulike kjertler og hva de skiller ut, hjerteaktivitet, blodtrykk, pust etc. Det autonome nervesystem g består av det sympatiske (som «gasser opp») og det parasympatiske (som «bremser ned») nervesystemet.

Hjernehalvdelene våre oppfatter informasjon på litt ulik måte. Den høyre hjernehalvdel kontrollerer det følelsesmessige (opprørt, sint, redd, nytelse, glede) og handler raskt, mens den venstre hjernehalvdel kontrollerer det logiske, kognitive (utregninger, tanker, planlegging) og opptrer langsommere.

Det limbiske system er hvor følelsene våre oppstår i hjernen, og dette styres fra amygdalakjernen. Takket være forbindelser mellom hjernebarken (hjernehalvdelene) så kan følelser påvirkes av fornuften – og fornuften påvirkes av følelser. Når man er rolig og sindig, er det lett å fundere, resonere og tenke. Mens når man er opphisset, redd eller sint – så blokkeres fornuftsprosessene og man reagerer instinktivt og følelsesmessig. Det er derfor det er umulig å få en person – eller hund – til å opptre fornuftig og rasjonelt når man er lei seg, redd eller opprørt. Dette fungerer også motsatt ved at man ved dyp konsentrasjon kan blokkerer for følelser. For eksempel når hunden jobber hardt med en oppgave (følger et duftspor) så blir den ikke distrahert av en katt som brått dukker opp. Den enser den ikke. Det virker som om hunden er både døv og blind – når nesa jobber intenst.

Stressfaktorer hos hund

Individer (mennesker og hunder) reagerer ulikt på belastninger og stressituasjoner vi utsettes for. Vi har ulik toleranse for stress, ulik toleranse for det ukjente, og vi har ulike fobier og ting som gjør oss glad eller redd. Dette er avhengig av både gener, miljø og tidligere erfaringer. Og også evnen til opptak av B-vitaminer. Alt dette vil påvirke hvordan individets personlighet er og utvikler seg. Mye er medfødt og mye kan læres.

Stressmaskineriet vårt påvirkes av både ytre og indre impulser. Hvis vi tenker på noe fælt eller skremmende som kan skje i nær framtid, så kan det framprovosere en stressreaksjon. På lik linje kan vi håndtere til en viss grad noe stress og uro – ved positiv tenkning. Dette gjelder også for hunder. Vi kan hjelpe hunden til å tenke på eller oppleve en situasjon mindre skremmende. Alt som kan utløse merkbare stressreaksjoner kalles stressfaktorer.

Når det gjelder hunder er det mye som kan gjøres for å dempe stresset, blant annet å venne hunden gradvis til ulike stressfaktorer. Her kan nevnes tidlig påvirkning, båndtrening, positive opplevelser knyttet til kloklipp etc, sosialisering, miljøtilpassing, næring og det å huske på at hunden kan ha en dårlig dag (psykisk eller fysisk).  Vi som hundeeiere er dessuten rollemodeller for våre hunder og det betyr at det antageligvis fins en sammenheng mellom autoritære og straffende hundeeiere og aggressivitet hos hunder. Hvis vi lærer opp hunden ved hjelp av undertrykking og fysisk avstraffelse, så vil vår hund føre dette videre i sitt møte med andre hunder. Det er slik den har lært at man skal oppføre seg mot dem man ønsker å posisjonere seg overfor.

Overstimulering

Hunden blir overstimulert når den utsettes for mer og flere intense opplevelser enn den klarer å håndtere. For eksempel dersom hunder leker lenge og ofte med hverandre, så kan dette forårsake negativt stress – selv om opplevelsen i seg selv burde være positiv. Det samme gjelder hente- pinne-leker, stadige kampleker og dra-leking. Alt dette vil over lang tid (og ofte gjentakelser!) medføre negativt stress.

Også overdreven fysisk aktivitet, spesielt med høg hastighet som galopp og kraftig akselerasjon, vil aktivisere stressmaskineriet for å øke styrken i kroppen. Selvsagt jaktet hundens forfedre både fort og intenst, men ikke hver dag! De har også hviledager hvor de henter seg inn igjen. Hunden er programmert gjennom arv til å ikke anstrenge kroppen for mye, maks en gang eller to i uka. Enkelte jakt- og gjeter-raser er spesielt følsomme for overdreven løping i høy fart og kan få symptomer på stress om de holder på for ofte og for intenst.

Understimulering

En vanlig familiehund vil ofte være understimulert noe som gir seg utslag i tristhet, for lite å gjøre. Hunden stammer fra aktive og jagende dyr, som måtte bruke både kroppens styrke og intelligens for å få tak i mat. De samordnet også bevegelsene sine slik at de jaget i flokk, spiste i flokk og når de hvilte så lå de sammen i grupper. Dagens familiehund har det ikke slik. En valp vil fotfølge oss fra rom til rom i den tro at det snart skal skje noe, men etter å ha erfart at det ikke skjer noe som helst – så slutter den med det, og blir heller liggende tiltaksløs på plassen sin. Maten trenger man ikke å jakte på, lete etter, den serveres i matskåla til faste tider. Er hunden heldig vil den få en spasertur daglig, rundt kvartalet, men har man en dominant eier så får den ikke engang lov til å lukte og snuse på denne turen, men må gå pent på plass. Da fratar man den muligheten til å bruke sin fantastiske nese for å få de impulsene som ligger rett rundt hjørnet.

Dette blir altfor lite stimuli for et intelligent vesen som hunden din er! Hunden trenger ikke bare en luftetur for å bevege musklene sine, men den trenger også å bruke sin intelligens for å ta egne valg, løse problemer og snuse seg fram til godbiter i grøftekanten.

I tillegg trenger hunden fysisk kontakt og selskap av flokken sin – oss. Forskning viser også at hunder som sover nesten 24 timer i døgnet (pga kjedsomhet) også er de som har mest problematferd (definert fra vårt ståsted). Mye problematferd oppstår fordi hunden selv må finne på aktiviteter, og mye kan unngås om man bruker hundens intelligens noen minutter daglig.

Kjedsomhet er ofte koplet til stresshormonet kortisol. Og medfører en mental spenning og en følelse av ubehag. Så selv om hunden ligger avslappet og tilsynelatende sover hele tida (sover regelrett bort livet sitt!!), så bygger den opp en kapasitet til å handle, og som kan sammenlignes med en vulkan som venter på et nytt utbrudd.

Løsningen er enkel: kroppslig og mental stimulans. Hvis du mener du ikke har tid til mental stimulans, så kutt ned på tida du bruker på turen rundt kvartalet…

Usikkerhet

En hund som føler usikkerhet og utrygghet har ingen kontroll over situasjonen den er i. Hvis man ikke gir hunden forutsigbarhet i hverdagen, så blir den usikker. Noen hunder blir stresset pga usikkerheten, særlig de som har en uforutsigbar eier – som svinger i humør og sitt reaksjonsmønster. Hvis man styrer hunden sin med straff og forbud, så vil hunden miste sin følelse av kontroll over situasjoner den stilles ovenfor. For at hunden skal bli trygg må den gis tillit og mulighet til å ta egne valg, og ikke sette den i situasjoner den ikke kan håndtere. Ei heller hvor store krav man stiller til den i trening.

En hund forstår ikke spøk. Den forstår ikke at den noen ganger får være i sofaen, mens andre ikke. Den forstår ikke hvorfor man ler av den og peker når den springer til døra om man roper «kom inn» uten at det kommer noen. Alt dette er bare med på å gjøre den usikker – og heve dens stressreaksjon. Den må alltid være på vakt.

For hunden er det viktig at man har gode rutiner, som alltid følges: Man går på tur når man sier man skal på tur, man gir alltid mat når man har hentet matskåla og det er mat-tid. Etc. Hunden vil aldri kunne forstå at den får kjeft når man kommer når man blir ropt på – men at man kommer for sakte. For hunden fins ikke noe begrep om å komme fort eller sakte. Hunden vil heller ikke forstå hvorfor den får kjeft ene dagen når den drar i båndet, men ikke den andre (kanskje eier har hatt en dårlig dag?). Hunden forstår ikke at du sier at i dag er lunta mi kort… Den bare blir ekstremt utrygg fordi du opptrer uforutsigbart fra dag til dag.

Egen avslutning

Etter å ha lest denne boka, sitter jeg igjen med mye kunnskap om stress hos både mennesker og dyr. Mye av det har jeg lest og fått visst tidligere, mens andre ting var helt nye. Det var spesielt spennende å lese om stressreaksjoner som fysiologisk fenomen. Dersom man klarer å ta dette inn over seg så bør man forstå at det ikke hjelper å kjefte på en hund som er stresset – i selve situasjonen. Det vi kan gjøre er å hjelpe hunden til ikke å havne i slike situasjoner. Og å få den ut av situasjonen så fort som mulig. Jeg har også lest en del andre bøker som er med på å prege meg som hundeeier. Også denne boka her underbygger mye av det samme: det er viktig med riktig fysiske utfordringer, de må bruke hue, hunder er gode problemløsere når de får muligheten til å tenke selv, de reagerer instinktiv – og sist men kanskje viktigst av alt: det er jeg som hundeeier som må ta initiativet for at min hund skal ha et godt og verdig hundeliv.

Jeg har i dette sammendraget kun tatt med en liten del av det som står i boka «Stress, angst og aggresjon hos hunder». Noen tema har jeg ikke skrevet om i det heletatt, men det betyr ikke at det ikke er viktig. Og jeg har skrevet dette i hovedsak for at jeg selv skal lære dette enda bedre.

                                                                                                              Monica Skybakmoen