Hvordan "virker" hunden?

Fra hundens perspektiv

Som mennesker liker vi å tro at hunder er intelligente (på vår måte!), kan skille mellom rett og galt, er i stand til å planlegge hevn, løser kompliserte problemer og for eksempel vet verdien på gjenstander hjemme hos oss. Vi liker også å tro at når vi kjefter på hunden fordi den har gjort noe galt, så forstår den nøyaktig hva galt den har gjort (kanskje for noen minutter siden?) og at den nå forstår at dette får den ikke lov til. En hund som for eksempel får kjeft hver gang den blir tatt på fersken i å tygge på et bordbein, vil da lære at det er dumt å gjøre dette mens eieren ser på. Men fordi tygging er en god aktivitet for hunden, vil den kanskje heller gjøre det i fred når den er alene hjemme. Når eieren så kommer hjem og oppdager hva som er skjedd, vanker det kjeft. Hunden kryper sammen – ikke fordi den skammer seg, men fordi den bruker dempede signaler for å be eieren om å roe seg ned. Hunden har dermed lært at man tygger på ting når eieren er borte for da er det trygt. I tillegg så er hunden blitt litt redd den sinte og ubehagelige eieren, så da er tygging en beroligende aktivitet for hunden – og kanskje øker dermed tyggingen ytterligere. Eierens ankomst og/eller andre ting som bruker å skje forut for straff blir et forvarsel for hunden: hunden vet at snart blir den straffet, men den vet ikke hvorfor. Dette grenser til dyremishandling, og vi ender med en hund med problematferd…

Chantie testet ut om sofaen var god å tygge på.

Senga var BÅDE god å tygge på OG artig å leke med...

Mennesker lærer gjennom operant og klassisk betinging. Vi lærer tidlig hva slags oppførsel som lønner seg, og hva som ikke lønner seg. I tillegg er vi mennesker i stand til å lære gjennom observasjon og forståelse. Vi lærer gjennom å bli fortalt ting. Vi lærer ved å lese. Vi må ikke oppleve enhver situasjon for å lære hva vi skal gjøre. Vi bruker språket vårt for å formidle tankene våre, vi kan tenke på fortida og framtida og vi har et godt tidsbegrep (kan tenke abstrakt). Vi utvikler oss hele tida og tar til oss verdier vi lærer. Dermed utvikler vi egenskaper som medlidenhet, samvittighet og moral. Vi kan skille på rett og galt, og vi oppfører oss i samsvar med verdiene våre – noe som gir oss selvrespekt, integritet. Hunden mangler alt dette – bortsett fra å lære av operant og klassisk betinging. Senere forskning har også vist at hunder kan lære noe av å observere hvordan andre løser et problem. Hunder er ekstremt flinke til å lære, kan skille på små detaljer, har en utrolig luktesans, kan håndtere problemer og kan håndtere sosiale settinger. De har et rikt følelsesliv. Men trolig kan de ikke tenke veldig abstrakt, de mangler moral og de kan ikke lære gjennom å bli fortalt ting «muntlig». De må erfare – og de må erfare hva som gir god respons og hva som gir dårlig eller ingen respons. Og det er her det blir komplisert for oss. Fordi det vi tror er dårlig respons fort kan oppfattes som god respons for hunden.  

Dersom vi mener at hunden vår har en intelligens som fungerer som vår, at den forstår forskjell på rett og galt av seg selv, at den har moral og kan tenke på å ta hevn – så gir vi hunden ansvaret som følger med disse mytene. Hvis vi mener at hunden vet det er galt å ødelegge møbler og likevel gjør det av ondskap og med vilje – samt husker at det han har gjort er galt OG får skyldfølelse – så føles det jo som om den fortjener straff, ikke sant? Og det er nettopp det hunder har fått – mye straff. Og altså helt uten at den har den minste mulighet til å unngå det. Fordi den ikke vet at møbler er dyre, at det som er feil skjedde for en stund siden – og at feilen ikke er å bli glad fordi eieren kommer (som kanskje er det som hunden kopler til reaksjonen…).  

Så hva skulle vi gjort isteden? Jo, hunden må gis andre, riktige alternativer å tygge på. Tygging er en viktig aktivitet for rovdyr og noen hunder har et stort behov for nettopp det. Andre har behov for å jage eller rive i filler. Og dersom behovet er stort, så er løsningen å få det dekket – istedenfor å undertrykke det. Altså har du en hund som tygger på forbudte ting så må dette forhindres ved å gjøre tingene utilgjengelig en stund (for å bryte mønsteret) og ved alltid å tilby noe som er lov og godt å tygge på. Etter hvert vil hunden forstå at hvis jeg trenger å tygge (noe som kanskje er et behov i kroppen på lik linje med vårt godteri-sug!) på noe, så er det disse lekene her som er tingen.

Noen tror at hunder ønsker å behage eieren sin, og at de motiveres av at eieren blir glad og fornøyd. Dette fins det ikke noe grunnlag for å tro. Hunder trenger riktig motivasjon for å klare å fokusere. Og veldig ofte er riktig motivasjon en skikkelig god godbit. Ros er selvsagt bra og veldig viktig, men kanskje er det viktigste signalet rosen sender til hunder at eieren er blid og glad. Og en hund som har en blid og snill eier blir ikke engstelig eller redd. Når vi kommer hjem møter hunden oss med logring, slikking og tydelig glede. Dette er deres hilserituale og de fleste opplever at dette gir positiv respons. Ergo blir det mer av dette. Hunder er dessuten sosiale, og liker å være der som resten av gjengen er. Og etter å ha vært alene en del timer, så håper de at noe skal skje. Derfor følger de etter oss fra rom til rom – ikke for å dyrke oss, men for å ikke selv gå glipp av noe spennende.

Tidligere var det mye snakk om at man måtte vise hunden hvem som er lederen i flokken. Godt lederskap var mirakelkuren for alt. Og jeg hører fortsatt veldig mange som snakker om dette. Opptil flere har også gitt meg beskjed om at Chantie er litt «vill» fordi jeg ikke har vist godt lederskap og satt henne på plass. Det å skylde på lederskap for å «straffe», hunden, er en dårlig unnskyldning. Det gir bare mening dersom du tror at hunden din ligger våken om nettene for å planlegge måter å kuppe rollen som leder på. Dette viser bare at eieren ikke har kunnskap om hvordan dyr lærer. Ideer som at hunden presser seg ut døra først eller drar i båndet på tur for å overta lederskapet i flokken er bare dumt. Hunder biter på møbler fordi de ikke vet hva annet møbler kan være til for. De skynder seg ut døra fordi de ønsker å komme fort på tur, og de drar i båndet fordi det er slik ekvipasjen kommer seg framover (hvis hunden alltid har dratt, så er det det den har lært at må gjøres for at dere skal gå den retningen). Hunder er «ulydige» fordi de ikke har noen anelse om noe annet – og vi som eiere har ikke klart å motivere den godt nok til å forstå hva vi ønsker den skal gjøre.

(dette innlegget er skrevet etter å ha lest første kapittel i boka "Kulturkollisjonen mellom hund og menneske" av Jean Donaldson)