Fra hundens synsvinkel

Verden er full av tyggeleker og tissesteder

En hund ser vår verden fra sitt perspektiv – selvfølgelig! Nesten alle naturlige hundeatferder blir sett på som problem-atferder av mennesker: tygging, bjeffing, voldsom lek, jaging, spise mat innen rekkevidde, hopping for å komme opp i ansiktet, knurring, tissing på mjukt underlag, trekking i bånd etc. Og disse atferdene er for hunden selvsagte og flere oppleves som livsnødvendige (for å unngå å bli drept, sulte ihjæl etc). Det er derfor en dårlig løsning å forsøke å straffe de bort! Det er bedre å forsøke å LÆRE hunden at en annen atferd heller lønner seg – dvs man får godbit og ros dersom man velger å tisse utendørs. Når man tisser inne får man ingen respons. Altså det LØNNER seg å klare å holde seg litt ekstra for å få godbit og ros utendørs, enn å bare tømme blæra (som i seg selv sikkert er deilig) innendørs. Man kan ikke straffe en hund fordi den har full blære… Må man så må man.

Til sammenligning vil ikke hunden automatisk forstå at en sko er noe mennesket må ha på beinet, mens en tyggeknute er noe jeg skal bruke å tygge på. For den vil begge deler kunne være gode tyggeleker.

Her ser man eksempler på menneskets og hundens ulike syn på de samme tingene:  

Hunden vil ikke forstå at en bok ikke skal tygges på fordi den er mer verdifull for mennesket enn den tiltenkte tyggeleken. Og dersom den får vanvittig med kjeft og straff vil den fortsatt ikke automatisk kople at det var bokas verdi som utløste straffen, men kanskje det at den tygget (hundeatferd). Kanskje vil hunden etter gjentatte prøving og feiling (bok- tygge – straff, sko –tygge- straff, bordbein – tygge - straff = tygging fører til straff) lære at tygging fører til straff. Men tygging er en sterk hundeatferd som den bare MÅ gjøre, så ergo bør man tygge når eier er borte. Det at hunden så kryper og ser skyldbetynget ut når eier kommer hjem, er fordi den også har lært at når eier kommer hjem er han sint og straffer. Det fins ingen forståelse hos hunden at det er koplet til noe den har gjort instinktivt. Men hunden vil kanskje være redd eieren sin for all framtid. Dette kan selvsagt også gjelde valper som tisser eller bæsjer inne og får skjenn for det.  

Eiere tar for gitt at hunder kan lære å skille rett fra galt, mens det hunden faktisk lærer er å skille trygt fra utrygt.

Dersom man skal lære hunden hvordan VI ønsker den skal oppføre seg, så er det tre regler som gjelder:

1. Gi hunden tilbakemelding på det den gjør riktig til rett tid. Det betyr ha alltid godbiter i lomma, bruk snill stemme og vær alltid til stede i situasjonen.

2. Vær den snille eieren mesteparten av tida! Ikke gjør hunden redd deg eller hendene dine.

3. Forhindre ulykker innendørs. Bruk gjerne stengsler i starten, fjern tepper og forhindre tilgang til sko, bøker og menneskemat til hunden har forståelse for «nei»-kommando og kan slipp-kommando og bitehemming.

Chantie 8 mnd - har funnet noe å tygge på. 

Og husk: det er aldri for seint å korrigere atferd med riktig trening. Men det trengs mye tålmodighet for at både hund og eier skal lykkes.