Rovdyratferder i lek med hunden

Medfødte atferder

Hunder er sosiale rovdyr. Men de er ikke utelukkende rovdyr, ettersom de også kan spise og fordøye en rekke grønnsaker. De er også åtseldyr. Selv hundrevis av generasjoners selektiv avl har ikke klart å fjerne rovdyratferden hos hunder. De er og blir rovdyr. Jaktatferd som fins hos både ulv og hund er:

1. Søke (finne bytte hovedsakelig med nesen)
2. Snike seg innpå
3. Styrte mot (bevege seg raskt mot byttet)
4. Jage – dersom byttet flykter
5. Gripe/holde/riste/drepe
6. Dissekere og spise
7. Gnaging og forsvar av mat

Gnaging er for rovdyr en livsnødvendig aktivitet. Det holder kjevene i god stand (noe den trenger for å få tak i mat!), holder tennene i god stand – samt gjør hunden i stand til å spise bein som i naturen er en del av kostholdet. For rovdyr er det særlig energikrevende å få tak i mat, noe som gjør at de også forsvarer sin del av byttet fordi det ikke er godt å vite hvor lenge det blir til neste måltid. Alle disse medfødte atferdene finnes i hundene våre. Uansett hvor lett tilgang familiehunden vår har på mat, så vil hunden være programmert til å reagere med matforsvar i visse sammenhenger. Det meste kan trenes på – og uønsket medfødt atferd kan også dempes ved riktig trening og belønning for den motsatte atferd. Det er vanskelig å få en hund til å forstå at den skal slutte med en atferd (dvs belønne «ingen» atferd), men enklere å lære inn en motsatt atferd – eller ny atferd.

Rovdyratferder i lek

For hunden er det viktig å få utløp for medfødte atferder. På denne måten får man en harmonisk hund som ikke bare ligger og samler opp uforløst energi og «lysten» til å jage. Hunder er ulike – og har ofte sine favoritter blant de medfødte atferdene. Noen elsker å søke, noen jager mens andre elsker å rive ting i filler. Her kommer noen tips til hvordan du og hunden din kan bruke disse atferdene på en positiv måte:

Leke gjemsel: ble hunden bli sittende (eventuelt få noen til å holde den), mens du gjemmer deg. Dette kan gjøres både innendørs og utendørs. Her trigges søke-atferden. Begynn enkelt og ros masse/gi godbit når hunden finner deg. Etter hvert kan dette gjøres vanskeligere og vanskeligere. For eksempel på steder med mange lukter. Man kan også la hunden lete etter favorittleken sin – eller en kong med godbiter inni. Det kan være lurt å ha en spesiell leke som gjemmes, slik at hunden vet hva den leter etter. Den vil kunne lukte sin spesielle leke, så etter hvert kan den gjemmes ganske avansert. Om hunden gir opp – så har du startet for vanskelig, eller med en for lite interessant leke. Rykk tilbake til et enklere stadium! Om hunden virrer rundt, men ER interessert, så ikke hjelp til. Dersom hunden venner seg til at du løser oppgaven for den, så LÆRER den at den raskere kommer i mål om den forholder seg passiv.

Apportering: Alle hunder har nok i seg atferden med å apportere, men noen har denne sterkere i seg enn andre. For eksempel apporterende hunderaser som er avlet for å hente byttet som jegeren har skutt. De hundene som viser liten interesse for apportering må man jobbe mer med for å få «vekket» lysten. Mange hunder er dessuten blitt redd for å bære på ting, fordi eieren ofte (alltid??) har straffet den og blitt sint så fort den har noe i munnen: en sokk, fjernkontrollen, en sko, en blyant eller noe annet. Eieren har blitt sint og kjeftet – og det hunden lærte var at man ikke skal bære noe. Den vet jo ikke at en sokk er verdifull og skal ikke has i munnen… Dersom man ønsker å unngå å straffe hunden for bæring av objekter, så er selvsagt løsningen å alltid rettlede til at det den bærer er sine egne leker, eller noe annet som er ok (båndet sitt, matskåla, avisa).

Øve på avlevering: For å unngå situasjoner hvor eier er sint når hunden har tatt noe den ikke viste var ulovlig – er å lære hunden å avlevere den det har i munnen. Som i alle andre øvelser gjelder det her å følge nøye med på når hunden gjør den atferden jeg ønsker å forsterke. Altså – slippe/gi meg leken. I starten kan man «bytte» med hunden – dvs når den har noe i munnen som du vil den skal slippe, så finn fram en ekstremt god godbit og hold den foran hunden. I det sekund du ser at hunden løsner taket for å heller ta godbiten så si «slipp» og gi godbiten. Etter gjentatte øvelser vil hunden forstå hva slipp betyr. Det er dessuten best om hunden ofte opplever at den får tilbake det den slapp også. På den måten forstår den at det ikke alltid dreier seg om å tape det den hadde. Denne kommandoen er fin å ha lært den dagen bikkja tar en 500-lapp eller et annet verdipapir som ikke bør rives i filler…

Kaisa (t.v) og Chantie leker drakamp

Drakamp: Mange hundetrenere advarte tidligere mot å ha drakamper eller «herje» med hunden din med begrunnelse at dette ville lære den jaktatferd, gjøre den dominant og aggressiv. Hunden din ER allerede et rovdyr med medfødt jaktatferd! Poenget med å benytte disse atferdene i lek er at hunden får utløp for sine medfødte atferder SAMTIDIG som den lærer å håndtere dem. Og den får utløp for masse energi og gir godt samspill mellom hund og eier. Løsningen er selvsagt kontrollert lek, og det å lære hunden kontroll over hvor hardt (løst!) den kan bite uten å skade. Kamplek er krevende: krever masse konsentrasjon og bevegelse hele tida. Og når hunden og du leker drakamp så jobber dere på lag. Ulver og andre villhunder nedfeller byttet sammen ved å dra i forskjellige deler av byttet. Det å leke slik med hunden er derfor med på å forsterke båndene mellom dere. Men det er alltid du som eier som skal kunne starte og avslutte leken. Og det bør gjøres før den blir altfor ivrig.

Drakamp-regler:
1. Hunden slipper på kommando
2. Hunden skal ikke ta kampleken uten invitasjon
3. Hyppige lydighetspauser underveis
4. Nulltoleranse for ulykker

Sportrening: Det å lære hunden å gå spor, handler ikke om å lære hunden å lukte (den har en fantastisk luktesans!), men å motivere hunden til å følge sporet til sporleggeren. Til å ikke distraheres av andre lukter som finnes i nærheten. Begynn med bittesmå godbiter med jevne mellomrom og øk vanskelighetsgraden underveis. Noen hunder følger spor den finner ute helt av seg selv – og da «kopler den bare ut ørene» og er døv for kommandoer. Ikke straff denne atferden neste gang, bli heller med hunden og se hvor sporet fører hen! Det finnes ikke noe mer spennende enn å følge et ukjent sport – og å se hvor lett hunden følger et spor som er usynlig for oss!

Dissekering: Noen hunder elsker å dissekere, dvs rive i filler ting isteden for pent å pyntelig å åpne eller gnage. Chantie er en dissekerer! Jeg har ikke tall på hvor mange typer leker jeg har gitt henne til ulike formål – men alle ender i biter. Vi har prøvd baller som skal trilles slik at godbiter faller ut, bokser som kan åpnes, «intelligente leker» som skal dyttes/rulles eller løftes på – Chanties teknikk er å hoppe på, bjeffe og så ødelegge! En slik «destruktiv» hund krever mye aktivisering – og blir like lykkelig for et par gamle hullete sokker, som en dyr knuteleke. Gi den utslitte håndklær som er knytt knuter på, gamle sokker, t-skjorter, pappesker eller annet som uansett skal kastes. Men følg med på at den ikke spiser noe av det. Etterpå kan den læres til å rydde opp bitene i en egen boks. (Se tidligere utlagt film hvor Chantie rydder papirbiter for første gang.)

(Innlegget er skrevet basert på kapittel 2 i boka Kulturkollisjonen mellom hund og menneske av Jean Donaldson, Canis forlag, 2007)