Livet med en border collie-blanding

Jeg ser stadig flere og flere i nærmiljøet mitt som skaffer seg border collie eller border-collie-blandinger. Flere får de også som omplasseringshunder etter at de har blitt "for mye" for tidligere eiere. Nå skal det sies at hunder også er ulike individer og man kan aldri være sikker på hvilken personlighet hunden har - men man bør i hvertfall være godt kjent med hva hunderasen er avlet fram for å gjøre. Hvilke egenskaper den i utgangspunktet har og hva som kreves for å gi nettopp den rasen et godt hundeliv. Border collier er en av Norges mest populære hunderaser nå, og også en av de som er mest vanlige å omplassere (sjekk link her) - nettopp fordi det blir for krevende for en familie som ønsker seg hund til "familiebruk".

Border collier er energiske, hardtarbeidende, gjeterinstinktet er ofte sterkere enn kjønnsdriften, de er årvåkne og krever mye oppmerksomhet, trening (fysisk, men kanskje mest mentalt!) for å trives.

Chantie er border collie-blanding. Jeg har massevis av erfaring med energisk, stressa, urolig, "fiksert" (mange tror hundene liker å løpe som gale og hente pinner i laaang tid, men det er ikke en positiv aktivitet) og oppfinnsom hund. Og det krever mye. Og til tider faktisk en god del mer enn jeg har mulighet til, dessverre. For det å ta Chantie ut og gå en tur er ikke nok. En hund som trenger mye stimuli eller er urolig, blir ikke bedre ved å gå i timesvis daglig. Man ender bare opp med en enda sprekere hund - men trolig med like mange utfordringer ellers.

Når jeg nå ser hvor mange border collier som har dukket opp som familiehunder så blir jeg  bekymret. Mange av disse går tur med strupebånd og kort leiebånd. De peser rundt med eieren som kjefter og rykker i båndet. Og jeg ser jo at dette ikke er et godt hundeliv. Det er fortsatt mange som mener at bare man tukter hunden nok, "dominerer den nok", setter den nok på plass - så blir det et bra hundehold. Det blir det ikke. Ikke for hunden:(

Og alle som tar til seg ansvaret for et levende vesen bør jo ha vesenets ve og vel i fokus! Ingen har det best ved å bli stuet bort i bur, ingen har det best ved å frykte slag, rykk eller ei kjeftskur av eieren sin. Ingen har det best ved å frykte de man er avhengig av - for å få tur, mat og aktivisering. Ingen lærer godt dersom man frykter for konsekvenser. Alle, også hunder, lærer best når de mestrer og får mulighet til å utforske - og er trygg på eieren sin. Det er en myte at hunden vil forsøke å overta ansvaret for husholdningen og eierne. Hunden er avlet fram i minst 15 000 år for å samarbeide med menneskene - og det er de ekstremt gode på. De er ekstremt gode på å lese oss, forstå sinnsstemningen vår og de bruker timer av dagen til å studere oss. Det er vi som svikter....som ikke setter oss godt nok inn i hundens behov - ut fra etikk, biologi og avl.

Så - jeg håper at alle der ute som har en border collie eller en mix - tilegner seg kunnskap og forståelse (empati!) for hva som bor i hunden de har skaffet seg. For vi MÅ ta hensyn til hundens potensiale og utvikle det, og ikke forsøke å lage den til noe den ikke er avlet for å være...Man kjøper ikke en border collie dersom man ønsker seg en rolig familiehund som man bare tenker å ta med ut på spasertur en gang daglig - og ikke noe annet. Det er ikke border collier skapt for. Border collier trenger mentale utfordringer, mye riktig trening og masse oppmerksomhet!

Og for all del: FÅ AV DEM STRUPEBÅND og halsbånd som skader hundene fysisk i tillegg.

PS: Jeg syns ikke livet med min border collie-blanding er en dans på roser. Jeg har brukt store deler av fritida mi på å forstå hva som kreves av meg for å gi henne et liv som er bra for henne. Og vi jobber med det kontinuerlig. Og innimellom går vi på en skikkelig smell og nedtur, som rykker oss litt tilbake til start...Og da må man reflektere og vurdere - og velge en ny strategi for veien videre. Så personlig vil jeg ikke anbefale border collie til noe annet enn bønder som bruker den til det den er avlet fram for, nemlig gjeting.

Kompetanse på aggressiv atferd hos hunder

Denne helga var den siste av tre samlinger med den britiske veterinæren og atferds-spesialisten Amber Batson. Jeg har lært inngående om hvordan hjernen fungerer, hvorfor smerte, stress og frykt gir aggressiv atferd - og viktigst av alt: hvordan vi som hundeeiere kan hjelpe hunden til å få et bedre liv med oss. For det viser seg at villhunder i India ikke har aggressiv atferd, til tross for at de går fritt og "gjør som de vil". Mange ville trodd det da ble konfrontasjoner, slåssing og bråk når de møtes. Men det blir det ikke! Det betyr at hunder som lever slik de selv velger - bråker ikke med hverandre. Det er jo noe å tenke over når vi som hundeeiere opplever at veldig mange har aggressive hunder, hunder som utagerer eller som ikke liker andre hunder eller folk....Kanskje det er VI som feiler på noe vis?



Det er mange årsaker til at hunden viser aggressiv atferd. I hovedsak (veldig, veldig enkelt forklart) så handler det ENTEN om frykt/smerte (følelser som oppstår umiddelbart der og da) eller naturlig rovdyratferd (fange byttedyr, drepe byttedyr). For oss mennesker er det kanskje vanskelig å se forskjell på disse aggresjons-typene, men det er helt vesentlig å vite hva som trigger hundens atferd -for å kunne behandle det. Fordi det som skjer inni hunden, i hjernen på hunden og i resten av kroppen (biologi/kjemi) er helt forskjellige ting ut fra om det er rovdyratferden eller frykt/smerte som forårsaker atferden.


Og for å si det enkelt: sinne, vold, det å "dominere", ta hard, "sette på plass" en aggressiv hund fungerer ALDRI. Det fungerer der og da -fordi hunden frykter for livet og ikke har noen annen mulighet, men hunden blir ikke kvitt frykten eller smerten ved at eieren i tillegg er slem...Den blir bare enda mer redd, får enda mer vondt og i tillegg opplever den at eieren - som den er totalt avhengig av - er en som gjør hunden vondt, som hunden ikke kan stole på, som hunden stadig må være på vakt ovenfor fordi den forventer smerte...

Det er helt andre virkemidler som skal til! Og det fantastiske er at når vi eiere får kunnskap om hva som skjer i kroppen på hunden når den utaggerer, hvorfor den bjeffer og glefser - så kan vi faktisk komme oss (og hunden) ut av denne vonde sirkelen. Det krever at vi tilegner oss en viss menge kunnskap om hvordan hundens hjerne og kropp fungerer (og det artige er jo at dette gjelder oss mennesker også), at vi gjør noen endringer i våre rutiner og hundens hverdag - og at vi forstår at det tar trolig noen uker.

Det som er vondt å tenke på er hvor mange hunder der ute som blir "tatt hardt" av eierne sine. De blir kjeftet på, ristet, røsket i halsbåndet (som gir store skader!) og straffet med bur, alenehet og andre grusomme straffemetoder - for en atferd som vi burde forstått har en årsak. Dessverre er vi mennesker for dårlige til å lytte til hundene våre, tolke de signaler de hele tida sender ut - og å gå i oss selv for å tenke på om vi behandler hunden vår som et verdig, levende vesen. For de har de samme følelsene som oss, de får like vondt i halsen som vi får om vi hadde røsket til i halskjedet så hele kroppen ble slengt avgårde, de kjenner like godt som oss på avvisning, frykt og frustrasjon over å ikke få dekket sine grunnleggende behov.

Men det som er fint å tenke på  - er at JEG har fått ganske så mye kompetanse på dette nå. Etter 36 timer med undervisning, flere caser og flere eksempler. Jeg håper at jeg kan hjelpe til å gi noen hunder et bedre liv. Og også eierne:)

Bildet er tatt av Innlandet hundesenter, siste samling.