Ekstreme forventninger til hundene våre

Som hundeeier så vil jeg at hunden min ikke skal knurre, bjeffe, flekke tenner eller snappe etter mennesker. Selvfølgelig! Vi godtar ikke slik oppførsel i det hele tatt - og mange straffer hundene sine med høylydt kjefting, rykking i båndet, vannspruting, nakketak eller holding over snuten. Det er fort litt krise dersom hunden din knurrer mot noen på gata eller hjemme... Men - hva er det som utløser denne oppførselen hos hunden?
Veldig, veldig ofte handler det om frykt. Hunden står ovenfor noe den er redd - enten fordi den tror det er en reell fare, fordi det er noe totalt ukjent, eller fordi den forbinder situasjonen med noe den har vært i tidligere som ikke var godt for den. Og hunden forsvarer SEG ved å forsøke å skape avstand til det den frykter - ved å skremme det andre bort.

Når vi som eiere i slike situasjoner ikke aksepterer hunden frykt, men blir sint på den, påfører den fysisk smerte eller tvinger den inn i den situasjonen den gjør alt for å unngå: så trigger vi selvsagt frykten enda mer. Og det kan ende med at hunden biter - fordi den ser ingen annen utvei... Og dette er fysiske reaksjoner den ikke kan noe for at den opplever! Tenk om du selv har skikkelig flyskrekk og blir båret ombord i et fly, mot din vilje - jeg garanterer at du ikke blir kvitt flyskrekken, men heller blir sint, gjør fysisk motstand og får en kjempestress-reaksjon! Men slik tror vi at vi kan løse en hunds frykt. Ved tvang og vold...

Og - hva med de gangene hunden "mister holdet" og kommer til å vise tenner og glefser? Det kan den gjøre fordi den er redd, fordi den er stressa, fordi den vil være i fred, men forstyrres hele tida - fordi den har vondt i ryggen eller magen, mens vi vil børste den eller klø den - og ikke respekterer dens signaler om å la være. Vi forlanger av våre firbeinte venner at de aldri eksploderer, at de aldri blir fly forbanna, at de alltid klarer å kontrollere sin frykt, sitt stressnivå og sin frustrasjon...Og er det rettferdig?

Tenk på barn som krangler, biter, lugger og dytter i barnehagen. Tenk på søsken som krangler i baksetet på bilturen. Tenk på hvordan voksne folk oppfører seg på julebord, i taxikø en sein lørdagsnatt eller på ektefeller som har fått litt nok av hverandre. Alle kan eksplodere - på et eller annet vis. Men vi forventer at HUNDENE ikke gjør det!

Dette er ikke et forsvar for aggressive hunder! Men det er et forsvar for at hunder må bli forstått på sine premisser! Det er VI som har tatt ansvaret for DEM - og da er det VÅRT ansvar å forstå dem, forstå de situasjoner de havner i - og klare å hjelpe dem ut av situasjonen på en god måte. Uten vold, straff eller tvang - fordi de er redde, stressa eller frustrerte. Det er VI som må lese signalene i god tid - og gi hunden en annen mulighet enn å glefse, knurre eller i verste fall bite.

Her er det bare lek, men kan allikvel se og høres voldsomt ut. Da er det viktig å kjenne hunden sin godt for å kunne gripe inn dersom det "tipper over" pga mye adrenalin.

Realistiske forventninger

Easy peasy 2

Det å ha realistiske forventninger til hunden er viktig. For å få det - må man vite hvor omfattende problemene man opplever er. Bjeffer hunden mye? Skriv opp hver eneste dag i tre dager hver gang hunden bjeffer, hvorfor den bjeffer - og hvor lenge det varer. Kanskje føles det som egentlig skjer i 45 sekunder hver dag som et kjempeproblem? Muligens blir livet bedre bare ved å vite at 45 sekunder er greit. Problem løst!

Det samme gjelder gå pent i bånd. Hvor pent trenger hunden å gå for at du er fornøyd? Chantie har så mye energi og livsglede at hun er ikke istand til å gå veldig pent de første minuttene på kjent sted. På ukjent sted tar det enda lengre tid før hun "roer" seg. Mens resten av turen forløper ganske ok. Særlig om vi ikke møter noen eller ser noen hunder... Men hvor stort er problemet? Ønsker man en hund som skal gå pent i bånd kontinuerlig, fra første meter ute - forbi både folk og dyr - og helt hjem, Uten det minste nøkk i båndet? Ja, da må det nok trenes mye og ofte. Mens jeg er strålende fornøyd så lenge Chantie går uten å dra i båndet når det ikke er noe kjempespennende som skjer. Hvor mange minutter av en 45 minutters tur må jeg stoppe fordi hun drar? Kanskje 10 ganger - på tilsammen 2 minutter...Er det et problem? Nei.

Jeg har opplevd at ting jeg har tenkt har vært et kjempeproblem - ikke er et problem når jeg går grundig til verks. Og når jeg har funnet ut at problemet egentlig er relativt lite, så kjenner jeg at jeg blir mer avslappet og mindre stresset. Og først DA klarer jeg å veilede Chantie på en god måte slik at vi kan få enda mer bukt med det såkalte problemet.

Det samme gjelder selvsagt med å innlære kommandoer. Hva vil vi hunden skal forstå? Hvorfor trenger den å forstå det? Og hvordan klarer vi å veilede hunden til å kople akkurat det ordet eller setningen til en spesiell handling? Når hunden KAN sitt, bli, dekk osv - og allikevel ikke utfører det, er det et stort problem? Eller tillater vi at også hunden tenker feil? Jeg gjør selv daglig feil - også med ting jeg kan godt. Jeg skriver ord feil (enda jeg er helt sikker på at de er skrevet riktig!), jeg bytter navn på sønnene mine - enda jeg godt vet hvem som er hvem osv. Hvorfor er det da så overraskende at en hund gjør feil?

Tenk litt på det! Og bruk litt til på å analysere hva er problemet, hvem er det problematisk for - og hvor omfattende er det egentlig.

Legg til bildetekst