Lek motvirker depresjon og stress hos hunder

Hunders hjerne er strukturelt lik menneskehjernen. Hundens nervesystem fungerer helt likt vårt. Et menneske som er deprimert eller veldig stresset har kjemiske og hormonelle endringer i hjernen, og ettersom menneskehjernen og hundehjernen er tilnærmet like funksjonelt, så er dette også likt.
At enkelte hunder er nervøse, bekymrede eller stressa begynner nå å bli allment akseptert. Heldigvis. Men at de kan bli deprimerte tenker vi kanskje ikke på?
Hunders reaksjon ved vedvarende stress eller depresjon er som hos mennesker: dårlig søvnkvalitet, indre uro, dårlig matlyst, tap av vekt, behov for mer søvn, irritabilitet, økt ømfintlighet for lyd/lys, dårlig immunforsvar og ikke minst tap av initiativ og glede.
Hvilke av disse symptomene fanger vi som eiere opp? Legger du merke til om hunden din sover 19 timer daglig, istedenfor 14? Om den bruker litt lengre tid på å spise? At den har mistet glupskheten den hadde som valp? At den har sluttet å leke? Sluttet å være nysgjerrig? At den er mer grinete mot andre?
Jeg har flere gode venner som sliter med depresjon i perioder, og ikke alle "lar det vises" heller. Til tross for at de er mennesker og kan fortelle oss hvordan de har det.
Hunden vår kan ikke det engang!

Stressreaksjoner kommer i mange ulike "former". Vi kan kjenne på stress i forkant av en konkurranse eller opptreden. Da er det fint med stress fordi vi blir mer skjerpet, og kroppen vår er veldig oppmerksom og konsentrert. Dette kaller vi positivt stress, og går relativt raskt over når den utløsende situasjonen er over. Så har vi det stresset vi kjenner når vi blir skremt eller veldig overrasket. For eksempel når en bil kommer litt over i din kjørebane og du lurer på om det blir kræsj eller ikke. Dette er også stress som gjør oss skjerpet og setter kroppen i alarmberedskap. Også her går det ganske fort over etterpå, selv om man kan ha litt hjertebank en stund når man tenker tilbake... Til slutt har vi stresset som varer over tid. Det stresset som er skadelig for både folk og dyr. Følelsen man kjenner på når man utsettes for noe over lang, lang tid - og ikke ser noe lys i tunnelen. Feks krav som stilles til deg i arbeidslivet som du ikke kan innfri, når man bor sammen med noen som er voldelig, når man har vært i krig eller levd på flukt over tid. Det som kjennetegner dette negative stresset er at kroppen produserer cortisol - og er i alarmberedskap over tid. Og dette er en stor påkjenning for kroppen.

Allerede på slutten av 1980-tallet oppdaget Nicholas Dodman ved Tufts universitet at hunder kunne være deprimerte, ettersom de hadde de samme symptomene som deprimerte mennesker. De ga hunden antidepressiva, og det virket! Og etter dette har det blitt ganske så vanlig i noen land å gi hundene antidepressiva ved behov. Problemet har vært at det var vanskelig å "måle" om de var deprimerte/stressede.

Hundens cortisol-nivået henger altså sammen med hundens psykiske helse. Det kan måles både i hundens blod, med en vattpinne på innsiden av munnen eller helt nylig oppdaget: i hundens pels.

Lina Roth ved Universitetet i Linköping ønsket å sjekke om hundens stressnivå - over tid - hang sammen med dens livsstil og aktivitetsnivå. 59 schäferhunder deltok i forsøket, og det var både familiehunder, arbeidshunder og konkurrerende hunder med. Tre ganger i løpet av året ble det samlet inn pelsprøver: i januar, mai og september. Pelsen har nemlig den egenskapen at det lagrer kroppens cortisolnivå, så det er mulig å se om hunden har hatt stressperioder eller rolige perioder. Samtidig fylte eierne ut et skjema for å gi nøye opplysninger om hundens personlighet, deres typiske oppførsel og hundens normale livsstil.

Det kom flere interessante funn ut av denne undersøkelsen, blant annet at hunder som hadde mye positiv samhandling med eieren sin hadde mye mindre sjanse for å oppleve kronisk stress. Hunder som hadde eiere som var enig i utsagnet om at "formålet med å ha hund er bare å ha en god venn" hadde lavere cortisolnivå enn de andre hundene. Et lavt cortisolnivå ble funnet hos hunder som hadde eiere som ofte lekte med dem. Og hos hunder hvor eierne brukte godbiter og leker som belønning i treningssituasjoner. Undersøkelsen viste at hunder som lekte mye med eierne sine er mindre utsatt for negativt stress. Ellers så viste undersøkelsen at

Konklusjonen var altså at hunder som ble lekt med, og ble belønnet/trent med godbiter og leking, hadde et vedvarende lavere stressnivå - og altså mindre sjanse for å bli stresset eller deprimert. Kort sagt vil disse hundene være lykkeligere og i bedre psykisk form.

Så lek med hunden din - hver dag. For hundens psykiske helse!

Stol-leken

En av mine favorittleker med hund er stol-leken. I alle hjem fins det stoler av mange slag, og de bare venter på å bli til treningsstativer for hundene våre. Og nå når det er 10-15 minusgrader ute, så er innetrening veldig fint, særlig for de hundene med lite pels. Som Tasja.

Har du en liten krakk så er den fin å starte med. La hunden hoppe/gå opp på den. La den sette frambeina på den. La den gå rundt den. La den sitte på den. Snu krakken opp ned og la hunden stå oppi den. Ikke korriger hunden om den gjør noe du ikke har tenkt, men belønn den heller for initiativet :) En hund som stadig belønnes for sin utforskertrang vil være en hund som er mye lettere å trene.

Alle de samme øvelsene kan gjøres med en stol, men her kommer det jo mange flere muligheter i tillegg. Og stolen kan ikke bare "stå", den kan legges og den kan stå opp ned. Og husk at det er ikke bare å stå oppå stolen som er utfordrende, men å krype under, gå slalåm mellom stolbeina (om hunden er liten og stolen er stor!) osv. Men husk å passe på at hunden ikke skader seg eller blir skremt. Da er det så mye vanskeligere å komme igang igjen.

For å få hunden til å begynne å utforske stolen, så legg feks godbiter rundt på den. Slik at den blir "trygg" på installasjonen. Deretter kan du forsiktig prøve å lokke den til å sette en labb på den. Eller hvis hunden er modigere så kan du jo lokke den helt opp på.

Mine hunder er trent på krakker, stubber, steiner, tømmerhauger, bommer og selvsagt diverse stoler. Det gjør også at de utforsker disse veldig på egenhånd når de skjønner at det er stol-leken vi skal leke. Og de har ekstremt god kroppskontroll etter mye trening.

Mange hunder er ikke vant til å tenke på at de har en bakdel som også må kontrolleres, men det er veldig smart å gjøre hunden bevisst på dette. Fordi når hunden skal gå trapper, smale bruer, over planker, så er det nyttig at den ikke tråkker imellom eller utenfor. Stol-leken er fin trening til dette. Her må de kontrollere både forpart og bakpart for å klare utfordringene. Jeg legger ved en video som viser hvor "avanserte" stol-øvelser litt trente hunder kan gjøre. Og legg merke til at de aller fleste øvelsene "finner" hun på selv. Jeg prøver å få henne til å legge framlabbene på ryggstøtten på stolen, men det vil hun ikke - men hun blir ikke korrigert for det. Jeg belønner henne for alt hun selv finner på, og bare for at hun prøver og utforsker. Altså hun belønnes ikke kun for en "perfekt" øvelse, men for hver gang hun setter labben på en utfordrende plass. På denne måten har jeg hunder som prøver og prøver ulike ting helt av seg selv. Og en hund med initiativ er en tenkende og glad hund! Samtidig som det er mye enklere å lære en hund som utforsker helt nye øvelser også.

Alle hunder liker å bruke holdet sitt - og det er vel så viktig som å gå tur! 5-10 minutter med stol-lek om dagen utfordrer både kropp og hode. Og en hund som får brukt hodet og kropp vil være en fornøyd hund. Og for hunden så er ikke stol-leken noe mindre viktig enn en på-plass eller dekk-kommando. Husk på det! Det er bare vi som eiere som mener vi har viktige og mindre viktige kommandoer og øvelser for hundene våre :) For hundene er alt likt. Så hvorfor ikke trene de med morsomme øvelser, for å gjøre de bedre istand til å samarbeide med oss også når det kommer til de øvelsene som vi mener er viktige.

Så fram med krakker og stoler - og lek!!

Viktigheten av triks, tull og fjas med hunden

Jeg liker å lære andre å leke med hunden sin. Jobbe sammen med hunden for å få den til å gå slalåm mellom beina, snurre, gi labb, gå oppå ting osv. Innimellom så får jeg spørsmål om hvorfor i all verden vi skal bruke tid på å lære hunden slik tull! Slike ting som man aldri får bruk for i "real life". Nesten alle som har hund bruker mye tid på å "dressere" den. Til å lære den sitt, dekk, bli, gå pent i bånd etc. Til å ikke ruse fram når det kommer noen, til å ikke jage, til å ikke bjeffe...For de siste atferdene her er det viktig for oss at hunden kan. Mens det selvsagt ikke er viktig at den kan gå slalåm, kan touche hånda di på kommando, snurre rundt eller ta "high five". Så hvorfor bruker vi tid på det da??

Jo - det er fordi disse triksene vi trener inn syns de fleste hunder at det er morsomt å gjøre!! Flere av øvelsene innebærer litt fart, litt hopp og litt kroppsbeherskelse - og de kan derfor få lov til å belønnes for noe de LIKER! Samtidig som det selvsagt fremmer samarbeid og samhandling mellom hund og eier. Så - dersom du hver dag trener noen triks som hunden syns det er GØY å gjøre, så er den litt mer mottakelig også for å trene de "triksene" som ikke er så morsomt for den, men som vi vil den skal kunne: sitt, bli, dekk osv.

En god treningsøkt for hunden bør derfor inneholde BÅDE noe den selv syns er morsomt å gjøre - og noe vi mener det er viktig at den kan. Og de artige øvelsene bør det definitivt være flest av. Begynn og avslutt med noe som hunden liker og som den gjerne vil gjøre mer av. For nettopp slik vil du få en hund som gleder seg hver gang den skjønner at det er trening på gang.

I tillegg - så bør jo vi bli flinkere til å utnytte de triksene som hunden kan og liker også i situasjoner hvor vi normalt er stresset og kommanderer "kjedelige" øvelser. Her kommer to konkrete eksempler:

1. Når vi går tur og jeg ser at "oj, der framme er det en skummel mann", nå kommer Chantie til å utaggere mot ham. Normalt vil jeg skille ut litt adrenalin og stramme båndet. Gjøre meg klar til å holde henne igjen, samtidig som jeg sier gå på plass. Alle disse signalene forteller Chantie at nå får vi en slik utaggeringsepisode ganske snart. Hun lukter adrenalinet mitt, kjenner at båndet blir stramt - OG jeg kommandere "på plass" som hun ikke syns er noe kult... Og hva skjer: jo veldig ofte så kan det ende i et boff eller et lite hopp, eller jeg kan klare å avlede henne feks med godbiter. Men i utgangspunktet så har JEG vært med på å forberede henne på en liten utaggering. Det hører med til historien at Chantie er redd mange menn....

Hva kan jeg isteden gjøre? Jo - jeg kan utnytte at hun er en hund som elsker å trene og elsker å gjøre triks. Så når jeg ser at vi kommer til å møte den skumle mannen, så kan jeg begynne å gjøre noen av de øvelsene hun elsker og som hun kan godt: snurre, gå slalåm, blikk-kontakt-øvelser. Dermed får jeg mitt - og hennes - fokus bort fra "triggeren" og over på en helt vanlig treningsøkt. Hun må gjerne få med seg at mannen kommer og passerer, men det kommer til å være så mye morsommere å gjøre disse artige triksene med meg, at hun ikke gidder bry seg.

En annen "løsning" er å lære inn en varig touch-atferd. Altså at hunden går med snuta i håndflaten din feks 10-15 meter - helt til du "løser" ut den med en annen kommando. Dette er en artig øvelse for hunden å lære - og den kan varieres med å løpe, gå, stoppe og sitte. Når du da ser at det vil oppstå en litt vanskelig møtesituasjon, så kan du kommandere touch- og så "hjelpe" hunden forbi hindringen ved at den får lov å fokusere på noe den er trygg på isteden.

2. Hunden bjeffer og herjer når den ser andre hunder. Vår umiddelbare reaksjon er ofte å kjefte og smelle (hunden kan fort tro at du heier på den, for du bråker så fælt du også!) og å prøve å tvinge hunden til å se vekk fra triggeren, sette seg eller legge seg. Disse tre tingene er selvsagt det den vil aller minst i denne situasjonen. Og det er stor sjanse for at vi mislykkes dersom det er den atferden vi forlanger av den.

Hva kan jeg gjøre isteden? Jo - vi kan ta hunden to-tre meter i den andre retningen, for å få vist hunden at "nei, dit skal vi ikke" og så leker vi heller noen artige leker med den selv. Feks "prøve å fange en leke" som vi har med, bruke enden av leiebåndet som jaktobjekt, og så ta noen snurr eller litt slalåm. Og så når hunden har fått oppmerksomheten mot meg i steden, og det viser seg at det faktisk er artigere å være med meg - enn å bjeffe mot den andre hunden, så kan den faktisk belønnes også for å se på den andre hunden.

Veldig mange sier at hunden deres oppfører seg fint på dressurkurs eller hundetreninger, men ikke til hverdags. Det har jeg selv opplevd også. Smarte hunder skjønner selvsagt at det er forskjellige situasjoner når mange møtes med hund i en ring på en parkeringsplass, enn når man går tur aleina der man alltid går tur og møter en annen hund... Og når man har slike hunder som er flinke på trening - men "ville" ellers, så er det selvsagt fordi vi har vist dem at dette ER to forskjellige settinger. Og vi som hundeeiere er mye mer konsentrert på en organisert hundesamling/dressurkurs enn vi er på rusletur med hunden.

Så - vi må bli flinkere til å bringe de artige øvelsene for hunden - inn i de hverdagslige situasjonene. Ikke lag så tydelige skiller mellom hundetrening og ikke-hundetrening. Det er mye bedre at hunden får 10 små treningsøkter på tilfeldige tidspunkt og tilfeldige steder i løpet av en dag, enn at de får en time med intensiv trening - og så er det 23 timer med "ingen ting"....

Triks, tull og fjas er viktig for å bygge opp forholdet mellom hund og eier. Og det er mye lettere å trene en hund som gjør det vi vil fordi den selv ØNSKER det, og ikke fordi den gjør det for å unngå kjeft! Og det er bare fantasien vår som setter grenser for hvilke triks og øvelser som kan trenes på!

Lytt til hunden

"Jeg er sliten, og trenger en pause."

Jeg sier ofte at Chantie er så flink til å gjøre seg forstått. Hun signaliserer  mye til meg og er lett å lese. Så plusetlig har jeg jo nå innsett at det kanskje ikke bare er det at HUN er flink til å gjøre seg forstått, men JEg er også flink til å forstå! Jeg har alltid vært opptatt av kommunikasjon - mellom mennesker, mellom dyr og mellom mennesker OG dyr. Det er derfor jeg også alltid har vært opptatt av å forsøke å forstå hva Chantie mener.

De fleste hunder lærer raskt å gå til utgangsdøra når de må ut og gjøre fra seg. Og de aller fleste hundeeiere er bevisst dette signalet. Men jeg er redd mange hundeeiere overser mye annen kommunikasjon og det gjør jo at hunden etterhver forstår at det er ingen vits i å kommunisere for den får ingen reaksjon lell...

Jeg avviser aldri Chanties kommunikasjon. Jeg er alltid oppmerksom på hva hun vil. Når det nærmer seg kveldsmat-tid så legger hun seg i gangen ved matskåla. Er hun veldig sulten så blir hun stående der. Jeg gir henne da alltid mat - som respons på hennes utsagn om "Jeg er sulten!".

Når hun vil ut så går hun mot døra. Vil hun bare ut å stå i bånd for å få med seg det som skjer - så går hun litt bakover når jeg henter fram leiebåndet. Da forstår jeg at hun ikke vil at VI skal ut å gå, men hun vil stå ute i bånd.

Når hun vil ut i hagen går hun til verandadøra. Ofte piper hun litt her, fordi det er lettere for meg å overse denne kommunikasjonen fordi hun jo ofte oppholder seg i stua ved verandadøra uten at hun vil ut.

Når hun vil leke, så henter hun en leke og kommer springende og hoppende mot meg. Det koster meg lite å leke i 3-4 minutter da, og ofte er det nok til at hun er fornøyd. Og hun fikk respons på kommunikasjonen.

Når hun vil ha dentastix så går hun dit hvor disse blir oppbevart - og kaster lange blikk mot oppbevaringsstedet. Dette belønnes med en dentastix, men det hender jo hun prøver seg på denne flere ganger. Da gir jeg henne beskjed om at "nei, du har fått i dag" - og viser henne stopp-tegn med hånda. Det aksepterer hun og går. Men jeg har respondert på kommunikasjonen hennes:)

Når Chantie står ute i bånd og vil inn, så bjeffer hun EN gang. Da responderer selvsagt vi alltid og spør om hun vil inn. Dermed har vi ingen "gneldrehund" som opplever at bjeffing ikke fungerer.

Når vi går tur og hun ser en vannpytt, så spør hun kjapt om hun kan bade. Dette skjer i et brøkdels sekund og er lett å overse. Det er et kjapt blikk på vannet og meg - og så forventer hun respons i form av ja eller "ikke nå".

Noen ganger legger hun seg ned når vi har vært på tur - og nekter å hoppe inn i bilen. Jeg forstår ikke alltid hva hun mener da, men forstår jo at hun mener hun ikke er klar for å ligge i bilen. Noen ganger betyr det at hun vil ned til vannet og bade først, andre ganger betyr det at hun syns turen har vært for kort. Uansett så kjefter jeg aldri for denne oppførselen, og som regel har jeg tid til å vente de to-tre minuttene det tar før hun sier  "ok da, så kan vi dra hjem" og kommer luntende og hopper inn i buret i bilen...

Hvis jeg hever stemmen inne til andre familiemedlemmer fordi jeg er irritert eller engasjert - så bjeffer hun mot meg og går. Det betyr ro deg ned. Jeg responderer ved å se henne og si "Det er i orden" og så roer jeg meg litt ned med både intensitet og stemmehøgde. Det er som regel helt fint å bli minnet på at nå oppfører jeg meg litt dårlig.

Når jeg kommer hjem så er Chantie alltid hoppende glad. Hun viser gjensynsglede med hele seg og er sikkert glad for å få selskap og fordi det er akkurat meg som kom nå. Hunder er flokkdyr og har det best sammen med oss. Det er da viktig at jeg også blir glad for å se henne og bekrefter at "jo - vi hører sammen!".

Flere ganger daglig kommer Chantie bort til meg og setter seg inntil meg. Hun kan touche borti meg med snuten eller legge hodet eller labben i fanget mitt. Alt dette er sterke signaler på tilhørighet og kjærlighet. Hvis jeg ikke respondere så kan det bety "at jeg liker deg ikke" - og det er vel det siste vi vil si til hunden vår! Klapp og kos alltid når hunden inviterer til det. Gi den bekreftelse på at vi hører sammen. Bruk 30 sekunder på det - alltid! Jeg oppsøker også Chantie når hun sitter eller ligger for å gi slik fysisk kjærlighet. Det er viktig for meg å ha et nært bånd til henne.

Chantie kan fint fortelle meg flere ting: hun kan be meg følge etter seg om det er noe hun vil ha tak i eller vise meg. Hun han vise meg hvor hun har vondt eller at det sitter noe i pelsen hun vil bli kvitt. Hun sier ifra om morgenen dersom jeg har sovet litt for lenge - og hun kan lett si til meg at nå er det kjedelig her - jeg trenger at vi finner på noe. Chantie peker med øynene. Hun kaster kjappe blikk mot det kommunikasjonen gjelder. Husk alltid å følge med på blikket til hunden! Det er lett å overse. Trolig kommuniserer hunden din masse med deg som du overser...

Alle hunder kommuniserer, men hvis de opplever å ikke få respons så slutter de selvsagt. Det er ingen vits i å snakke til noen som ikke hører. Eller som i verstefall blir sint fordi de oppfatter det som mas...

Lytt til hunden din! Det er aldri for seint å lære seg å lytt til hunden :)

"Kom igjen, prøv å ta ballen fra meg!"