Viser innlegg med etiketten hundeatferd. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten hundeatferd. Vis alle innlegg

tirsdag 5. mai 2020

Fellestrekk hos problemhunder

Når jeg snakker med hundeeiere som sliter med hunden sin, så er en av hovedutfordringene jeg ser at mange av hundene har et veldig, veldig høgt stressnivå. Så kan vi jo bare lure på om stressinga er årsak eller virkning - det er vanskeligere å vite. Men det som er helt sikkert er at et høgt stressnivå hos hunden gjør at hunden får veldig mange overslagshandlinger og atferd som vi syns er vanskelig å håndtere. Signalene som viser at hunden stresser mye er:
- mye bjeffing
- raske bevegelser
- peser
- veldig på vakt
- våkner lett 
- forflytter seg ofte når de hviler
- spiser raskt, eller veldig ujevnt
- har det travelt på tur og snuser lite
- utagerer eller jager mye
- elsker kasteleker (kaste ball eller pinner feks)

Når jeg kommer inn i bildet, så er det ofte fordi hunden utagerer ("angriper" og bjeffer fælt) eller at den ikke går pent i bånd. Når jeg så skal hjelpe til med disse to problemene, så starter selvsagt jeg med en helhetsvurdering av hunden. Hvordan spiser den? Hvor ofte og hvor lenge sover den skikkelig godt (altså så den ikke våkner om du beveger deg i nærheten)? Hvordan ser en normal tur ut? Hvordan liker den å leke? Klarer den å slutte å leke umiddelbart når du sier stopp? I hvilke situasjoner utagerer den? Er den verre på ettermiddagen enn på morgenen? Er det en hund som bjeffer (varsler) mye? osv. Og så observerer jeg selvsagt. Jeg syns det er absolutt best å dra hjem til hunden - i de omgivelsene som hunden tross alt er tryggest. Jeg liker at det første møtet varer i minst to timer, for da rekker hunden å "bli seg selv" på den tida jeg er der. Og det viser seg at mange av hundene endrer seg mye på disse timene! Jeg har mange ganger observert noe når jeg kommer, som viser seg å være noe helt annet etter to timer. En hund som virker tillitsfull og normalt nysgjerrig, kan være full av stress-atferd to timer etterpå, når den har blitt vant til at jeg er der og nysgjerrigheten på meg har lagt seg... Da ser jeg innimellom stereotypisk atferd; feks at hunden har et fast "jagemønster" hvor den stadig sjekker vinduer og hva som foregår utendørs - som etter et godt innarbeidet mønster, jaging av egen hale, stadig henter ball for at den skal kastes.
De aller fleste hundeeiere er flinke til å gå turer med hundene sine, og det er veldig bra. Men om du har en hund med utfordringer - så kan det jo hende at denne turen ikke bare er god for hunden. 
Hunder som snuser, går rolig og sjekker alle spennende lukter langs veien har en fin tur. Har du derimot en hund som hele tida drar framover, som knapt snuser, som virrer hit og dit, fram og tilbake - så er turen faktisk ikke et positivt innslag i hundens hverdag. Den blir bare mer stresset av turen, og den nyter den ikke - men er på vakt og kroppen er i beredskap. Noe som er veldig stressende og selvsagt utmattende for hunden. Så om den sovner etter turen, så er jo spørsmålet om den sovner fordi den er utslitt etter en superstressende tur, eller fordi den har luktet på mange deilige lukter og fått positive inntrykk?

Det å begynne å jobbe med de enkelte utfordringene på veldig stressede hunder - er liten vits. For når adrenalinet fosser gjennom kroppen mange ganger daglig, så gir det kroppslige konsekvenser. Tålmodigheten og lunta blir kort. Man spiser dårligere og sover dårligere. Man blir trøttere, som igjen gjør at humøret blir dårligere. Man blir mer utrygg generelt - og hvordan oppfører man seg når man har hatt et høgt stressnivå over tid? Er det da tida er inne for å kose seg og nyte livet? Lære seg en ny hobby? Omgås folk? Tåler man konflikter godt og ser løsninger? Eller kan det hende at man både feiltolker, bjeffer til en kollega og i hvertfall ikke bør ha hovedansvar for store, kostbare prosjekter?

Jepp. Du forstår nok hvor jeg vil. En stresset hund kan man ikke forvente stort av. For når stresset er høgt så er konsentrasjon og tålmodighet minimal. Og det man gjør - er ofte det man er avlet for å gjøre. Nedarvede egenskaper slår igjennom: gjeterhunder gjeter, vokterhunder vokter, jakthunder jager osv. Og de blir ekstreme i atferden sin. 

All atferd beskrevet i strekpunktene ovenfor her er atferd som genererer mer stress. En hund som bjeffer ofte, blir ikke avslappet etter hver gang den har bjeffet - den blir mer giret. En hund som jager, spiser dårlig, sover dårlig eller går fort, får ikke et lavere stressnivå i kroppen.

Så - før vi kan fikse atferdsproblemene, så må stressnivået ned! Det er helt essensielt. Og selvsagt vil dette være utfordrende både for hund og eier. Eieren har ofte tenkt at ballkasting eller turgåing er bra for hunden elsker å jage ball og blir helt vill når de skal på tur. Og hunden har jo en godt innarbeidet rutine i begge deler. Så å slutte med dette - og finne andre mer givende aktiviteter er ofte vanskelig. Og ofte nesten en sorgprosess. For først må man jo erkjenne at man har tenkt og gjort feil, deretter må man legge om rutiner, for så å etablere andre rutiner som kanskje ikke føles like artige. Og hunden protesterer selvsagt i starten. For den vet jo ikke sitt eget beste. Den blir jo avhengig av disse adrenalin-kickene - og tror den trenger mer av det!

Så - om du har en hund med noen atferdsutfordringer, så tenk gjennom strekpunktene ovenfor. Om hunden din passer til de fleste punktene her, så er det på tide å foreta endringer. For dette går garantert ikke over av seg selv.
Men den gode nyheten er at når stressnivået i hunden går ned, så går ofte også problematferden ned - og i noen tilfeller forsvinner den faktisk totalt! 


Chantie snuser på tur - med slakt bånd ♥



Tips til mer info: Intervju med Torill Moseng om hunder behov

lørdag 5. januar 2019

Lov kontra ikke-lov

Mange hundeeiere lever i den tro at hunden deres ikke kan forstå nyanser av regler. Veldig mange tror at dersom hunden får lov å være i en stol eller sofa, så vil den erobre alle stoler og sofaer i hele huset. Dersom den får lov å leke med en kassert sokk, så vil den stjele alle sokker heretter. Dersom den får lov å ødelegge en eske eller bamse - så vil den ødelegge alt den kommer over av esker eller kosedyr, eller puter for den del...Dette stemmer selvsagt ikke.


Mange hunder har et iboende behov for en del atferder, feks graving (=grave opp/ned "mat"), kraftig risting (= for å drepe byttet), ødelegging av ting (=partering av bytte), tygging (=spising av rått kjøtt).
Dette er atferder som ligger godt nedplantet i hundene våre, og noen har sterkere behov for de ulike gjøremålene enn andre. En hund som har et sterkt "parteringsbehov", vil jo bli roligere dersom den får utløp for dette innimellom, i kontrollerte former. Det samme med en hund som trenger å jakte, apportere, løpe etc. Men vi mennesker liker ikke en del av disse iboende behovene som hundene våre har. Og derfor nekter vi dem ofte utløp for mange av disse...Som raskt kan medføre at de må begynne med atferdene i det skjulte. Feks når de er alene hjemme, i bilen, i hagen eller de må stjele ting for å få utløp for det.
Det er derfor smartere av oss eiere - dersom vi oppdager at vi har en hund med et sterkt behov, å gi hunden tilgang til å utøvde atferden et sted/eller på noe den får lov til. Hunden vil elske deg! 

Chantie har både grave-, riste- og destrueringsbehov. Dermed har jeg laget et eget sted i hagen hvor hun får lov å grave. Nettopp fordi jeg ikke vil hun skal grave overalt! Og hun får innimellom noen avdankede bamser som hun kan destruere. Til stor lykke og glede!

I tillegg har hundene mine et billig IKEA-gulvteppe, som alltid ligger på gulvet, og som det er lov å tygge på/ødelegge. Når hundene var små og tygde på alt de fant, så førte jeg de til gulvteppet - og viste de at det er HER du skal tygge. Og det fungerer også helt fint. Jeg har flere gulvtepper av samme slag, men det er kun dette ene det er lov å ødelegge. Hundene har aldri tygd på de andre - etter at de fikk dette ene de kunne tygge på.



Det samme gjelder med liggeplasser. Noen hunder liker å ligge høyt (for å få oversikt kanskje?), andre liker å ligge mer "gjemt" (mer trygt muligens). En hund som har et iboende behov for å ligge høyt vil alltid prøve å finne seg en liggeplass opp fra gulvet. Det er nok ikke slik at den tenker at nå skal jeg jammen gå å legge meg i sofaen, men den vil kjenne at den har et behov for å ligge der. Og hunder som da stadig "trosser" eierne sine med å ligge i sofaen, stolen eller også på bordet - så fort eieren ikke ser det, gjør ikke dette fordi den er slem, men fordi dens iboende behov forteller den at det er der den "må" ligge. Løsningen er selvsagt å gi hunden en egen liggeplass høgt. Gi den en egen stol - og den vil ikke lengre ha behov for å snike seg til å ligge på ulovlige plasser. Og du vil få en lykkeligere hund fordi en av konfliktene dere har blir borte.



Noen hundeeiere tror de hele tida må demonstrere for hunden sin at de er sjefen - og at hundens ve og vel ikke betyr noe. De snakker om at de må dominere hunden og hele tiden "kue" den for at den skal forstå den er nederst på rangstigen. Til alle dere som fortsatt tror det (og forsåvidt alle andre som ønsker å lære litt mer!), ta en titt på denne:
Ønsker hunden å dominere over mennesket - eller være "flokkleder"?





fredag 1. juli 2016

De to viktigste bøkene jeg har lest

Hundetrenerutdanninga

Jeg er nå ferdig med Modul 1 : Grunnkurs i atferd, hundens språk og problemløsning ved Innlandet Hundesenter. Kurset har bestått av 70 timer teori og praksis i en rekke emner, og med en medfølgende pensumliste (samt anbefalt lesning). De resterende modulene av utdannelsen har jeg pr nå ikke tenkt å ta ettersom jeg ikke har noen ambisjoner om å jobbe med hund. Jeg har tatt modul 1 kun fordi jeg hadde lyst til å lære mer om hund - og jeg har bare tenkt at dette skal komme Chantie og meg til gode. Og jeg har lært mye! 


Forskningsbasert kunnskap

Jeg har lest alt obligatorisk pensum og litt til. Og vi har blitt presentert for forskningsbasert kunnskap som er etterprøvbar. Det betyr at det vi har lært baserer seg på forskning - og ikke på gamle vaner og gammel tradisjon. Mange oppdrar hund "slik de alltid har gjort det", eller deres hundehold er basert på gamle myter om at "vis at du er sjefen" og "vær dominant". Det spesielle med dette er jo at man ikke har evnet å ta til seg ny forskning og kunnskap som sier at dette er bare tull og tøys. Tenk om vi hadde vært like lite tilhenger av ny vitenskap og forskning når det gjelder indremedisin eller elektronikk??

Turid Rugaas og dempede signaler

Jeg har som sagt lest mye, og bøkene er selvsagt nyttige ut fra hvilket perspektiv man har, hvilken bakgrunnskunnskap man har og hvilke utfordringer man har med sitt eget hundehold. Jeg hadde tidligere lest alt av Turid Rugaas - og har vært en veldig stor tilhenger av hennes måter å forklare hundeatferd og hundespråk på. Filmen hun har gitt ut "Calming signals: what your dog tells you" er en film som viser hundespråket i praksis, og når du først har lært å se signalene så klarer man ikke å slutte! Denne filmen kjøpte jeg for 12-14 år siden, og jeg overraskes stadig over hundeeiere som ikke aner hva hunden deres "sier".

To viktige bøker 

Det er spesielt to bøker som har gjort sterkt inntrykk - og som jeg anbefaler ALLE som har hund eller skal skaffe seg hund. Bøkene er lettleste og veldig informative.


Den ene boka er "Kulturkollisjonen mellom hund og menneske", og jeg har tidligere skrevet blogginnlegg basert på denne boka, bl.a. Fra hundens synsvinkel. Denne boka tar for seg alle de logiske problemene som oppstår i kommunikasjonen mellom mennesker og hunder - og viser hvor urealistiske forventninger vi ofte har til hundene våre. Mens den ikke har mulighet til å forstå hva vi forventer at den skal gjøre... Jeg fikk flere skikkelige aha-opplevelser da jeg leste den, og jeg tror jeg må lese den en gang til snart.

Den andre boka som har forandret livet mitt for alltid er "Dyrenes følelsesliv". Jeg har aldri vært i tvil om at dyr har følelser, men mange mennesker liker å tro at dyr ikke kjenner så mye smerte f.eks. Men hvorfor i alle dager skal det være slik at hunder - og andre dyr - ikke har tilsvarende følelsesregister som oss? I tillegg så lyver ikke dyrene. De viser for det meste sine følelser helt åpent, i all offentlighet - det handler bare om at vi må SE dem:) Enhver hundeeier ser at hunden deres blir veldig, veldig glad når eierne kommer hjem etter en arbeidsdag - mens de samme eierne tror ikke at kattemor føler savn når kattungene tas fra henne, eller en elgkalv skytes foran øynene på mora. 

Denne boka er skrevet av en som forsker på dyrs følelser - og det er en vidunderlig god bok som alle mennesker burde lese. Enten man er glad i dyr eller ikke. For det handler om å respektere dyrene for deres egenverdi.

Og husk, man kan alltids låne bøkene og filmen fra sitt lokale bibliotek:)

søndag 17. januar 2016

Rovdyratferder i lek med hunden

Medfødte atferder

Hunder er sosiale rovdyr. Men de er ikke utelukkende rovdyr, ettersom de også kan spise og fordøye en rekke grønnsaker. De er også åtseldyr. Selv hundrevis av generasjoners selektiv avl har ikke klart å fjerne rovdyratferden hos hunder. De er og blir rovdyr. Jaktatferd som fins hos både ulv og hund er:

1. Søke (finne bytte hovedsakelig med nesen)
2. Snike seg innpå
3. Styrte mot (bevege seg raskt mot byttet)
4. Jage – dersom byttet flykter
5. Gripe/holde/riste/drepe
6. Dissekere og spise
7. Gnaging og forsvar av mat

Gnaging er for rovdyr en livsnødvendig aktivitet. Det holder kjevene i god stand (noe den trenger for å få tak i mat!), holder tennene i god stand – samt gjør hunden i stand til å spise bein som i naturen er en del av kostholdet. For rovdyr er det særlig energikrevende å få tak i mat, noe som gjør at de også forsvarer sin del av byttet fordi det ikke er godt å vite hvor lenge det blir til neste måltid. Alle disse medfødte atferdene finnes i hundene våre. Uansett hvor lett tilgang familiehunden vår har på mat, så vil hunden være programmert til å reagere med matforsvar i visse sammenhenger. Det meste kan trenes på – og uønsket medfødt atferd kan også dempes ved riktig trening og belønning for den motsatte atferd. Det er vanskelig å få en hund til å forstå at den skal slutte med en atferd (dvs belønne «ingen» atferd), men enklere å lære inn en motsatt atferd – eller ny atferd.

Rovdyratferder i lek

For hunden er det viktig å få utløp for medfødte atferder. På denne måten får man en harmonisk hund som ikke bare ligger og samler opp uforløst energi og «lysten» til å jage. Hunder er ulike – og har ofte sine favoritter blant de medfødte atferdene. Noen elsker å søke, noen jager mens andre elsker å rive ting i filler. Her kommer noen tips til hvordan du og hunden din kan bruke disse atferdene på en positiv måte:
Leke gjemsel: ble hunden bli sittende (eventuelt få noen til å holde den), mens du gjemmer deg. Dette kan gjøres både innendørs og utendørs. Her trigges søke-atferden. Begynn enkelt og ros masse/gi godbit når hunden finner deg. Etter hvert kan dette gjøres vanskeligere og vanskeligere. For eksempel på steder med mange lukter. Man kan også la hunden lete etter favorittleken sin – eller en kong med godbiter inni. Det kan være lurt å ha en spesiell leke som gjemmes, slik at hunden vet hva den leter etter. Den vil kunne lukte sin spesielle leke, så etter hvert kan den gjemmes ganske avansert. Om hunden gir opp – så har du startet for vanskelig, eller med en for lite interessant leke. Rykk tilbake til et enklere stadium! Om hunden virrer rundt, men ER interessert, så ikke hjelp til. Dersom hunden venner seg til at du løser oppgaven for den, så LÆRER den at den raskere kommer i mål om den forholder seg passiv.

Apportering: Alle hunder har nok i seg atferden med å apportere, men noen har denne sterkere i seg enn andre. For eksempel apporterende hunderaser som er avlet for å hente byttet som jegeren har skutt. De hundene som viser liten interesse for apportering må man jobbe mer med for å få «vekket» lysten. Mange hunder er dessuten blitt redd for å bære på ting, fordi eieren ofte (alltid??) har straffet den og blitt sint så fort den har noe i munnen: en sokk, fjernkontrollen, en sko, en blyant eller noe annet. Eieren har blitt sint og kjeftet – og det hunden lærte var at man ikke skal bære noe. Den vet jo ikke at en sokk er verdifull og skal ikke has i munnen… Dersom man ønsker å unngå å straffe hunden for bæring av objekter, så er selvsagt løsningen å alltid rettlede til at det den bærer er sine egne leker, eller noe annet som er ok (båndet sitt, matskåla, avisa).

Øve på avlevering: For å unngå situasjoner hvor eier er sint når hunden har tatt noe den ikke viste var ulovlig – er å lære hunden å avlevere den det har i munnen. Som i alle andre øvelser gjelder det her å følge nøye med på når hunden gjør den atferden jeg ønsker å forsterke. Altså – slippe/gi meg leken. I starten kan man «bytte» med hunden – dvs når den har noe i munnen som du vil den skal slippe, så finn fram en ekstremt god godbit og hold den foran hunden. I det sekund du ser at hunden løsner taket for å heller ta godbiten så si «slipp» og gi godbiten. Etter gjentatte øvelser vil hunden forstå hva slipp betyr. Det er dessuten best om hunden ofte opplever at den får tilbake det den slapp også. På den måten forstår den at det ikke alltid dreier seg om å tape det den hadde. Denne kommandoen er fin å ha lært den dagen bikkja tar en 500-lapp eller et annet verdipapir som ikke bør rives i filler…

Kaisa (t.v) og Chantie leker drakamp

Drakamp: Mange hundetrenere advarte tidligere mot å ha drakamper eller «herje» med hunden din med begrunnelse at dette ville lære den jaktatferd, gjøre den dominant og aggressiv. Hunden din ER allerede et rovdyr med medfødt jaktatferd! Poenget med å benytte disse atferdene i lek er at hunden får utløp for sine medfødte atferder SAMTIDIG som den lærer å håndtere dem. Og den får utløp for masse energi og gir godt samspill mellom hund og eier. Løsningen er selvsagt kontrollert lek, og det å lære hunden kontroll over hvor hardt (løst!) den kan bite uten å skade. Kamplek er krevende: krever masse konsentrasjon og bevegelse hele tida. Og når hunden og du leker drakamp så jobber dere på lag. Ulver og andre villhunder nedfeller byttet sammen ved å dra i forskjellige deler av byttet. Det å leke slik med hunden er derfor med på å forsterke båndene mellom dere. Men det er alltid du som eier som skal kunne starte og avslutte leken. Og det bør gjøres før den blir altfor ivrig.

Drakamp-regler:
1. Hunden slipper på kommando
2. Hunden skal ikke ta kampleken uten invitasjon
3. Hyppige lydighetspauser underveis
4. Nulltoleranse for ulykker

Sportrening: Det å lære hunden å gå spor, handler ikke om å lære hunden å lukte (den har en fantastisk luktesans!), men å motivere hunden til å følge sporet til sporleggeren. Til å ikke distraheres av andre lukter som finnes i nærheten. Begynn med bittesmå godbiter med jevne mellomrom og øk vanskelighetsgraden underveis. Noen hunder følger spor den finner ute helt av seg selv – og da «kopler den bare ut ørene» og er døv for kommandoer. Ikke straff denne atferden neste gang, bli heller med hunden og se hvor sporet fører hen! Det finnes ikke noe mer spennende enn å følge et ukjent sport – og å se hvor lett hunden følger et spor som er usynlig for oss!


Dissekering: Noen hunder elsker å dissekere, dvs rive i filler ting isteden for pent å pyntelig å åpne eller gnage. Chantie er en dissekerer! Jeg har ikke tall på hvor mange typer leker jeg har gitt henne til ulike formål – men alle ender i biter. Vi har prøvd baller som skal trilles slik at godbiter faller ut, bokser som kan åpnes, «intelligente leker» som skal dyttes/rulles eller løftes på – Chanties teknikk er å hoppe på, bjeffe og så ødelegge! En slik «destruktiv» hund krever mye aktivisering – og blir like lykkelig for et par gamle hullete sokker, som en dyr knuteleke. Gi den utslitte håndklær som er knytt knuter på, gamle sokker, t-skjorter, pappesker eller annet som uansett skal kastes. Men følg med på at den ikke spiser noe av det. Etterpå kan den læres til å rydde opp bitene i en egen boks. (Se tidligere utlagt film hvor Chantie rydder papirbiter for første gang.)



(Innlegget er skrevet basert på kapittel 2 i boka Kulturkollisjonen mellom hund og menneske av Jean Donaldson, Canis forlag, 2007)