Hvorfor mange hunder ikke KAN gå pent i bånd

Mange av oss irriterer oss over at hunden ikke kan gå pent i bånd. Den drar til tross for at det må være ubehagelig for den, den bykser etter en katt til tross for at den jo må vite at jeg henger i andre enden av koppelet, når den lukter noe interessant er det som om den kopler helt ut at vi faktisk driver og går tur... Jeg har også trodd at alle hunder kan lære seg å gå pent i bånd (dvs ikke dra kontinuerlig, samt stoppe når båndet blir stramt) - og at det bare er sløve eiere som ikke får det til. Hunder kan jo lære de utroligste ting - så dette med å ikke mase når de går tur bør jo være relativt enkelt. Og med den forrige hunden min så var det også enkelt. Litt iherdig trening - og vips så gikk hun fint. Så hører det med til historien at hun ikke eide verken jaktinstinkt eller var spesielt nysgjerrig av seg...

Og så fikk jeg Chantie - og ingen skal tro at vi ikke har trent. I hundrevis av timer gjennom flere år. Vi går - når båndet strammer så stopper jeg, venter, hun står - venter - og til sist slakker hun opp - og vi kan gå videre. Denne teknikken som fungerte fint på Susie (min forrige hund, golden retriever), fungerer bare sånn passe på Chantie. Dvs den fungerer fint så lenge det ikke lukter noe, skjer noe eller fins noe annet som kan forstyrre. Godbit-metoden fungerer mye bedre på Chantie, og kontakt-lyd fungerer også - men det er fortsatt slik at ligger det noe godt i grøfta, eller det dukker opp en katt, så bør jeg ha oppdaget det først for å klare å holde kontakten med henne gjennom forstyrrelsen....
Det skal sies at det stort sett hele tida går bedre. Hvis hun ikke er full av energi etter en slapp dag - for da tar det fort noen minutter å "få henne på nett" med meg.

Men så har jeg nå kjøpt meg ei helt ny bok om den misforståtte hunden - som er 100% forskningsbasert og tar for seg alle myter og alt vi "tror" om hunder. Så viser det seg at hundens hjerne ikke er i stand til å forstå sammenhengen med å gå pent i bånd - ei heller dette med omveier. De første ulvene begynte å samarbeide med mennesker for ca 15 000 år siden og deretter har de blitt til de familiemedlemmer som hunder er i dag. På alle disse tusenvis av år så har hundene utviklet seg - man har avlet på de som passer best til å leve med mennesker, og det viser seg at til og med hundens fordøyelse har tilpasset seg menneskenes matvaner.

Hundene har vært gjeter, jakter, voktere og i all hovedsak vært til hjelp for menneskene i 15 000 år, mens de siste 50-80 åra har menneskenes livsstil endret seg betraktelig i de vestlige landene. Menneskenes behov for hund har endret seg fra hjelpe-hund til selskapshund. Fra å springe løs på gården til å skulle gå tur i bånd i tettbygde strøk og byer. Det betyr at alle vi som har selskapshunder krever noe av hundene som vi ikke har klart å avle fram godt nok enda. Vi krever at de skal gå pent i bånd, holde seg inntil eieren - og styre sine instinkter. Om nye 50-100 år så har vi nok fått avlet bort mer av deres iboende instinkter til å jage, vokte og gjete - men enda har vi ikke klart det. Det betyr at dette med å gå pent i bånd er vanskelig for hunden.

Hunden kan lære veldig mye så lenge menneskene trener dem og hunder vil samarbeide. Men hunder klarer ikke å finne ut av så mye helt på egenhånd - og en av årsakene til dette er en "logisk brist" som de har - som er helt selvsagt for oss mennesker: hunden forstår ikke at noe som henger sammen faktisk påvirker hverandre. Dens hjerne er ikke istand til å forstå at hvis den drar i ene enden av båndet - så følger jeg med. Hunder kan LÆRE at hvis du drar i tauet - så får du det som er i andre enden, men den vil ikke finne på det av seg selv hvis ikke tauet vender rett mot den - fra det den vil ha. En engelsk forskergruppe plasserte godis i en skål i et bur der hundene ikke kom til det. Et snøre var bundet fast i skåla og strakte seg ut av buret og ved hjelp av dette kunne hundene trekke godisskåla til seg. De fleste hundene fant ut av dette ganske raskt, men bare i en spesiell situasjon: når snøret var plassert i rett linje ut av buret. Om snøret ble plassert diagonalt så klarte de færreste hunder det. I steden krafset de i buret og gulvet. De forsto ikke at snøret kunne være til hjelp. Hunder er ikke flinke til å forstå at fysiske ting påvirker hverandre.

Vi er vant til å se aper, kråker og andre dyr som bruker redskaper for å få tak i ting, pirke ut maur og larver fra trær, åpne bokser og lignende - mens hundene våre gjør aldri det. Har du noen gang sett en hund som henter en pinne for å få fram ballen fra under sofaen?? Nei - den graver heller febrilsk i gulvet og sofaen - uten forståelse for at den kan pirkes ut med noe. Selv om man forsøker å vise hunden dette, så skal det mye til at den forstår det. Den kan lære en og en situasjon, men den vil ikke kunne forstå at den seinere kan få tak i noe ved hjelp av noe annet.

Denne bristen hos hunden er vanskelig for oss mennesker å forstå - fordi vi er "født" med forståelsen om at ting påvirker hverandre. Et ganske så lite barn vil forstå at trekker du i et tog, så vil vognene følge med etc. Vi er altså født med dette - mens hunder ikke engang kan lære det....

Så hva har dette med bånd-gåing å gjøre? Jo - en hel del! Vår frustrasjon over at hunden drar - kan ikke overføres til hunden. Hunden forstår ikke at det er tyngden av oss som gjør båndet stramt...For den er det bare noe som strammer. Og ekstra urettferdig blir det da om eieren i frustrasjon drar hardt tilbake. Hunden vil da føle stor smerte - uten at den kan forstå hvorfor. Hvis eier i tillegg kjefter og er sint - så får du en hund som ikke har det noe bra på tur i det heletatt....

Så hvordan skal man da få disse turene til å bli bra? Jo - man må tenke at båndet ikke er der, men at man må lære hunden å ville være i en viss omkrets rundt eieren til enhver tid. Man må lære hunden at det er i nærheten av meg du skal være - det er her det er fint å være, og det er inntil meg du skal komme når det skjer noe uforutsett eller jeg lokker på deg. Koppelet er kun er ekstra forsikring dersom hunden ikke husker å holde seg i nærheten...Båndtrening kan like godt foregå uten bånd ;)

PS. Jeg anbefaler denne boka på det sterkeste til alle hundeeiere. Den er på svensk, men kan kjøpes via libris.no. Fantastisk bok - som det garantert blir flere blogginnlegg av!

Og alle mine blogginnlegg kan selvsagt deles - 

slik at flest mulig hunder 💜 får et bedre liv med sine eiere.

Easy-peasy 1

Enkle løsninger på store utfordringer

Mange som skaffer seg hund er kanskje ikke klar over hvor mye "jobb" det må legges ned for å forme hunden slik man har tenkt seg. Og ofte ender det med at man gir opp fordi man ikke finner ut av det. Man gjør noen forsøk - føler man mislykkes - endrer strategi - mislykkes igjen og så videre, og på et punkt gir man opp hele greia. Noen ender med å gå turer med hunden på tider av døgnet da andre ikke er ute, eller på steder hvor man håper ingen andre ferdes. Hunden stenges inne i bur for å ikke ødelegge eller være i veien, bite eller gå "bananas" og man skylder på at bikkja ikke forstår, ikke vil forstå eller er umulig og dominant. 

Mange hunder får triste og dårlige liv av dette. Noen "tas bare fram" innimellom, og tilbringer mesteparten av livet sitt uvirksom i et bur - eller på et eget rom. HALLO!! Når vi går til det skritt å anskaffe en hund - så tar vi også på oss det fulle og hele ansvar for et annet levende vesen. Et vesen som er prisgitt oss i ett og alt! Og som fortjener bedre enn som så. Derfor er det aller første vi må erkjenne at: Vi får den hunden vi fortjener! På godt og vondt:) 

Selvsagt er det raseforskjeller og individforskjeller - og det er den første feilen mange gjør. De aner ikke at den søte lille valpen er avlet fram for jakt, apportering, gjeting eller vakting. Og så blir vi frustrert når hunden er et prakteksemplar av sitt slag! Man må nemlig ikke glemme at hunderaser er avlet fram ut fra ulike egenskaper og ferdigheter. Man kan ikke lære en vakthund at den ikke skal vokte - eller en gjeterhund at det er forbudt å gjete. I så fall nærmer det seg dyremishandling. Men man kan gi hundene andre oppgaver der de kan nyttiggjøre seg det de er avlet fram for å være gode på. Altså utnytte det de er gode til - på en riktig måte. 

Jeg tenker ofte at det å "oppdra" hund er som å oppdra et hvilket som helst annet levende vesen. Det første man må jobbe med er å få en god relasjon til hunden. Alle hunder kan trues og tvinges til "å adlyde", men dersom en hund kun lystrer av frykt for fæle konsekvenser (slag, nøkk i halsbåndet osv), så vil du ikke få en hund som lystrer deg fordi den vil, men en som lystrer fordi den må. Og jeg tror at en hund som lystrer av frykt for konsekvensene ikke er en lykkelig hund. Og vi VIL vel ha lykkelige hunder? 

Hunder er enkle individer - så en hund vil alltid gjøre det som lønner seg for den. Dette er viktig og grunnleggende informasjon for oss. Dersom det lønner seg for hunden å dra i båndet på tur (fordi den da kommer dit den vil fortere) - så vil den fortsette å dra i båndet. Dersom det lønner seg å tigge ved bordet (fordi noen til slutt gir den eller det ramler ned en bit i ny og ne) - så vil den fortsette å tigge ved bordet. Dersom den alltid får respons når den bjeffer når det kommer noen (blikk-kontakt, masse klapping fordi vi vil den skal roe seg, den som kommer setter seg ned og koser og koseprater) - så vil den alltid bjeffe når det kommer noen. Og så videre. 

Så dersom hunden gjør noe du ikke liker - analyser det som skjer i hver setting og se hva vi har lært den å gjøre. Husk at hunden får "belønning" ved at vi klapper den, snakker til den, ser på den, gir den noe. Husk også at å avlære noe er vanskeligere enn å lære noe nytt. Altså velger hunden enkleste utvei. Har det funket før - vil det trolig funke igjen. Og aller viktigst: dersom hunden opplever at 2 av 7 ganger får den mat ved bordet, men ikke de resterende 5, så vil bare tigginga bli enda mer intens. Fordi den som belønnes innimellom med ujevn frekvens, vil alltid tro at neste gang funker det! (Tenk på alle som tipper lotto: "En eller annen gang er det nok min tur!" - og de små gevinstene på et par hundre kroner er nok til å holde drømmen om storgevinsten oppe.)

Så framover kommer det noen enkle løsninger på store problemer. Og husk at hunden vil bli frustrert for at lært atferd ikke lengre fungerer, og vil i starten reagere ved å prøve enda hardere på det som har funket før. Altså problemene vil en kort periode eskalere, før hunden forstå at den skal endre taktikk. En hund som ikke er vant til å løse problemer - eller endre taktikk ofte, vil alltid trenge lengre tid enn en hund som er vant til hodejobbing.

A. Hunden drar i båndet hele tida på tur 

1. Slutt med halsbånd og begynn med sele (om du ikke alt bruker det). Ingen hunder er født med ekstremt solide halser, og et stramt bånd vil faktisk skade hunden fysisk. I tillegg er det veldig ubehagelig for hunden å hele tida føle den blir kvalt. Dette framkaller stress, og vil bare medføre at hunden drar enda mer. Hunden drar ikke fordi den er "slem". Den drar fordi vi har lært den å dra for å komme dit den vil.
2. Bestem deg for at DENNE uka skal vi SLUTTE å gå med stramt bånd - og gjennomfør det!
3. Når man skal ut på tur - så stopp og stå stille så lenge hunden drar. Med en gang båndet er litt slakt (dvs så fort trekkingen avtar) så si BRA og gå et skritt eller tre til det igjen er stramt. Stopp. Dette vil medføre at hunden blir frustrert, du blir frustrert - og turen blir trolig bare noen få meter første gangen. Cluet her er å bestemme deg for hvor lang TID skal turen ta, ikke hvor LANG skal den være. Dersom det tar 20 minutter å gå til postkassa og hjem, så husk på at hunden har jobbet ekstremt mye med hodet for å finne ut av hva dette er for noe, og den vil garantert være like sliten, om ikke mer, enn om turen var 4 kilometer lang. Og ikke juks!
4. Noen hunder vil forstå raskt at de må endre strategi og ha slakt bånd for å komme dit de vil, mens andre vil holde på den gamle strategien lengre. Men ingen hunder holder på en strategi som aldri mer virker.

B. Lære sitt, ligg (dekk), riste seg osv.

Alle hunder KAN både sitte, ligge, riste seg og masse annet. Poenget er bare at de ikke vet at vi har ord for disse aktivitetene. Den aller enkleste måten å lære hunden sammenhengen mellom aktivitet og ord er å si ordet i det øyeblikket hunden gjør det av seg selv. Da trengs verken godbiter eller noe annet oppstyr. Min erfaring er at hundene kopler dette ganske raskt dersom man er veldig bevisst på dette over litt tid. På samme måte har jeg lært Chantie at "gå på plassen din" er når hun går og legger seg i senga si. Slik blir ikke kommandoen negativ heller. Det er ingen form for straff om jeg ber henne gå på plassen sin.
Det å lære hunden å riste seg på kommando er nyttig en regntung dag. Det gjøres på samme måte. Jeg sier "riste" hver gang jeg er i nærheten og hun rister seg. Feks når hun har badet i en sølepytt.
Hunder kan også tisse og bæsje på kommando - og det er deilig å kunne følge hunden ut på fremmede steder og be henne tisse. Dette er ingen kommando som bør overdrives - for noen hunder kan ende med å holde seg helt til eieren sier ifra. Og vil være et problem den dagen eieren ikke er der for å gi tillatelse til tissing/bæsjing.

"Riste!" 

PS: Det er mulig å abonnere på blogginnleggene. Se nederst:)