Viser innlegg med etiketten skogen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten skogen. Vis alle innlegg

lørdag 25. april 2020

Søking - hundenes medfødte talent

Har du lyst til å lære hunden din å søke? Å få den til å gå spor? Få hunden din til å finne gjenstander eller mat? Surprise: Den kan alt dette allerede!!

Alle hunder har en fantastisk luktesans - og om de får lov så bruker de den over alt og i mange, mange sammenhenger hver eneste dag. Det som er litt rart, og dumt, er at det er vi som hundens eiere som ofte avlærer hunden å bruke snuten. Mange hunder har nesten helt sluttet å snuse, fordi de har blitt "straffet" for det, fordi de har fått beskjed om at det er feil - og fordi deres snusing er en av de første atferdene vi som eiere prøver å plukke av dem. Nå tenker du sikkert at "Nei! Det kan ikke stemme..."  Og jeg skulle ønske det var så vel, men:

Når man skaffer seg hund, for eksempel en valp, så vil vi som eiere raskt at den skal tilpasse seg vårt regime: den skal gå inntil oss på turer og ikke surre rundt i grøfta, ikke dra i båndet, ikke bestemme hvor vi skal gå, ikke følge etter katten, ikke gå utenfor stien. Ganske raskt bruker vi mye tid og krefter på at hunden skal følge oss - og ikke tenke selv eller bruke sine ferdigheter for å finne sine veier å gå. Altså avlærer vi hunden å bruke snuten på turer. Kanskje blir vi til og med irritert på den?

Når hunder kommer til nye steder, feks på besøk hos svigermor, så vil hunder undersøke dette nye stedet ved hjelp av blant annet snuten. De vil raskt inn og sveipe over rommene for å sjekke ut hvem som bor her, hvem som har vært på besøk, om det har skjedd noe spennende her, om det fins noe godt her osv. Men lar vi de få lov til det? Neida, når vi tar med hunden på besøk, så skal den være rolig inntil oss hele tida, og aller helst være rolig og være usynlig. Fordi når vi sjekker ut rommet, så gjør vi det med øynene våre - og det får holde. Altså lærer vi hunden at på nye steder skal du heller ikke bruke snuten og den fantastiske sansen du har til å utforske.

 
I filmen her ser man hvordan Chantie følger et spor. Det går raskt, for hun er godt vant til å spore fordi hun alltid har fått lov til det. Og jeg blir selvsagt ikke sur når hun ikke kan komme fort nok fram fordi jeg ikke klarer å henge med. Det er jo min feil :) Legg merke til at hun følger spor selvom snuta er ganske så høgt over bakken.


I møte med andre folk, er det også mange som ikke liker at hunden kommer fram for å snuse. Også her skal hunden holdes tett inntil eier og være i ro. Vi gir hunden beskjed om at dens trang til å sjekke ut vedkommendes helsetilstand, aktivitetsnivå, hormonbalanse og hvem vedkommende har vært i kontakt med og hvor - ikke er ønskelig. Vi har kontrollen over situasjonen, og hundens behov for å sjekke ut er unødvendig.

Så - blir hunden halvannet til to år, og eieren tenker at nå må vi finne på en aktivitet for hunden. Kanskje søking er tingen?! Da skal eier liksom i gang med å lære hunden å søke. Noen vi nå har brukt like langt tid på å få hunden til å forstå er feil atferd.... Lykke til med det!! :P

Hundens nese er fantastisk, og det er helt utrolig hva den kan oppdage! Hunder kan ikke bare finne mistede gjenstander, men de kan også lukte når eier om en stund vil besvime eller få føling om vedkommende har diabetes. Hunder lukter kreft og jeg er helt sikker på at de også kan skille på mennesker med gode og dårlige hensikter. I tillegg så er søking en aktivitet de mestrer og de kan jo underholde seg selv i timevis på nye steder om de får lov å bruke snuten for å utforske. Jeg mener det er ganske så slemt å ta fra hundene denne aktiviteten. Og da blir det også litt dust å tro at du etterpå skal lære hunden å søke. Hunden KAN søke. Men kanskje må du jobbe ekstra for at den skal få tillit til deg - om at det nå er i orden å plutselig bruke snuten igjen.

Ta en titt på filmen her. Dette var ute på tur i går. Vi går på en sti, men plutselig drar Chantie rett til skogs. Jeg henger på så godt jeg kan, for jeg forstår jo at hun har en plan og har ferten av noe. Vi går ca 8-10 meter inn i skogen, og der finner hun superraskt det hun kjente lukten av 10 meter unna: noe tørt, lite og spiselig. Jeg aner ikke hva det var, men er imponert av at DETTE luktet hun på lang avstand.


Vi som eiere trenger ikke lære hunden å søke, om du ikke har fratatt den muligheten i utgangpunktet. Men vi må anerkjenne den for det og la den få lov å følge spor, finne spennende ting, lukte på ting vi syns er ekkelt - og henge på når de virkelig har funnet et spor den mener det er verdt å følge! Du trenger altså ikke å legge ut et spor, gjemme gjenstander eller bruke mye tid på tilrettelegging, det holder å la hunden få bestemme tempo, vei - og se hvor ferden går:) Og du vil ha en fornøyd og sliten hund når dere kommer hjem. Og du, la den få utforske både garasje, vedskjul og gjerne også hos venner og bekjente. Eller arealene i en park, ved et gatekjøkken eller andre steder hvor folk og dyr ferdes.

Til slutt en liten historie fra i høst. Chantie og jeg var på tur i et skogsområde som er et etablert turområde her i Nes. Da vi nærmet oss parkeringsplassen hørte vi at der var det mange folk og mange hunder. Jeg har sett at det trenes med redningshunder/sporhunder i området jevnlig, så jeg tenkte at det sikkert var disse som var på plass. Chantie blir stresset og utrygg av en del mennesker, så jeg tenkte at disse gidder vi ikke å møte på, så isteden for å følge stien ned til dem så tok vi inn til høyre gjennom skogen i retning der jeg visste at bilen min sto. Den sto på en annen parkering enn der alle folka var. Etter bare 15-20 meter så fant Chantie et spor hun ville følge, og ettersom det gikk "riktig vei" i forhold til dit vi skulle, så lot jeg henne følge sporet. Det gikk ganske fort i 40-50 meter, før hun bråstoppet ved et veltet tre og begynte å bjeffe. Skikkelig. Jeg så ingen ting, og ba henne om å være rolig, noe hun ikke gadd å høre på - hun fortsatte å bjeffe, litt sånn usikkert og varslende. "Slutt, nå - det er ingen ting her. Kom vi går" sa jeg igjen, litt høyere nå. Da hørte jeg en stemme fra buskaset som sa "Joda, jeg er her - men jeg gjemmer meg fordi det skal komme en søkshund for å finne meg". Jeg ble skikkelig overraska - beklaget forstyrrelsen, og fikk dratt med meg Chantie vekk fra markøren. Og så roste jeg selvsagt Chantie masse, for hun hadde jo virkelig gjort en god jobb! :)

Slike hendelser vil jeg ikke få - om jeg ikke lot henne få bruke nesa der hun vil! Hun har selvsagt funnet både fugler, lemmen, padder og mus - samt ulike hi på denne måten. Hun gir meg mange flotte opplevelser på tur. Bare litt unna stien hvor alle andre tråkker!



søndag 1. mai 2016

Enkle aktiviteter for lykkeligere hunder

Noen sier at de verken har råd, tid eller interesse av å aktivisere hunden sin. De har bare skaffet seg en turkompis eller en familiehund. Men vi liker jo å drive med forskjellige fritidsaktiviteter, vi spiller spill og svarer på quiz, trener, går på kurs for å å lære noe nytt, løser kryssord eller strikker. Hunder er avlet fram for å vokte, jakte, apportere eller søke. Våre familiehunder har selvsagt alle disse instinktene, og derfor også et behov for å bruke både kropp, sanser og hode. Dersom vi vil ha en lykkelig hund så må vi sørge for at vår hund får mulighet til å bruke sine egenskaper og instinkter - og gjerne også utfordre de på noen mentale øvelser som gjør at de må utforske og teste ut hva vi prøver å få de til å gjøre.

Dersom man mener at tida er for knapp til å legge inn noen mentale eller kroppslige øvelser i løpet av dagen, så 1) burde man ikke ha hund! 2) så får heller den daglige trimturen (med eller uten hund) kortes ned på.

I skogen

Har man tilgang til skog er det mange muligheter. Hunden kan balansere på veltede trær, balansere på stubber, hoppe over eller krype under. Man kan ta med godbiter og kaste ut over et begrenset område og la hunden søke etter de, eller henge pølsebiter på greiner til en busk. 

 
Chantie balanserer på stubbe


Søking etter godbiter

Under stokk


 
Balansering på stokk

'
Oppe på snøklump

Dersom man har litt tålmodighet så kan hunden også erfare og lære hvordan man ordner opp dersom hund og eier går på hver sin side av en hindring, feks. et tre. Begynn med mye kortere bånd de første gangene, og la hunden ordne opp selv. Ikke kommentere eller forsøk å dirigere - hunden vil raskt begynne å utforske området den "står fast i" og de første par gangene vil det kanskje bare være flaks at floken løser seg. Men etter tre-fire fastgåinger vil den snart forstå at den må følge båndet tilbake.

Innendørs - hjemme

Inne er det massevis av muligheter for å aktivisere hunden. Bruk møbler og lær den å gå under stoler, over stoler, oppi pappesker, rundt deg selv, mellom beina dine etc. Kun fantasien setter grenser. tomme dorullhylser kan brettes i begge ender med en pølsebit inni - og så gjemmer man den. Da vil hunden først måtte søke den opp og deretter destruere den. Pappesker er også fine å lukke igjen med noe spennende inni. 
Godbiter kan gjemmes rundt-om-kring, men hunden kan også søke etter andre ting, feks te-poser. Da er det selvsagt viktig at hunden vet den bare skal finne og ikke spise opp i samme slengen! Tomme plastflasker (ketchupflasker eller andre med litt stor åpning) kan det puttes harde godbiter inni - og hunden har aktivisering en stund for å få de ut. Enten ved å rulle og kaste de rundt - eller ved å destruere....


Tom tørkerull med godis inni

En litt mer avansert form for godis i flasker. Her hadde Chantie jobb leeeeeenge de første gangene. 

I hagen

I egen hage er det også mange muligheter. Sleng godbiter utover plenen og la hunden søke de opp selv. Sett utover noen "skumle" og ukjente ting som gammelt bildekk, en brettet presenning, en trillebår oppned, gamle blomsterpotter osv og la hunden snuse og utforske. Kanskje tør den å trå på noe av det etterhvert? Det kan også være interessant å se om hunden vet hvor den plasserer alle fire beina sine - så la den gjerne gå gjennom en stige som ligger på bakken. Og husk: ikke tving eller push hunden - den skal gjøre det av egen fri vilje! Og belønnes når den våger noe den ikke turte med en gang:)


Chantie har avansert i stigeøvelsen - og har fått en vanskeligere stige å trå i.