Når atferdsproblemer hos hund skal skape TVunderholdning

På lørdag startet serien "Fra bølle til bestevenn" på NRK1 med hundetrener Maren, som vi ble godt kjent med i serien Superhundene. Jeg syns det er flott at NRK har fokus på positiv hundetrening og tror at mang en hundeeier fikk seg noen aha-opplevelser når de så serien Superhundene. Vi fikk se hvordan Maren trente hundene ved hjelp av godbiter og lek, og hun forklarte godt hvorfor hun gjorde som hun gjorde.

I Superhundene brukte Maren litt tid på å finne en omplasseringshund som hadde noen grunnleggende riktige ferdigheter eller motivasjon ut fra hvilke ønsker og behov framtidig hundeeier hadde. Dette fungerte ganske så bra, selvom jeg er litt skeptisk til om hunden som gjorde store utfall mot andre hunder - ble "kurert" for det ved å bombarderes med mange hunder på Dogs4all messa. Jeg tror dessverre ikke det. Jeg tror den bare ble overmannet av inntrykk og dermed "ga opp". Men i det store og hele en veldig bra serie for den vanlige hundeeier!

Det var allikevel med litt skrekkblandet fryd at jeg la meg på sofaen for å se NRKs nye hundeserie "Fra bølle til bestevenn". Nå er det problematferd hos hunder som skal endres i løpet av noen uker. Og jeg er ikke i tvil om at mye kan gjøres med riktig trening og motivasjon. Allikevel så syns jeg nok ikke dette første programmet var helt etter forventningene og jeg skal forklare hvorfor.

Maren møter hundene i sine hjemmemiljø før treningsleiren starter. Det er veldig bra, for da får hun jo se hvordan de reagerer/oppfører seg i kjent miljø. Det jeg savner er at hundene blir grundig undersøkt av veterinær før treningsleiren, for det kan være ganske mange fysiske årsaker involvert i en del problematferd. Jeg hadde satt pris på at dette hadde blitt kommunisert tydelig og at jeg visste at ingen har tannverk, ryggproblemer eller feks lavt stoffskifte i utgangspunktet. For det kan jo være smerter som gjør at Anton ikke vil bevege seg - og ikke bare stahet? Jeg går ut fra at hundene er sjekket før de fikk være med i programmet, men det ville være fint om seerne var klar over at aggressiv atferd kan komme av smerter. Jeg har selv opplevd at min hund ble aggressiv i løpet av noen uker - og det viste seg at hun hadde to knekte tenner. Når tennene ble trukket så ble aggresjonen borte over natta.

Alle hundene med alle sine utfordringer - fra jakt til frykt sikkert - samles samtidig hos Maren. For hunder som allerede er stresset så er dette en forferdelig situasjon. Og også for eierne. Som Maren også sier så blir jo hundene påvirket av eiernes følelser og stressnivå - og motsatt. Men jeg forstår jo at for TVproduksjonen og underholdningsverdiens skyld så måtte det kanskje gjøres slik...Og det er ikke tvil om at hundeeierne har godt av å se hverandres utfordringer og å lære av det også.

Flere av hundene utagerer og drar kraftig i båndet. Jeg syns det er forferdelig å se på at disse bruker halsbånd og ikke sele. I dag vet vi hvor mye skade et halsbånd kan gjøre på hals, blodårer, muskler, sener, skjoldbruskkjertel, tungebein. Og når Maren i tillegg uttaler at det er bra de nå bruker halsbånd og ikke sele for å få bedre kontroll, ja - da blir jeg veldig skuffet.

Jeg reagerer også på at Maren sier hundene ikke skal få kveldsmat. Hensikten er god - hun vil at hundene skal være mer motivert for godbiter/mat til trening - men en hund som er i ubalanse/sterk stresset situasjon trenger å få dekket sine grunnleggende behov: søvn/ro, mat og drikke, trygghet og varme. I tillegg så vil stressede hunder ha et sterkere behov for gode rutiner, og dersom de nå ikke skal få kveldsmat - så vil det også bli et stressmoment for dem. Og kanskje også for eier. Dersom det er så viktig at hunden skal være sulten til treninga - så kunne for eksempel kveldsmatmengden blitt halvert. Da ville rutinen vært opprettholdt, hunden kanskje blitt fornøyd - samtidig som at det var mer sulten dagen etter.
Men så er spørsmålet om sult er et godt utgangspunkt for trening. For friske hunder kan det være det. For hunder som ikke har et forhøyet stressnivå, som er i indre balanse så er det helt greit - men jeg tror en og annen av disse hundene på Marens treningsleir ikke er helt rolige til sinns. Og disse hundene går ikke på dressurkurs fordi de er udresserte, men de har atferdsutfordringer. Det er stor forskjell på det - og på hvordan man jobber med dette. Det handler om å bryte mønstre, få en redd og engstelig hund til å ikke komme med skremme-atferd, og å dempe medfødte instinkter som jakt eller gjeting.

I tillegg så forklarte Maren at det kan hende hun må bli streng, veldig streng etterhvert, ettersom det ikke funket tilfredsstillende med avledning. Når det kom til border collien som gikk fullstendig bananas mot sykkelen. Jeg håper hun finner en bedre løsning enn å bli veldig streng...

Men ellers så syns jeg dette er et godt program - og jeg forstår jo at det vi ser på TV kun er brøkdeler av treningen. Jeg syns Maren er god til å forklare sine treningsmetoder - og hun er flink til å veilede hundeeierne til små endringer som betyr mye for hund og eier. Og jeg tror at vi kommer til å se helt annen atferd hos alle hundene i siste episode - og nettopp det vil kunne motivere mange fortvilte hundeeiere til å endre egen atferd, kontakte atferdskonsulenter eller søke kvalifisert hjelp til sitt hundehold.
Og jeg liker at hun tidlig forteller hva som er målet for treninga. Det er "små, oppnåelige" mål det handler om. Man kan nemlig ikke endre alt på en gang - men ta tak i det verste kanskje, og så jobbe hardt og lenge med å endre innøvd atferd til å bli noe som både hund og eier kan leve godt med.
Bra!
Og jeg mener virkelig at vi trenger slike TVprogrammer med fokus på alt hva hunder kan lære og forstå - og hvordan vi mennesker kan bli gode veiledere for dem. Takk til NRK og Maren for dette:)

Klippet fra NRK.no

To knekte tenner - kjempestore smerter

I slutten av forrige uke ville ikke Chantie ha tørket okseøre. Hun tygde litt på det, men lot halvparten ligge igjen. Hun som alltid har vært glad i å tygge. Så da slo det meg at hun har trøbbel i munnen. Vi har jo vært gjennom dette en gang før - for et par år siden. Da merket jeg at hun fikk dårlig ånde og ble roligere. Ikke så leken. Den gangen hadde hun en skadd hjørnetann. Nå hadde jeg ikke merket verken vond lukt eller dårlig matlyst. MEN hun har endret atferd. Hun har blitt surere og mer utagerende. Såpass ille at jeg oppsøkte veterinær og fikk sjekket henne fysisk. Dette var i slutten av april..Tabben er selvsagt at vi ikke tok røntgen av tennene....Veterinæren sjekket tennene visuelt og sa at alt så bra ut - og det har jo jeg sett også.

Så har jeg sjekka tenner i helga - og de ser fine og hvite ut. Lite tannstein er det også. Men mandag - tok jeg en ny runde med lommelykt og tannsjekk og da oppdaget jeg til min forskrekkelse at det var en rød flekk oppi ei tann!!! Og jeg skjønte jo umiddelbart at dette måtte være "nerva"...Og det må jo være ekstremt vondt. Tirsdag morgen var det bare å ringe veterinæren - og vi fikk time med en gang...

Og jeg hadde sett rett - men det var ikke bare en tann som var knekt, men to... Samme tanna på begge sider var skadet. Heldigvis så har Grue tannklinikk ekspertise på tenner - og tar dyrets helse på største alvor, så etter at Chantie ble nøye kartlagt i går og fikk tannrens, så ble det operasjon i dag. Fjerning av begge de skadede tennene.

Slik så Chanties høyre side ut etter tannrensen, men altså med en veldig skadet tann. Det var helt umulig for meg å se at noe var galt her!

Her er det jeg så - den røde prikken oppi tanna! Dette er ekstremt vondt!

Eneste løsning på denne skaden - og smerten - er å operere ut tennene. Hundetennene er veldig lange og kan derfor ikke bare trekkes. For å få de ut så må de deles, og så opereres ut. Jeg har selv fått operert ut flere visdomstenner, så jeg kan alt om hvor vondt det er de første dagene etterpå....Slik har Chantie det nå...

Legg merke til hvor lange røttene er!

Hvorfor har så dette skjedd? Det er ikke godt å si, annet enn at hun har bitt på noe hardt. Noe kjempehardt. Det kan rett og slett være bein, for hun har fått det innimellom. Både digre bein (slike som dyrebutikker selger), samt et par fylte margbein. Som regel spiser hun bare kjøtt, brusk og innhold, men hun har nok tygd på de litt også. Eventuelt så kan det være steintygging. Hun driver ikke mye med det heller, men det har skjedd. Hun har et stort tyggebehov, så det har jeg jo prøvd å hjelpe henne med. Men nå er det selvsagt slutt på alt av ekte bein. Heller ikke grisehaler - for de er det bein inni...Det er godt man kan lære! :) Men jeg har veldig dårlig samvittighet for at jeg ikke forsto dette tidligere. Jeg er også 100% sikker på at atferdsendringen jeg opplevde tidlig i vår kommer av disse knekte tennene og smerten det medfører. Mange av oss har hatt både betennelse i munnen og ødelagte tenner, så vi vet hvor ekstremt smertefullt dette er. Og hunden kjenner den samme smerten...Egentlig er det utrolig at hun ikke har vært sintere.

Røntgenbildene av tanna viser mørke felter rundt rotspissene. Det er betennelse som har ødelagt noe av kjevebeinet. Bakterier er kommet inn i tannen fra den ødelagte kronen (på toppen av tanna, det som er knekt) og vandret ned i rotspissene. Dette gir store smerter...

Etter at Chantie ødela hjørnetanna for to år siden, så har vi vært til kontroll årlig. Jeg kan glatt innrømme at jeg tenkte etter kontrollen i fjor - at "er da dette nødvendig da??". Å måtte dope ned hunden for å sjekke at alt er bra...Men det skal jeg aldri tenke mer! Jeg kjenner hundene mine godt. Jeg kjenner atferdsmønstret dems, jeg pusser tenner og sjekker munnen med mer eller mindre jevne mellomrom. Jeg lukter i både ører og munn. Enda så klarte jeg ikke å fange opp dette før det gikk så lang tid... 

En amerikansk undersøkelse hvor 2 millioner hunder inngår viser at 78% av alle hunder har problemer i munnhulen. Det sies at ca 75% av alle hunder over 2 år har problemer i munnen. Dette er mye folkens! Når fikk du sjekket hundens munn sist? Den mest vanlige "lidelsen" hos hund er munnhuleproblemer.

For - hunden kan ikke fortelle deg at den har ekstreme smerter. Den kan spise litt saktere, tygge på andre siden, eventuelt spise fortere for å få smerten vekk fortere - men den må nødvendigvis ha mat! Og Chantie er så glad i å tygge, at hun har trosset smerter i det lengste...Men før helga var det heldigvis slutt på det. Så da forsto jeg endelig hva hun har slitt med i flere måneder. 

Så - sørg for at veterinær sjekker munnhelsen til hunden din. Jeg har selv en katt som må til pers ganske snart. Men han viser ingen tegn til smerte - så da er det vel ikke noe da? Eller? 

Da er det kun våtfor noen dager, smertestillende - og null leking som innebærer bruk av munnen. Men heldigvis blir det bra:)

Tusen takk til Grue dyreklinikk for god service, god forklaring og fine bilder. 

Det er trygt å ha dyr i nærheten av god ekspertise.