Ødelegging av inventar

Mange opplever en eller flere ganger (noen mye oftere!) at hunden ødelegger møbler, sko, senga si, dørkarmer, puter - eller at den gnager og gnager på ting. Vi mennesker er jo rasjonelle vesener, så nå hunden vår begynner å tygge på ting eller ødelegge - så responderer vi ved å fjerne det den ødelegger. Og dette er jo forsåvidt greit - for å "redde" inventaret, men man sitter kanskje raskt igjen med et strippet rom, hunden får fjernet alt den kunne sysselsatt seg med - og vi har ikke gjort noe som helst med selve årsaken til ødeleggelsene. Altså HVORFOR ødelegger hunden?

Dersom det dreier seg om en valp, så er det flere ting som spiller inn. Valpen er selvsagt mest av alt redd for å bli igjen aleina. Bli forlatt. For oss mennesker er det liksom helt logisk at en liten valp, som altså er som et barn å regne, skal klare seg alene hjemme litt fra ganske så tidlig alder. Bare det i seg selv er ganske hjerteskjærende. Hvis vi ser til villhunder, så danner disse familieflokker som består av kanskje 10-15 individer. Det er foreldre, besteforeldre og barn. Det er ikke slik at valpene forlater slekten umiddelbart når de blir 8 uker - eller 12 uker - for så å måtte stå på egne bein. Mens vi tenker at valpen er gammel nok til å klare seg selv i flere timer fra de er bare noen få måneder gamle. Er det noe rart de får panikk og ødelegger?

Alle hunder har også et medfødt tyggebehov. Når de tygger så skiller de ut beroligende hormoner, så tyggeaktiviteter er noe de aller fleste hunder har stor glede av. I tillegg så er det noen som bruker det aktivt for å roe seg selv ned når de kjenner de blir stressa. Feks i en situasjon hvor de er litt bekymret eller redd. Eller rett og slett ikke har noe annet å finne på. Feks i et relativt tomt bur i timesvis. Da er det god tidtrøyte å tygge opp madrassen sin - og jeg vil nesten si at det skulle da bare mangle!! Hunder er ikke som oss som sover alt vi trenger i en lang periode i døgnet. Hunder sover i mange kortere perioder i løpet av dagen. Derfor er det ikke bra for hunden å måtte tilbringe timesvis i et bur. De må ha mulighet til å tusle litt rundt, drikke litt, titte litt ut, legge seg mjukt, legge seg hardt, rulle litt, stelle seg litt og kanskje også tygge litt. Dette bør den kunne gjøre både på natta og også på dagen når vi eventuelt er på jobb.

Dersom hunden din er blitt trygg på å være aleina hjemme, og du så kommer hjem en dag til at noe er ødelagt - så håper jeg at du forstår at den ikke har sittet og pønsket ut noe faenskap for å irritere deg! Kanskje har den aldri blitt helt fortrolig med å være aleina? Veldig, veldig mange hunder blir aldri det. Hunder har gjennom generasjoner bodd sammen med andre individer - og er ikke avlet fram for ensomhet. Eller for å trives mutters aleina. Derfor gjør de heller ikke det. Hunder er avlet fram for å være sosiale, for å være menneskets beste venn - og for å samhandle fantastisk godt med oss. Det er derfor helt naturlig at de mistrives sterkt aleina! Og at de faktisk kan synes det er såpass ubehagelig at de må tygge litt for å roe seg ned, eller de prøver å bite seg ut av huset....Som Tasja prøvde på på søndag....

Tasja har aldri likt å bli igjen aleina hjemme. Hun takler fint å være alene i en etasje, mens jeg sover i 2.etasje og Chantie feks sover i kjelleren. Det går fint om jeg drar bort, så lenge Chantie er igjen hjemme. Men hun syns det er vanskelig at jeg og Chantie drar, selv om en av gutta feks er hjemme. Det er liksom ikke godt nok. Hun har alltid pepet og vandret en del rundt da, men har liksom klart å "håndtere" det. Og jeg har jo selvsagt sakte vennet henne til å være litt aleina. Jeg har gått lang tur med henne, latt henne fått roe seg ned når vi kommer hjem, deretter har hun feks fått en Kong (gummiting) med frosset kjøttdeig/leverpostei i når Chantie og jeg har gått tur. Dette for at hun da skal ha noe kjempegodt å drive med, som samtidig er tygging og virker beroligende - og så har jeg jo utvidet bortetida sakte, men sikkert. Og det har gått rimelig greit. Jeg ser jo at hun noen ganger har vært oppå bordet eller benken, men hun har nesten aldri tatt noe eller ødelagt noe. Som jo er bra for meg. Og jeg har listet meg innpå huset for å høre om hun uler. Noen ganger har hun gjort det - andre ganger ikke. Uling er jo at hun kaller på flokken sin - fordi hun er skikkelig forlatt.

Men søndag hadde hun ikke en god periode hjemme alene. Hun fikk to Konger, og vi var ikke lengre borte enn vi pleier. Allikevel så har stakkars Tasja hatt fryktelige minutter hjemme alene. Hun har bitt og klort opp dørkarmen - så den har fliset seg skikkelig. Og jeg kan bare tenke meg hvor redd og desperat hun må ha vært. Kanskje har hun hørt noe, kanskje har hun feilkoplet noen tanker, og i hvert fall så har hun bare hatt det forferdelig!

Hun får selvsagt ikke kjeft etter en slik opplevelse. Kun trøst. Og forsikring om at hun aldri skal bli forlatt for godt.
Det vil nå gå en god del tid før jeg igjen begynner helt på starten igjen med hjemme alene trening. For når hun nå har hatt en panikkopplevelse, så må jeg sørge for at den ikke oppstår igjen. Og det er ganske stor sjanse for at hun vil få panikk neste gang også, så lenge hun hadde det sist. For hun husker jo selvsagt den dårlige følelsen hun hadde da. Jeg må derfor endre på følelsene hennes knyttet til det å være aleine. Og det er ikke gjort på en uke. Men kanskje på 10 uker. Det viktigste nå er at hun får tilbake troen på at vi er en familie og vi hører sammen - for alltid.

Og til alle som blir irriterte når hunden ødelegger noe: Det er jo bare materielle greier. Alt kan fikses eller erstattes. Men en hunds redsel eller sorg over å bli forlatt - kan ikke "tuktes" bort eller fjernes ved å hindre den i å tygge/ødelegge.

Sliten Tasja etter å ha vært aleina hjemme.....

Og hvordan kan vi avhjelpe separasjonsangst? Ta en titt på denne. 

Tygging - et grunnleggende behov hos hunden

Pappeske

Det er lørdag og mange har sikkert vært på shopping. Kanskje har du kjøpt noe som lå i en pappeske? Eller du har fått en pakke i posten. Dersom du har en passe stor pappeske, så ikke kast den uten at den har kommet til dobbel nytte! En pappeske med litt godbiter i (pølse, ost, fiskepudding, leverposteibit?) vil gi hunden din noen minutter med hjernetrim og tygging. Hjernetrim fordi den må tenke ut HVORDAN den skal få tak i godbiten, og tyggetrening fordi den mest sannsynlig vil tygge filler av pappesken. Chantie har fått kost seg med en stor, solid pappeske i dag. Det holdt henne sysselsatt noen minutter - og på filmen under her viser hun fram et par teknikker for å komme til godbitene. Bjeffing er et must! :)

Tygging

Husk på at tygging er en viktig aktivitet for hunden din. Hunder liker å tygge på ulikt materiale til ulik tid, og alle hunder har et grunnleggende behov for tygging. Når hunden tygger blir den rolig fordi det utskilles endorfiner som gjør at den får det bra. En hund MÅ faktisk tygge jevnlig for å ha det bra. Dette er årsaken til at hunder som har separasjonsangst tygger filler av inventaret: den gjør det for å roe seg ned og for å forsøke å ha det litt bedre. Så dersom en hund har tygget i filler noe fordi den har vært redd og har gjort det eneste den kan for å håndtere situasjonen - så er det ikke bra om eieren i tillegg kjefter. Det gjør vondt verre.

Forslag til ting å tygge på

Hunder klarer fint å skille på ting de har fått lov å tygge på - sett opp mot ting som likner som de ikke får tygge på. Det er derfor ufarlig å gi dem en gammel utgått sko, gamle hølete sokker, en genser som skal kasseres som man kan knyte til en knute. fillete håndklær osv. Chantie har et eget lite gulvteppe som er hennes, og som det er lov å spise på så mye hun vil. De andre gulvteppene i huset er selvsagt forbudt. Alle former for pappesker (melkekartonger, skoesker osv) er digg, det samme er tomme yoghurtbegre dersom man vet at hunden ikke spiser småbiter. Først slikkes begeret, deretter makuleres det.

Noen hunder er dessuten veldig glad i pinner, røtter og annet man kan finne ute i naturen, men vært obs på at de også kan få flis i tannkjøttet, eller pinnene kan kile seg fast på tvers i munnen. De bør derfor holdes under oppsikt ved slike tyggeleker.

Ellers er det mye å få kjøpt: tyggebein, kong (gummileke til å fylle godbit inni), tauknuter og liknende.

Destrueringa har startet!

Godbitene er ute - og noen må rydde!

Chantie puster ut etter kraftanstrengelsen :) 

Hvordan "virker" hunden?

Fra hundens perspektiv

Som mennesker liker vi å tro at hunder er intelligente (på vår måte!), kan skille mellom rett og galt, er i stand til å planlegge hevn, løser kompliserte problemer og for eksempel vet verdien på gjenstander hjemme hos oss. Vi liker også å tro at når vi kjefter på hunden fordi den har gjort noe galt, så forstår den nøyaktig hva galt den har gjort (kanskje for noen minutter siden?) og at den nå forstår at dette får den ikke lov til. En hund som for eksempel får kjeft hver gang den blir tatt på fersken i å tygge på et bordbein, vil da lære at det er dumt å gjøre dette mens eieren ser på. Men fordi tygging er en god aktivitet for hunden, vil den kanskje heller gjøre det i fred når den er alene hjemme. Når eieren så kommer hjem og oppdager hva som er skjedd, vanker det kjeft. Hunden kryper sammen – ikke fordi den skammer seg, men fordi den bruker dempede signaler for å be eieren om å roe seg ned. Hunden har dermed lært at man tygger på ting når eieren er borte for da er det trygt. I tillegg så er hunden blitt litt redd den sinte og ubehagelige eieren, så da er tygging en beroligende aktivitet for hunden – og kanskje øker dermed tyggingen ytterligere. Eierens ankomst og/eller andre ting som bruker å skje forut for straff blir et forvarsel for hunden: hunden vet at snart blir den straffet, men den vet ikke hvorfor. Dette grenser til dyremishandling, og vi ender med en hund med problematferd…

Chantie testet ut om sofaen var god å tygge på.

Senga var BÅDE god å tygge på OG artig å leke med...

Mennesker lærer gjennom operant og klassisk betinging. Vi lærer tidlig hva slags oppførsel som lønner seg, og hva som ikke lønner seg. I tillegg er vi mennesker i stand til å lære gjennom observasjon og forståelse. Vi lærer gjennom å bli fortalt ting. Vi lærer ved å lese. Vi må ikke oppleve enhver situasjon for å lære hva vi skal gjøre. Vi bruker språket vårt for å formidle tankene våre, vi kan tenke på fortida og framtida og vi har et godt tidsbegrep (kan tenke abstrakt). Vi utvikler oss hele tida og tar til oss verdier vi lærer. Dermed utvikler vi egenskaper som medlidenhet, samvittighet og moral. Vi kan skille på rett og galt, og vi oppfører oss i samsvar med verdiene våre – noe som gir oss selvrespekt, integritet. Hunden mangler alt dette – bortsett fra å lære av operant og klassisk betinging. Senere forskning har også vist at hunder kan lære noe av å observere hvordan andre løser et problem. Hunder er ekstremt flinke til å lære, kan skille på små detaljer, har en utrolig luktesans, kan håndtere problemer og kan håndtere sosiale settinger. De har et rikt følelsesliv. Men trolig kan de ikke tenke veldig abstrakt, de mangler moral og de kan ikke lære gjennom å bli fortalt ting «muntlig». De må erfare – og de må erfare hva som gir god respons og hva som gir dårlig eller ingen respons. Og det er her det blir komplisert for oss. Fordi det vi tror er dårlig respons fort kan oppfattes som god respons for hunden.  

Dersom vi mener at hunden vår har en intelligens som fungerer som vår, at den forstår forskjell på rett og galt av seg selv, at den har moral og kan tenke på å ta hevn – så gir vi hunden ansvaret som følger med disse mytene. Hvis vi mener at hunden vet det er galt å ødelegge møbler og likevel gjør det av ondskap og med vilje – samt husker at det han har gjort er galt OG får skyldfølelse – så føles det jo som om den fortjener straff, ikke sant? Og det er nettopp det hunder har fått – mye straff. Og altså helt uten at den har den minste mulighet til å unngå det. Fordi den ikke vet at møbler er dyre, at det som er feil skjedde for en stund siden – og at feilen ikke er å bli glad fordi eieren kommer (som kanskje er det som hunden kopler til reaksjonen…).  

Så hva skulle vi gjort isteden? Jo, hunden må gis andre, riktige alternativer å tygge på. Tygging er en viktig aktivitet for rovdyr og noen hunder har et stort behov for nettopp det. Andre har behov for å jage eller rive i filler. Og dersom behovet er stort, så er løsningen å få det dekket – istedenfor å undertrykke det. Altså har du en hund som tygger på forbudte ting så må dette forhindres ved å gjøre tingene utilgjengelig en stund (for å bryte mønsteret) og ved alltid å tilby noe som er lov og godt å tygge på. Etter hvert vil hunden forstå at hvis jeg trenger å tygge (noe som kanskje er et behov i kroppen på lik linje med vårt godteri-sug!) på noe, så er det disse lekene her som er tingen.

Noen tror at hunder ønsker å behage eieren sin, og at de motiveres av at eieren blir glad og fornøyd. Dette fins det ikke noe grunnlag for å tro. Hunder trenger riktig motivasjon for å klare å fokusere. Og veldig ofte er riktig motivasjon en skikkelig god godbit. Ros er selvsagt bra og veldig viktig, men kanskje er det viktigste signalet rosen sender til hunder at eieren er blid og glad. Og en hund som har en blid og snill eier blir ikke engstelig eller redd. Når vi kommer hjem møter hunden oss med logring, slikking og tydelig glede. Dette er deres hilserituale og de fleste opplever at dette gir positiv respons. Ergo blir det mer av dette. Hunder er dessuten sosiale, og liker å være der som resten av gjengen er. Og etter å ha vært alene en del timer, så håper de at noe skal skje. Derfor følger de etter oss fra rom til rom – ikke for å dyrke oss, men for å ikke selv gå glipp av noe spennende.

Tidligere var det mye snakk om at man måtte vise hunden hvem som er lederen i flokken. Godt lederskap var mirakelkuren for alt. Og jeg hører fortsatt veldig mange som snakker om dette. Opptil flere har også gitt meg beskjed om at Chantie er litt «vill» fordi jeg ikke har vist godt lederskap og satt henne på plass. Det å skylde på lederskap for å «straffe», hunden, er en dårlig unnskyldning. Det gir bare mening dersom du tror at hunden din ligger våken om nettene for å planlegge måter å kuppe rollen som leder på. Dette viser bare at eieren ikke har kunnskap om hvordan dyr lærer. Ideer som at hunden presser seg ut døra først eller drar i båndet på tur for å overta lederskapet i flokken er bare dumt. Hunder biter på møbler fordi de ikke vet hva annet møbler kan være til for. De skynder seg ut døra fordi de ønsker å komme fort på tur, og de drar i båndet fordi det er slik ekvipasjen kommer seg framover (hvis hunden alltid har dratt, så er det det den har lært at må gjøres for at dere skal gå den retningen). Hunder er «ulydige» fordi de ikke har noen anelse om noe annet – og vi som eiere har ikke klart å motivere den godt nok til å forstå hva vi ønsker den skal gjøre.

(dette innlegget er skrevet etter å ha lest første kapittel i boka "Kulturkollisjonen mellom hund og menneske" av Jean Donaldson)