Viser innlegg med etiketten positiv respons. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten positiv respons. Vis alle innlegg

søndag 30. oktober 2022

Hunden er sjefen!

 




På et eller annet tidspunkt har det gått veldig feil i manges oppfatning av hvordan man skal være mot "menneskets beste venn". Vi har glemt at hunden er et dyr som har en sterk iboende, medfødt trang til å samarbeide med flokken sin, til å unngå konflikter og til å gå gjennom ild og vann for alle den er glad i! Det er en grunn til at hunder (eller ulver som det var da) er det første husdyret til menneskene. Allerede for trolig 50 000 år siden begynte mennesker å se fordelen av ulvenes instinkter og egenskaper - og ulven dro nytte av menneskene ved å få lettere tilgang til mat og varme. De tammeste ulvene kunne bo sammen med mennesker og varslet feks ved fare, kunne etterhvert bidra både i jakt og i gjeting av andre tamdyr. I mange hundre, kanskje tusenvis av år, samarbeidet ulver/hunder og mennesker og hadde gjensidig nytte av det! Mens i dag har vi ikke bare avlet fram akkurat de individene vi ønsker, men vi jobber også hardt med å "dominere" dem og undertrykke dem... Hvordan kunne det gå så galt?! Når sluttet MENNESKENE å samarbeide med hundene?

Jeg vil derfor slå et slag for at vi husker på at hunden må få være sjefen! Hunden må få være sjef i eget liv. Kun hunden vet hvordan hunden har det. Kun hunden vet hvilke frykter, gleder, sorger, bekymringer og andre følelser den til enhver tid har. Kun hunden vet hva den "vil" i en situasjon - og den eneste måten den kan fortelle OSS om dens ønske er å VISE oss. Og da må vi lytte. Vi må lese hundens signaler. Vi må være mottakelige når hunden forsøker å fortelle oss noe; enten det er ved å dra i båndet, bjeffe, krype sammen, slikke oss eller hente ting.

Jeg ønsker at hundeeiere fokuserer på å bli kjent med sin egen hunds følelser og tanker - som er det som ligger bak enhver atferd - istedenfor å fokusere på å "dressere" hunden...

***

Jeg ønsker at hundeeiere responderer på hundenes initiativ; på det hunden uttrykker at den vil, istedenfor å mene det er viktig at hunden aldri får det som den ønsker...

***

Jeg ønsker at hundeeiere senker egne krav til valp og unghund - og heller legger planer for samhandlingen når hunden er ferdig med denne perioden hvor hverken hode eller kropp er i vater...

***

Jeg ønsker at hundeeiere skal være mindre opptatt av å bestemme over hunden, og heller tenke at de skal gjøre livet dens så godt som mulig! Det er hundene som er best på å "være hund", mens vi hundeeiere derimot er best på å være menneske. 

***

Mange hunder lever i dag utilfredsstillende liv. Det fins gjeterhunder uten noe å gjete (og som får kjeft når de gjeter det de kommer over som kan gjetes feks syklister!), det fins varsler-hunder som får kjeft når de varsler (står i vindu og bjeffer på alt og alle!), det fins jakthunder som aldri får jakte (og som får kjeft om de rømmer og sporer!), det fins apporterende hunder som ikke får ros når de henter pinner, sko, bader i myrhøl osv. Det er ikke så lett å være hunder hos oss i dag. Mange hunder er dessuten alene store deler av døgnet (8 timer om natta + 8 timers arbeidsdag) - og da er det ikke rart at instinktene kan ta overhånd på den halvannen times turen som hundeeieren ønsker seg en rolig rusletur uten noe trekking i båndet, bjeffing, jakting eller intens sniffing i grøfta.

Hvis du nå fikk lyst til å endre din måte å være mot "din beste venn på", så kan du begynne med å endre måten du går tur med hunden på. Dersom det er du som skal ha en trimtur, så kan du i all hovedsak bare la hunden være hjemme - med mindre du har en hund som er avlet fram for å løpe fort og langt (greyhound feks). For når du skal gå tur med hunden - så skal fokuset være på hundens behov. Og hundens behov er å snuse, markere, grave, rulle, spore, lete etter noe å spise, jakte, apportere osv. Dette betyr at det ikke er sikkert at det er den ruta du har tenkt å gå som er mest interessant for hunden. Ei heller at den tar så kort tid som du har planlagt. Mange er veldig opptatt av at hunden ikke skal få lov til å ha stramt bånd under noen omstendighet - men hvordan skal hunden da få fortalt deg hvor den vil? Hvor det lukter ekstremt godt? Hvor rådyret eller nabohunden har gått eller tisset? Jeg klarer ikke å se at det er noe galt i at hunden drar i båndet for å vise meg hvor den vil, og jo fortere jeg responderer - jo kortere tid trenger den å dra. Det er jeg som må være tydelig i min respons på at jeg har oppfattet hva den vil. Og hvis jeg har litt lengde på koppelet, så er det enkelt å gi den de metrene den må ha for å komme dit den vil - og jeg trenger ikke bli sur for at jeg må gå 2 meter ned i grøfta. 

Det er litt rart, for vi vil jo at hunden skal gå til døra for å varsle at den må ut å tisse, men vi vil ikke tillate at den henter en leke for å si ifra om at den har lyst til å leke litt. Vi vil at hunden skal gå litt inn i skogen (vekk fra stien) når den skal bæsje så vi slipper å plukke opp, men vi vil ikke at den skal trekke oss litt ut av stien for å snuse på harebæsj for å få tilfredsstilt sine snusebehov. Jeg tenker at vi ikke gjør det så lett for hundene våre dersom vi lager mange "begrensinger" for hva den skal kommunisere til oss om. Det blir utrygge hunder av slikt! Jeg mener det heller er vi som må bli flinkere til å lytte til hunden og respondere raskere. Det er vi som må forstå at den må få lov til å være sjef i eget liv - og det er vi som må legge oss i selen for å forstå mest mulig, gi hunden kreditt og feedback for å forsøke å få oss til å forstå. Og hundene føler nok stor mestring og lykke i at vi faktisk forstår hva den "sier" til oss. Og jo mer vi forstår og responderer positivt på hundens ønsker - jo mer vil hunden kommunisere med oss. For da vet den at det funker å "snakke" til oss. Og den vil bli mindre frustrert, og også bli flinkere til å lytte til våre behov. Vinn-vinn, altså.



I videoen over her ser dere hvordan Chantie først gjør en vurdering, og så viser at hun vil til høyre...💜 
Og da ble det høyre.

Mens litt seinere på turen måtte jeg bestemme, og da er det viktig at jeg gir beskjed i god til - slik at hun vet at nå er det jeg som bestemmer retningen. Og selvom hun nok sikkert kunne tenke seg å gå til høyre her også, slik at turen ble lengre, så var det ingen "protester" mot det.



mandag 12. juni 2017

Kjeft vs ros

Hundens hjerne vs menneskets hjerne

Vi kan skille hjernen i to deler - de kognitive funksjonene (som tanker, beregninger, betraktninger, innlæring) og der som følelser skapes. De kognitive prosessene skjer i hjernebarken, dvs den yngre og ytterste delen av hjernen. Hos mennesker er denne velutviklet, og det er fordi vi har en "stor" hjernebark at vi er overlegen andre arter når det kommer til planlegging, det å tenke framover, skape ting osv. Følelser dannes i de innerste delene av hjernen, i det limbiske system. Her fins amygdala som gir sterke følelsesutbrudd når den stimuleres.
En hund har ikke en like velutrustet hjerne som mennesker når det gjelder tankevirksomhet. Den har rett og slett ikke like mye hjernebark. Derimot har den et velutviklet følelsessystem, noe som selvsagt resulterer i at hunden er MER følelsesorientert (les: følelsesstyrt) enn til kognitive reaksjoner. Dette betyr ikke at den ikke tenker, for den tenker mye, lærer mye og assosierer mye, men det betyr at i utfordringer der man kan bruke både tankevirksomhet og/eller følelser for å løse en situasjon - så vinner trolig følelsene.

Dette er nyttig å vite for oss som forsøker å få hundene til å gjøre som vi vil. Alle hunder er jo kjempeflinke til å være hunder, mens vi mennesker gjennom hele hundens levetid forsøker å få den til å "bli" noe annet i tillegg:) Om hunden vår hadde levd vilt i en flokk med andre hunder så hadde gå pent i bånd, ikke tigge, holde seg i nærheten av eieren, være  rolig i bil, ikke hilse på hunder den møter osv ikke vært noe tema...

Hundens måte å lære på

Så - hvordan kan vi best utnytte hundens hjerne? Jo - to ting er viktig å vite:
1. hunden lærer ved assosiasjon.
2. noe som gir hunden noe positivt funker mye bedre enn noe negativt (straff) OG den vil ikke revurdere sitt valg (følelser vinner over tanker).

At hunden lærer ved assosiasjon og ikke ut fra hva vi sier eller tror vi signaliserer, er viktig å vite. Og så må vi i tillegg huske på at den oftest velger ut fra følelser og ikke det vi ønsker den har av fornuftige tanker.
Den lærer ved å erfare at når den gjør sånn - så skjer dette. Feks: når hunden tar mat fra bordet så får den noe kjempegodt å spise og blir mett (positivt), i tillegg så blir eieren sur og sint (negativt). Hunden vil kanskje da fortsette med det som ga en positiv opplevelse (forsyne seg selv med mat) og heller passe på i de øyeblikk som eieren ikke er til stede (unngå det negative aspektet).

Det samme kan skje når hunden går løs og opplever en tiltrekkende duft utenfor tomta (positiv følelse!), mens den kanskje tidligere har forstått at eieren helst vil den ikke skal gå så langt. Her vil hundens hjerne som er mer følelsesstyrt fort trumfe den tanken den har om at dette er feil. Nettopp fordi følelsene vinner fordi dens limbiske system er bedre utviklet enn det kognitive. I tillegg så står kanskje eieren og roper NEI, NEI og er sur, og da er det i hvertfall et lett valg....Man velger ikke å springe tilbake til en sint eier framfor å få kooooose seg med en kjempegod duft i noen sekunder.

Så hva er greia?? 

Jo - vi må vise at vi har en godt utviklet hjernebark og bruke hue når vi skal "lure" hunden vår til å gjøre som vi vil. Vi må spille på lag med hjernen dens som styres av følelser. Det betyr at hunden gjerne velger en blid, lokkende, koselig, pølsefristende eier framfor å bare lukte på en spennende lukt. Eller når den står iferd med å skulle hoppe opp i et deilig gjørmehull, så ikke kjeft! Ikke si NEI og dermed gjør valget lett for hunden, men lokk og gi den et enda bedre tilbud: kos, ros og masse positiv oppmerksomhet.

I alle situasjoner vi kommer opp i med hundene våre, så kan vi velge en positiv løsning. Og det fine med det er at humøret vårt også blir bedre! Jeg vedder på at dersom man har gått tur med hunden i tre kvarter og kjeftet det meste av turen så er man ganske irritert når man kommer hjem. Dersom man isteden velger å rose, gi hunden et bedre valg, sørge for at hunden er glad og lykkelig og ikke nedtrykt og kuet - så er også dagen vår bedre! Vi har kanskje hatt det artig på tur.



Kjeft vs ros

Eksempler a) kjeft vs b) ros:

Hunden drar i bånd mot møtende folk eller hunder.
a) kjeft på hunden og fyr deg opp b) bruk blid stemme og lokk hunden til deg, gi ros!

Hunden har nettopp tatt skoen din og har tenkt å bruke den som tyggeleke
a) kjeft på hunden og riv skoen fra den b) tilby hunden en tyggeleke/tyggebein og ta skoen rolig

Hunden har lagt seg på din plass i sofaen
a) rop fy til hunden og dytt den ned b) sett deg på gulvet og lokk hunden til deg, kos i 2-3 minutter

Ute på tur så har hunden funnet noe "ekkelt" den vil ha med hjem
a) skrik og riv og slit i det hunden har i munnen b) ta fram en neve godbiter og tilby hunden det i bytte for det ekle

Hunden bjeffer på naboen hver gang naboen er ute i hagen
a) rop til hunden at den skal holde kjeft gang, på gang, på gang....(PS.hunden oppfatter at du gneldrer MED den og vil bare fortsette)  b) vær ute sammen med hunden. Når naboen kommer ut så vær i forkant og ros og kos hunden FØR den bjeffer, eventuelt i de sekundene mellom bjeffene. Jeg lover at med litt iherdig trening en dag eller tre - så vil forbedringen være stor! Bruk litt tid intensivt - det er verdt det!

Og slik kan denne lista fortsette! Hvis du velger metode a) så kan det godt være at du får ok resultater for deg, men jeg kan nesten garantere at det ikke gir en lykkelig hund. Du ender opp med en hund som hele tida får kjeft, som hele tida opplever at alt den gjør er negativt og feil. Og jeg tror at mange hundeeiere selv også blir sure og leie av dette. Ved metode b) krever det at vi tar inn over oss at hundene faktisk ikke forstår ordene vi sier - men tolker oss ut fra toneleie, humør, kroppsspråk og hormoner vi utskiller. Og en eier som ER glad, som gir hunden positive opplevelser og følelser - vil fort bli en mye lykkeligere hundeeier som har en lykkelig, nysgjerrig og aktiv hund. En hund som er oppmerksom på hver gang eieren lokker for da vanker det masse gode følelser og lykkehormoner!

(Referanse: Etik och etologi: för ett lyckligt hundliv av Anders Hallgren. AH Books, 2016.)

fredag 18. mars 2016

Hva oppfordrer du EGENTLIG hunden til?

Når man skaffer seg hund så er de fleste veldig mottakelig for råd, tips og gode innspill. Og det mangler ikke på det. Noe av det viktigste man lærer er dette med å gi hunden god tilbakemelding. Hunden "belønnes" når den gjør det vi ønsker den skal gjøre feks ved godbiter, ros ("Braaaaa!" - med lys stemme), klapp og lek. Det er ikke noe vanskelig for oss å huske på dette i trenings-situasjoner. Men hva med de tilbakemeldingene vi gir hunden utenom trening? I det daglige. Hvordan oppfører vi oss da? Bedriver vi vranglære?

Tenk på hvordan du selv oppfører deg i noen vanlige situasjoner. Hender det at du snakker til hunden? Feks ved middagsbordet - dersom hunden sitter litt unna, men stirrer og sikler. Eller dersom hunden kommer borttil deg og setter seg inntil. Blir den klappet? Sier du "Du får ikke mat nå" - med mild stemme? Når hunden kommer bort til deg og "maser" på kos, får den kos? Alltid? Eller bare innimellom? Blir du noen ganger irritert når den kommer? Mens andre ganger klapper du?

Når hunden har vært hjemme alene og du kommer hjem. Kommer hunden hoppende mot deg og nesten river deg over ende? Hva gjør du? Ser du på den, koser og klapper og snakker med mild stemme om "stakkar, har du vært aleine hele dagen du da?!". Er vi like glade for den samme oppførselen når vi kommer hjem med tynne strømper, eller hendene fulle av handleposer? 

Husk på at for hver gang hunden får "positiv respons" på en oppførsel, så vil den selvsagt lære at dette er "riktig" oppførsel. Og at dersom den får "positiv respons" på en oppførsel INNIMELLOM, men ikke alltid, så vil den fortsette med oppførselen helt til den igjen oppnår positiv respons. Jmf deg selv og feks Lotto. Man prøver og prøver fordi en gang må den jo gå inn!

Ro-trening

Så: Dersom du ønsker at hunden skal være rolig inne, så husk å kose og rose når den ligger aleina på gulvet og slapper av. Ikke vent til den står opp for å klenge på deg. Gå bort til den og kos og klapp (dersom den liker det da) noen minutter etter at den har roet seg ned, feks etter lek eller et måltid. Gjenta dette flere ganger, men selvsagt ikke når den sover. Kun når den ligger våken og observerer. Slik vil hunden forstå og bli vant til at det vanker kos og god oppmerksomhet når den er rolig. Det MÅ ikke skje noe for at den skal få oppmerksomhet.  
(Easy-peasy 3)

Hvilke situasjoner og hvilken oppførsel "belønner" vi?

Tenk nøye over når du snakker til hunden - hva gjør den, og hva tror du den oppfatter at den får ros for? At den tigger? At den er stressa? At den er redd? At den nettopp har skremt katta? Når den møter noen på tur og anspent? Når det kommer noen og den tar fullstendig av? "Trøster" du når du tenker den ikke har det bra - feks når den er redd tordenvær eller dere snart skal inn til dyrlegen? Lærer den da at den følelsen den har, den reaksjonen er riktig? Muligens.

Selvsagt skal man både snakke til hunden og kose den, men ettersom hunden lærer gjennom assosiasjon - så kan det være lurt å tenke på hva vi faktisk oppfordrer den til i det daglige.