Viser innlegg med etiketten luktesans. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten luktesans. Vis alle innlegg

søndag 14. februar 2021

Stanken av frosne brødskiver

 


Chantie og jeg har vært ute i det fine være i dag. Chantie har litt utfordringer med ryggen og bør derfor ukentlig ha noen litt lengre turer i ulendt terreng. I dag ble det derfor å traske på jordene for å kunne nyte sola og varmen av den.

Her hvor vi bor så er det litt snø, men ikke lengre nok til at det er skiføre. Men det ble kjørt skiløyper sist da det snødde en del, så selve traseene ligger der. Noen har gått litt på ski, ser jeg, men da må man nok ikke være redd for skiene og heller ikke være redd for en bråstopp, for plogfurene stikker opp i løypa. Så vi er flere som er ute og går i traseene om dagen, og jeg ser også at de er brukt som akebakker - både for brett, kjelke og muligens miniski.

Når Chantie og jeg går tur, så går vi alltid i hennes tempo. Om hun vil rulle seg, lukte eller grave - så gjør hun det. Det er jo hennes tur! Og - når hun får ferten av noe - så følger vi også det "sporet". Det er alltid spennende å se hva som befinner seg i enden av sporet, enten det er et fysisk spor som jeg også ser, eller bare et duftspor - som jeg ikke aner hvor ender. Vi har fulgt noen slike duftspor, og jeg har angret flere ganger ettersom vi helt overraskende kommer i enden...og der kan det være bæsj å rulle i, noe mat hun absolutt ikke burde spise - eller en flådd bever. Så jeg har jo begynt å holde litt igjen når intensiteten hennes øker, for da vil jeg gjerne kunne stoppe henne ved behov.

I dag gikk vi i skitraseen ved Hvam videregående, og vi hadde akkurat gått ut av veien da Chantie fikk ferten av noe og ville ut av løypemaskinsporet. Jeg fulgte etter, men ble i tvil etter hvert som vi gikk og gikk - for jeg kunne ikke se noe som helst som kunne være av interesse der ute på jordet. Og hun dro så langt!! Etter ca 100 meter skrudde hun opp tempo enda mer, og jeg holdt henne igjen mens jeg speidet framover for å se om jeg kunne se noe som helst. Og joda - der lå dette:


To halve, frosne brødskiver - med syltetøy....Dette hadde hun altså luktet over 100 meter unna!!

Jeg slutter aldri å imponeres over hunde-nesa. Jeg sjekket brødskivene og anså det for trygt at hun fikk den ene halve som belønning for trimturen opp i skråningen. Hun var lykkelig - og hadde igjen fått vist hvor ekstremt god luktesans hunder har.

Her hvor krysset er gikk vi da Chantie dro ut til høyre. Brødskivene befinner seg i den røde ringen. Og Chantie visste umiddelbart hva hun fikk ferten av, for hun elsker brødbakst.


Samtidig så sendte vi en tanke til alle hunder som ikke får lov å ta slike lukt-utstikkere på tur med eierne sine... Dessverre så er det mange hunder som kun får gå langs en kjent rute, dag etter dag, og heller ikke får utforske lukter mer enn 1 meter fra veikanten.






torsdag 15. oktober 2020

La hunden snuse!

Mange skaffer seg hund fordi de ønsker seg en turkamerat. Eller de liker tanken på daglige gåturer med hunden. Mange legger ned timevis med trening for å lære hunden å gå pent i bånd. Mange trener hele gåturen på at hunden skal gå inntil foten - uten å trekke i båndet, uten å snuse i grøfta. Jeg ser mange hunder som er superflinke til å gå tur - uten å oppleve noe. Uten å snuse. Uten å bruke sin viktigste og mest velutviklede sans. Og jeg ser stolte hundeeiere som har fått veloppdratte hunder som går lydig inntil eierens venstre bein i kilometer etter kilometer. Og det gjør meg bare trist. For disse hundene som alltid går pent inntil eierens fot har ikke lengre noe glede av den sansen de har som er så utrolig velutviklet. Som kan snuse seg fram til bortkomne folk og ting, som kan varsle om kreftceller eller lavt blodsukker, som kan navigere etter jordas magnetfelt - og faktisk lukte en magnet! Nesa deres virker også som et varmesøkende kamera og de ikke bare lukter mus i grøfta, men de kjenner også varmen av den. Ingen ting av dette får disse lydige hundene oppleve på sine daglige turer. Turer som ofte går i parker eller byområder hvor det er tusenvis av spennende lukter for hundene våre. Lukter etter andre hunder som forteller hvem de er, hvor gamle de er, om de er stressede, avslappede, sjuke eller har løpetid. Alt dette vil din hund ha interesse av å sjekke ut! Hvis den får lov. Mange hundeeiere er også litt lei seg for at de ikke får aktivisert hunden sin nok. Mange går bare to turer daglig med hunden sin, og det er det. Om hunden i det minste på disse to turene får lukte og erfare så mye de selv vil - så vil turen ha vært hundre ganger mer givende for hunden. Og mange ganger mer utmattende, faktisk. Og du vil ha en mer fornøyd og rolig hund hjemme. Ettersom den har fått brukt hodet og sansene sine masse. For den ikke bare lukter, men den tolker selvsagt også alle luktsignalene. Og det er krevende. Som om de som elsker matte har klart å knekke en skikkelig nøtt, eller den som elsker kryssord endelig klarte de siste ordene. Det er både krevende - og gir en vanvittig mestringsfølelse. Og det gjør snusinga for hundene våre også. De blir lykkeligere av å få gjøre noe de mestrer godt. Med en sans som er skapt for denne aktiviteten.

En hunds hjerne er ca en tiendedel av vår i størrelse, mens luktesenteret deres er 40 ganger større en vårt! Vi har ca 6 millioner lukt-reseptorer, mens hundene har ca 300 millioner! Vi har ikke sjans til å forstå hvilket luktbilde hundene våre har. Og som vi dessverre gjennom hele dens oppvekst trener den til å IKKE være fascinert av. Fordi vi vil den ikke skal lukte og bruke tid på tur til å gå grøftelangs og erfare... Ta en titt på denne filmen her, så får du mer kunnskap om hundens fantastiske nese.

Hvis du har lyst til å gi hunden din en bedre hverdag, så slutt å gå DIN tur - men gå heller hundens tur. La hunden få snuse der den vil - så lenge den vil! Jeg lover deg, den kommer til å bli lykkeligere og mer sliten etterpå. Mange sier at hunden deres aldri kommer til å gå videre om ikke vi nekter den å snuse, drar den med oss vekk fra det den snuser på - det er selvsagt bare tull. Begge mine hunder får alltid snuse seg ferdig. På alt de vil! Og de blir alltid ferdig:) Men - en hund som ikke har fått lov å snuse før, vil selvsagt enten ikke tørre å begynne å snuse, eller den vil de første gangene den faktisk får lov å snuse så lenge den vil - bli snusende ganske så lenge. Bare fordi den endelig får lov! 

Se på denne videosnutten, og lytt til hvordan Chantie "jobber" med snuta. 


Har du en hund som ikke snuser, sier du? Da har du nok dessverre lært den av med å bruke sin viktigste sans...og du må starte med å motivere den til å snuse igjen. Du må kanskje ta med deg noen gode pølsebiter og slenge fra deg i veikanten der du vet andre har gått, slik at hunden får snuse etter pølsebitene og samtidig får snuse på alt det andre. Og om du gjentar dette på diverse steder hvor du vet det lukter av mye spennende, så vil det garantert ta seg opp. Alle hunder som har snute - kan snuse. Alle hunder har 300 millioner reseptorer som venter på å bli aktivert - og et stort senter i hjernen sin som igjen må få impulser.

Her ser dere hvordan Chantie og jeg går tur. Jeg tusler bak og observerer og koser meg, og tenker på hva slags spennende inntrykk hun får. Det hun snuser inn på halvannen times tur - skal jo være like givende som når jeg leser bok, surrer på nettet eller ser på TV.  



Og til sist: jeg sier ikke at dere skal slutte å lære hunder å gå pent i bånd. Hunder bør selvsagt kunne gå inntil eieren i korte perioder. Når dere passerer andre. Når dere går langs en sterkt trafikkert vei. Eller når du har med deg hunden fra A til B fordi dere må forflytte dere raskt. Men når dere skal gå tur, når hunden skal luftes og få SIN daglige opplevelse - da skal den få snuse. Så mye som mulig. Ikke bestem deg for hvor langt dere skal gå. Eller bestem hvor kort tid dere skal bruke på en viss strekning. La hunden bestemme tempoet, så får heller turen blir på færre kilometer - men vare like lenge. Og om det er du som skal ha din trimtur, så kan du jo ta den etter at hunden har fått gjort sin tur.
Og hvis du misliker å følge med hunden hit og dit når den snuser, så bruk lengre leiebånd. Langline er supert, ellers så får man kjøpt leiebånd som er 3-4 meter lange. Eller du kan kople sammen to stk korte. 

God snusetur:)



søndag 17. mai 2020

Hunders forunderlige verden

Hvordan ser verden ut for en dyphavsfisk? Eller for en bille eller flue? Det er lett for oss å forstå at deres verden er veldig ulik vår, nettopp fordi de selv er så ulik oss. Det er heller ikke så vanskelig å tro at de både ser, lukter, føler eller hører andre "ting" enn oss, ettersom de allerede i utgangspunktet er så ulike eller lever så ulikt. Hva så med våre nærmeste husdyr? Er det like lett å forstå og tro på at katten, kaninen, kua eller hunden opplever verden helt annerledes enn vi gjør? 
Det er ganske fascinerende hvordan vi bruker våre egne preferanser, erfaringer og inntrykk til å definere hva hunden opplever. Hvor ofte møter vi ikke hundeeiere som definerer hunder kun etter kjønn? I møtesituasjoner kan dette typisk høres som "Har du tispe eller hanne? Åja, tispe går bra." Eller når en hund utaggerer innimellom på møtende hunder - da leter vi etter fellestrekk på vår måte: kjønn, farge på hund, størrelse, bjeffenivå eller kanskje også rase. "Min hun er redd store hunder" eller "Min hund er sint på små hunder som bjeffer mye". Men har du tenkt på at hundene oppfatter så mye, mye mer?

Vi lar oss stadig imponere over alt hunder kan trenes til å lukte. Tidlig ble hunder brukt for å spore opp savnede mennesker, enten det var noen som hadde gått seg bort eller noen som var på rømmen fra politiet. Deretter kom narkohundene, og vi var imponert over hvordan hunder kunne finne narkotika godt gjemt i biler eller på folk på flyplasser. Etterhvert har dette utvidet seg til at hunder kan spore opp penger, kreftceller, blodsukkernivå (kan varsle før noen får føling) og for eksempel innhold i mat som eieren er allergisk mot. Og det er faktisk ikke til å fatte for oss at det er mulig! Det vi glemmer er dessuten at hundene ikke læres til å lukte disse spesielle "tingene", men til å markere på en spesiell lukt. Det betyr at alle hunder kjenner alle disse luktene, men de har ikke blitt lært opp til å plukke ut en spesiell lukt for å fortelle oss at den fins her. Det er fascinerende! 

I mange år har vi som trener hunder visst at hundene reagerer veldig på eiernes sinnsstemning og feks stressnivå. Har eieren en dårlig dag, så vil hunden oppføre seg helt annerledes enn om dagen er som alle andre. Jeg erfarte tidlig at mine hunder ble urolig og bjeffete når jeg visste at noen skulle komme snart. Når jeg begynner å vente på at jeg skal høre en bil i oppkjørselen eller steg på trappa, så begynner hundene å lytte og være på vakt også. Enda jeg kanskje har sittet og jobbet på PCn hele tida. Men jeg kjenner jo på min kropp at den får en uro i seg, og den kan hundene sense. Enten lukter de mine hormonforandringer, eller så merker de noe annet. Det er i hvertfall helt sikkert at de snapper opp noe - for det slår aldri feil. 

Hunder oppfatter også jordens magnetfelt. Når jordens magnetfelt er stabilt (noe der er ca 20% av tida) så orienterer de fleste hunder seg  nord-sør når de skal gjøre fra seg. Dette klarer jo ikke vi å oppfatte ettersom vi ikke aner når magnetfeltet er rolig eller urolig, men det er faktisk forsket på. Det betyr at hunder, som fugler og en del andre dyr, oppfatter denne svake magnetismen og sikkert bruker den til noe. Feks å navigere.
Forskere syntes dette var såpass interessant at de gjorde forsøk med å lære hunder å markere på en fysisk magnetbit, for så å sjekke om den faktisk kan "finne" magneter. Og ikke overraskende så kan altså hunder sense magneter. Vi vet ikke helt hvordan det kjennes, å føle at her er det magneter, men det gjør altså hundene våre! Så magnetsamlinga di på kjøleskapet kan hunden din kjenne at er der. 

Og helt ny forskning viser nå at hunder også kan oppfatte varmeforskjeller i omgivelsene. Mange har lurt på hvorfor hundens nese er så kald. Den er stort sett ca 10-12 grader kaldere enn kroppen, og nå viser forskning at nesa kan føle svak, termisk stråling. Altså som et varmesøkende kamera. Er ikke det fantastisk? Tidligere når jeg gikk på skogstur og hunden plutselig kastet seg over et kratt hvor jeg gjetter på at det fantes en mus, så trodde jeg at den enten hadde hørt den eller luktet den. Nå vet jeg at den kanskje rett og slett kjenner kroppsvarmen dens. 

Tenk hvor enormt mye informasjon hundene våre får inn - som vi går glipp av. Tenk hvor mye mer hundene oppfatter av andre hunder, mennesker og omgivelser som vi ikke "ser". Det betyr at når vi leter etter fellesnevnere hos mennesker eller hunder som hunden vår utaggerer mot - så kan vi kun lete etter fellestrekk i utseende og atferd, mens hundene våre i tillegg kjenner lukt (hormoner, blodsukkernivå, sjukdommer, eventuelt hva hunden har spist, medisiner), kroppsvarme (er den møtende hunden veldig varm eller veldig kald, har den betennelser/skader osv) og magnetisme om det har noe å si. Aner ikke. Det betyr at når vi med våre begrensede evner forsøker å trene hundene våre på triggere (det som utløser aggressiv atferd), så er det stor sjanse for at vi bommer fullstendig. Det hjelper ikke å kle ut en person for å se ut som en trigger, dersom det er lukt hunden bruker for å avgjøre om noe er skummelt eller ikke.

For hundene våre er det enorme mengder inntrykk når vi går i byen eller skogen. Mens vi bare ser det fysiske, hører biler eller fuglekvitter - samt kanskje lukter et gatekjøkken eller våt myr...Jeg er mye i skogen med hundene, og den ene hunden min liker ikke å bli våt på beina. Hun er ekspert i å gå utenom våte områder. Jeg har jo gjennom mange år lært meg hvordan det ser ut der det kan være vått: gjørmete, litt mørkere jord enn rundt, vekster som trives der det er rått, i feks traktorspor kan det være bløtere enn mellom sporene osv. Mens Tasja så ut til å beherske dette uten å ha trent i mange år på å gå i skogen. Jeg skjønner jo nå at hun feks kan sense at det er rått eller feks kaldere der det er bløtt. Ikke vet jeg, men hun leder meg i hvertfall trygt over bløte partier - ved å finne de tørreste veiene.

Og jo mer forskeren finner ut om hundenes sanseapparat - jo mer forstår jeg at vi ikke forstår. For tenk på alt vi enda ikke har tenkt på at hunder kan sense! Vi kan jo bare forske på det vi selv kan forstå. Og ikke på sanser vi ikke vet eksisterer.

Så neste gang du går tur med hunden din, eller hunden din ser ut til å oppfatte noe - så vit at den senser mye, mye mer enn oss. Og slutt å tenke at hunden din tuller eller surrer på tur eller når den reagerer på noe. Den har mye bedre oversikt over den sanselige verden enn vi har! 

For det handler ikke om hva vi trener hunder til å markere på eller å finne, alle hunder oppfatter alt, men de har ikke lært at de skal vise oss deres forunderlige verden. Vi må selv være lydhøre for hundenes små signaler. Først da kan vi ane hva hunder opplever.

Og du - hunden din aner ikke at du ikke oppfatter noe av dette. Den tror sikkert av vi oppfatter det samme som den, slik som vi tror hunden bare kjenner til vår begrensede verden...Tenk litt på det, du! 





torsdag 24. november 2016

Den fantastiske luktesansen

Alle vet at hunder har en fantastisk luktesans. Hunden nese er slik at den kan både puste og ta inn duftinntrykk samtidig. Og vi vet jo at alle hunderaser kan følge gamle spor eller søke opp diverse "godbiter" de finner ute på tur. Hunden opplever verden og omgivelsene gjennom luktesansen. De lukter alt som har passert og alt som kommer - og de lukter hvor vi har vært og feks hva vi har spist eller hvem vi har vært sammen med. For å lære mer om dette så ta en titt på denne filmsnutten som beskriver det på en veldig god måte. Det er psykologen Alexandra Horowitz som forklarer hvordan hundens duftapparat fungerer.

Nyere forskning viser at en av årsakene til at hunden vet når du kommer hjem fra jobb - dersom dette er på et ganske fast tidspunkt daglig - er at lukta etter eieren har sunket til et visst nivå. Så lenge vi er hjemme så "stinker vi ganske kraftig", mens etterhvert som timene går og vi er på jobb  - så minker lukta etter oss i huset. Hunden har så lært at når dette nivået er passe lavt, så kommer vi hjem igjen. Og nettopp fordi dette er så tydelig for hunden, så vet den også nøyaktig når den skal begynne å vente på eieren!

Chantie er godt vant til våre hverdagsrutiner. Vi forlater alle huset på ca samme tidspunkt, og i forkant av dette så er det jo faste rutiner: ut og tisse, frokost, tannpuss på menneskene - og på dette tidspunktet går alltid Chantie og legger seg. Hun går som regel i sofaen i stua eller på soverommet til Benjamin. Og hun blir alltid liggende mens vi ordner oss for å dra. Før vi drar er vi alltid borte og gir en godbit og koser litt - og sier at "du må være hjemme" - eller noe liknende. Og Chantie blir bare liggende - fordi hun vet at nå drar vi. Og trolig blir borte en stund.

Men i dag fikk vi testet dette duftapparatet hennes. Etter jobb skulle jeg i dag opp til foreldrene mine og klippe dem (jeg har gått frisør GK for maaange år sida, og klipper fortsatt familien), og for å være sikker  på at jeg ikke skulle glemme klippesakene så tenkte jeg det var lurt å ta de med i bilen. Klippesakene har jeg i ei veske som står på vaskerommet. Chantie lå på dette tidspunktet i sofaen i stua - helt avslappet og rolig. Men da jeg hadde hentet klippeveska og gått i gangen med den, så sto hun plutselig i gangen og var klar til å dra. Logrende og lykkelig. Hun hadde luktet veska (på 7 meters avstand) og koplet den til at da skal vi til foreldra mine. Chantie er alltid med når jeg drar dit, og også de gangene jeg skal klippe dem. Hun koplet derfor lukta av klippeveska til besøk hos foreldra mine. Jeg skjønte jo umiddelbart "tabben", og bar veska tilbake på kjøkkenet. Jeg forsto jo at jeg ikke kunne ta den med i bilen og sette Chantie igjen hjemme.,, Så når veska var plassert på kjøkkenbordet, så kunne Chantie gå og legge seg igjen. Og heller se fram til besøket i kveld.



Moralen i historien er at dersom jeg ikke hadde visst så mye om verken hundens luktesans eller innlæring, så hadde jeg trolig ikke forstått at det var jeg som hadde gitt henne denne forhåpningen. Jeg hadde kanskje heller "kjeftet litt" fordi hun plutselig begynte å mase for å bli med - til tross for at hun jo vet at vi drar fra henne på jobb og skole til samme tid nesten daglig....

lørdag 9. juli 2016

Kveldstur med treningsaktiviteter

"Treningsapparater" for hund!


Chantie og jeg prøver å gå turer på ukjente steder. Noen ganger tar vi også bilen for å komme litt lengre unna det kjente. Det å bo på en relativt liten plass har både fordeler og ulemper. En ulempe har vært at Chantie blir godt vant og trygg her, men mer utrygg på helt ukjente steder. Så i dag har vi tatt kveldsturen vår på Flisa - med innlagte fysiske aktiviteter som vi har funnet underveis.

Vi bruker fort en time på tre - fire kilometer når vi driver på slik, men Chantie er helt utslitt etterpå. Det å gå på nye steder gir masse nye lukter som må utforskes, og det får hun selvsagt lov til.

Det er alltid mye spennende lukter på bussholdeplasser.


Ellers så er lekeplasser fine steder å trene. Både det å balansere med samlede bein på en stokk, men også det å klare å stå på to stokker:)


Dette har vi øvd mye på i skogen,
ved å balansere på alle stubber og steiner vi finner.
Så dette er lett som en plett.

Dette var første gang hun fikk det til!!! 


Og så er det ganske så vanskelig å balansere på en planke, som er akkurat litt for smal. Men med nok tålmodighet og godbiter som belønning, så gikk det fint til sist.






For ikke å snakke om å gå oppi ting, som nødvendigvis ikke er så logiske at man kan gå inn i.





Eller å klatre diverse rare trapper.



Og bare for å ha sagt det: dette er skikkelig slitsomt både for kropp og hue!!! Hilsen Chantie.






onsdag 24. februar 2016

Hundens eller menneskets tur

Ut å gå tur for hundens del - eller for å dekke eget behov?

Her i landet er vi opptatt av å gå tur, enten vi har hund eller ikke. Mange skaffer seg hund med begrunnelsen at man da i hvert fall kommer seg ut uansett vær og føreforhold. Men det er forskjell på tur og tur. Dersom man går tur for sin egen trenings skyld, så bør denne turen skilles fra en tur som man går for hunden skyld. Hvorfor? Jo fordi mennesket og hunden har helt ulikt utgangspunkt for turen - og en helt forskjellig opplevelse. Mennesket vil gå tur for kondisjonens skyld - altså er hastighet og lengde vesentlig. Hunden går sjelden tur for kondisjonens skyld, men heller for å få masse inntrykk via nesa! Dersom man skal ut å gå tur fordi man ønsker å glede hunden - så må man gå en helt annen tur enn når man selv vil komme i bedre form.

Luktesans

Hundens luktesans overgår vår fatteevne! For oss er det ikke mulig å forstå hvor mye info en hundesnute kan ta inn. For eksempel avgir et menneske ca 300 "luktpartikler" og hver enkelt av oss har vår helt egen kombinasjon. Våre luktpartikler kommer fra svetteporer, hårsekker og kroppskanaler. En hund vil kunne gjenkjenne et fingeravtrykk på ei glassplate, tre uker etter at det er satt! Da kan vi jo bare prøve å forestille oss hvor mye lukt og informasjon det er på en helt ordinær luftetur i nabolaget. Og som varierer hver dag! Så selv om vi syns turen er lik og ensformig - dag etter dag- så er det nok ikke det for vår firbeinte venn.

Ulike turer

Jeg går forskjellige turer i løpet av uka. De aller fleste turene er for Chanties del, og da er det hun som bestemmer tempo og innimellom også retning og lengde. Slike turer er ikke noe stress. Formålet er at hun skal få snuse, følge spor, rulle seg i lukter (antar det er det hun gjør!), lete opp gamle matrester og lignende. Slike turer trenger ikke være kilometervis, men de tar ofte litt tid ettersom hun får snuse så mye hun vil overalt. Og hun er mentalt utslitt etter slike turer og rolig resten av kvelden.


Andre ganger er det jeg som skal ha trim, og da er det på med treningstøy og løpesele. På denne måten vet alltid Chantie om det er løpetur  eller snusetur som er på gang ut fra bekledning. Atter andre ganger kan det være at vi skal gjennomføre en litt lengre treningsøkt med kommandoer i løpet av ettermiddagen - og da er treningsvesten på. Dermed vet hun at det er dette som er fokuset denne gangen.

For meg handler det om å være så tydelig som mulig ovenfor Chantie i hva hun har i vente. Det må jo være frustrerende for en hund å bli kjempeglad og forventningsfull når eieren lover tur, for så å oppleve at man ikke får lov å snuse. Eller at hunden i det ene øyeblikket få snuse, og i det neste øyeblikket bli dratt avgårde fordi eieren MÅ videre. Jeg tror det er viktig for hunden å få snuse seg ferdig, å få bruke den tida det tar å få samlet de inntrykkene som hun ønsker - og deretter gå videre når hun er klar.

Jeg anbefaler derfor alle å tenke seg godt om FØR de skal på tur - hva slags tur er det vi egentlig skal på? Er det min tur og mitt behov som skal dekkes i dag, eller er det hundens tur og hundens behov som skal dekkes? Begge deler er nyttig, men kanskje blir det slitsomt for begge parter dersom dette ikke er "avklart" på forhånd. Da vil man fort ende opp med en hund som prøver å lukte (den aner jo ikke når det er lov og ikke) og som ofte opplever å bli dratt videre av en utålmodig eier - som egentlig er på treningstur for sin egen del....

Chantie legger ofte inn en bade- eller lekeseanse på sine turer:)