Kastrering

Mye spennende lukter hos veterinæren.

I går ble Chantie kastrert. Dette har jeg vurdert nøye sammen med veterinær - og har kommet fram til at dette var beste "løsning" for henne. Chantie har vært veldig plaget med innbilt svangerskap. Det som startet som bare litt komisk oppførsel første gangen, har utviklet seg til å bli en tre uker lang depresjon for henne ved siste løpetid. Selve løpetida har ikke vært så problematisk for henne. Hun mister matlysten og blir lettere nedstemt, men det har allikevel gått greit. Hovedproblemet har dukket opp 55-65 dager etterpå - når det nærmer seg til for å "føde". Nå sist var hun deprimert og nedstemt i 3 uker. Hun spiste ikke og enda verre drakk ikke for egen maskin på nesten tre uker. Og hver natt i tre uker fant jeg henne forvirret gravende under bordet i stua - nærmest i transe. Dagene tilbrakte hun i sofaen med hodet klint inn i hjørnet - pesende og sturende. Hormonene hennes tok fullstendig overhånd og hele hunden forfalt liksom. Vi måtte håndmate henne og også fore henne med vann for å være sikker på at hun fikk i seg noe. Og kiloene raste av. Første gang dette inntraff var allerede etter første løpetid, men da varte det bare et par tre dager. Deretter har perioden det står på økt jevnt.

Jeg har lest meg opp på fordeler og ulemper ved kastrering, samt diskutert det med veterinær. Og utfallet ble altså at Chantie ble kastrert i går. Dette tok vi samtidig som hun allikevel måtte dopes ned og røntges for etterkontroll av den rotfylte tanna.

Chantie er en fantastisk hund! Til tross for at hun burde ha en del negative erfaringer med å komme til Grue Dyreklinikk (ender jo oftest med neddoping!), så er hun like ivrig på å komme inn. Like glad for å se de som jobber der - og like spent hver gang hun kommer inn på undersøkelsesrommet. Men opp på vekta eller på undersøkelsesbordet er hun ikke like ivrig på lengre.

"Hey! Får jeg komme inn snart eller?!"

  Veterinæren sa etter operasjonen at alt var gått greit. Jeg hentet Chantie etter noen timer, og hun var glad for å se meg. En kastrering er en ganske stor operasjon, så hun er redusert noen dager - og jeg har tatt meg fri fra jobb for å kunne være med henne hele tida. Dessverre så blør såret litt, så vi har vært en ny tur hos veterinærene for å få lagt på kompress. Det kan skje slike ting og veterinæren er ikke så bekymret. Men jeg må jo innrømme at jeg blir litt stresset av blod - så vi satser på at det snart er helt stopp. Jeg gleder meg til vi har kommet oss gjennom de første dagene. Akkurat nå angrer jeg når jeg ser hvordan hun har det - men jeg vet at dette vil gi henne et mye bedre liv i mange år framover - uten sterke depresjoner og stress i forbindelse med løpetid/innbilt svangerskap.

En halv dag hos veterinærene

I dag har Chantie tilbrakt hele formiddagen hos Grue dyreklinikk for å bli fikset. Hovedfokuset var den ødelagte tanna: finne ut hvor skadet den var, samt hvilken behandling som var best. Vi ble godt tatt imot, og Chantie fikk likegladsprøyta på gulvet ettersom hun ikke ville opp på bordet. Fordi hun skulle legges i narkose så hadde hun fastet i 12 timer, og kunne heller ikke lokkes med godbiter. Etter at sprøyta var satt tok det ikke lang tid før hun var rolig. Chanties tann ble grundig sjekket, og det viste seg at tanna var skadet ganske langt oppover - samt at hun hadde fått betennelse. Det betyr at skaden nok har vært der en stund - dessverre - og at hun nok har hatt veldig, veldig vondt en god stund. Vi ble enige om (dvs de anbefalte og jeg var enig!) at tanna kappes av ovenfor skaden og at resten rotfylles. Chantie beholder det meste av tanna, men den blir litt kortere.

Tannpleier Mary Dulac har vist meg skaden og forklart meg hva hun vil gjøre.

Her er tanna kappet. 

Ettersom Chantie allerede var i narkose så ba jeg om at de også tok røntgen av hoftene for å se om de er fine (min forrige hund hadde sterk HD), samt om de kunne operere bort en kul som Chantie har hatt på halen. Veterinærene trodde det kunne være en talgkul.

Etter tre timer kom jeg tilbake - og resultatet var som følger:
Tanna kappet og rota fjernet. Rotfylling er som på mennesker og må gjøres i to omganger, så vi skal tilbake om noen uker.
Røntgen av hoftene tatt, og de ser helt fine ut!
I tillegg var kulen på halen fjernet, og det viste seg å være en "tvilling" (pilonidalcyste). Så også det var veldig godt å få gjort.

Nå blir det skjerm i minst 10 dager, slik at såret på halen får fred. Samt antibiotika og smertestillende. Hun furter litt, men om 10 dager begynner et nytt og bedre liv! Og når hun ligger her og ser furt og lei seg ut, så tenker jeg på all tannverken hun må ha hatt - og dermed blir 10 dager med tabletter og skjerm null problem.

Tusen takk til de flinke folka ved Grue dyreklinikk! Som tar godt vare på både firbeinte og bekymrede tobeinte.

Skadet tann

Knekt tann

Chantie har på merkelig vis klart å knekke av litt av ene hjørnetanna. Jeg oppdaget det på søndag da vi tok tannpussen. Jeg aner ikke hvordan det har skjedd eller når, og jeg har heller ikke merket noen endring i Chanties oppførsel. Men det betyr ikke at hun ikke har vondt! Hun viste heller ingen tegn til smerte da hun for to år siden ble bitt av en schäfer. Det oppdaget vi først dagen etter da såret begynte å væske. 

Tannskader hos hund er relativt vanlig, men ettersom hunden ikke kan prate så har den ingen mulighet til å få sagt fra selv. Man kan oppdage endringer i matinntaket, leking eller at den ikke lenger bryr seg om tyggebein. Dårlig ånde kan også være et symptom. Det er derfor viktig at man har lært seg til å sjekke tenner og munnhule på hunden regelmessig. Chantie er vant til å bli sjekket, og finner seg i det. Om enn litt motvillig dersom det tar for lang tid. Å foreta en tannpuss en gang i blant er også lurt for å forebygge tannstein, og en god rutine for å rett å slett ta seg tid til å sjekke tenner, tannkjøtt og munnhule.

For mer info, ta en titt feks her.

Chantie og jeg var hos Grue dyreklinikk, som bl.a. har spesialistkompetanse på tannmedisin, i går og skal en ny runde i mårra. Det er ønskelig med røntgen for å få sjekket om den knekte tanna har åpnet opp inn til tann-nerven. Vi ser en mørk flekk inni tanna, men veterinæren kunne ikke med sikkerhet si om det var tann-nerven eller det at tanna her begynt å reparerer seg selv. 

Jeg gruer meg til at hun skal legges i narkose for Chantie har lange pustestopp da. Veterinærene beroliger meg med at det er helt normalt med pustestopp inntil ett minutt - men jeg syns fortsatt at det er helt fryktelig. Og ett minutt er veldig, veldig lenge når man sitter og venter på neste innpust... Men som veterinæren sa til meg i går: "Under narkose er hunden mye bedre overvåket og passet på enn noen gang ellers..." 

Ønsk oss lykke til!