Ukeskurs og treningsmetoder - vær kritisk!

Sommeren er i gang - og flere hundeskoler arrangerer ukeskurs eller helgekurs. Sommeren er en fin tid for mange hundeeiere å bruke de ekstra timene til hundetrening som man kanskje ikke rekker i en travel hverdag. Mange steder kan hele familien delta på ukeskursene, og det blir en fin ferie også. Sammen med andre hundefolk. Eller bare sammen med andre som ønsker å få litt bedre svung på hundeholdet sitt. Jeg har selv deltatt på slike ukeskurs - og skal avgårde i år i igjen. I forkant av dette så sjekker jeg selvsagt hvilke tilbud som fins. Hvor i landet det er - pris, fasiliteter og selvsagt også hvordan hundeskolene framstiller sine kurs.


Og det er her det begynner å bli komplisert. For flere hundeskoler har litt dårlig informasjon på sine nettsider om hvordan selve treningen foregår. Alle vektlegger selvsagt at resultatet gir en "lydig" hund, men ikke alle er tydelige på veien dit. Det kan være lurt å be om å få vite hvilke treningsmetoder man bruker og hvilket utstyr som kreves for å delta på kurs.

Det viser seg nemlig at når det kommer til utstyr - så krever flere hundeskoler bruk av dressurlenke - dvs strupehalsbånd. Også kalt retrieverkobbel. Og det er her jeg må si at jeg blir veldig forundret. Alle instruktører jeg har sett som krever dette vektlegger at ved riktig bruk av strupehalsbåndet - så er det ikke skadelig for hunden. Noen sier at man ikke får lov å bruke den annet enn i treningssituasjoner og med god opplæring. Og for at man skal få denne riktige og gode opplæringa - så kreves det at man bruker det på kursene.

En strupelenke har ETT formål: å klemme rundt hundens hals slik at den strupes. Og jeg kan ikke forstå noe annet enn at dette er for å påføre hunden ubehag. Ingen levende vesner tror jeg syns det er behagelig eller gøy å bli klemt rundt halsen...Dersom formålet med strupehalsbåndet IKKE er å kvele hunden - så burde man like godt kunne bruke en sele eller et vanlig halsbånd som ikke snurper seg sammen når hunden drar - eller eieren drar.

Jeg har fortsatt til gode å høre ett eneste argument som tilsier at strupehalsbånd har en annen funksjon enn å påføre smerte og ubehag.

Selvsagt sier instruktørene (og hundeeiere som sverger til strupehalsbånd) at en dressert hund drar jo ikke - ergo så blir den heller ikke strupt. Og det er jeg jo enig i - poenget er jo at disse instruktørene/hundeeierne allikevel må bruke strupelenke - de har tydeligvis ingen bedre metoder for å styre hunden sin.

Og hvilken følelse får hunden når den trenes ved bruk av strupelenke? Blir motivasjonen lystbetinget - eller fryktbasert? Hvorfor i all verden ønsker vi å dressere/samarbeide med hundene våre ved hjelp av fryktbaserte metoder? Det er jo selvsagt frykten for å bli strupt/kvalt som er motivasjonen til eieren her..

Dessuten så sier Mattilsynet at det er forbudt å utøve vold mot dyr (Dyrevelferdsloven §14). De utdyper: "Å bite, sparke eller slå hunden, strupe hunden (klemme sammen luftrøret) og å løfte hunden etter hodet, beinet, halen, ørene, skinnet, pelsen eller halsbåndet blir av Mattilsynet vurdert som vold. Andre handlinger som medfører smerte eller fare for skade på hunden kan også etter omstendighetene vurderes som vold, for eksempel harde rykk i halsbåndet, å klype eller dra hunden i nakkeskinnet eller ørene, tråkke hunden på potene med mer." Så dersom du mangler argumenter for å motstå bruk av strupehalsbånd - så henvis til dette. Hundeskoler som krever bruk av strupehalsbånd driver altså i strid med Dyrevelferdsloven.

Så hvis du skal på sommerkurs med hunden, sjekk hvilke metoder hundeskolen bruker. Jeg vil heller gå på kurs hos instruktører som har andre verktøy i verktøykassa si for å få til en "lydig" hund, enn kun ved bruk av kvelning og frykt.

På "treningsleir" med Chantie

Utslitt Chantie.

Chantie og jeg deltar nå på Lundqvist Hundeskoles ukeskurs på Skeikampen. Vi har mye å lære og starter på trinn 1 som er det kurset alle må ta første gang de deltar på dette. På trinn 1 er det alt fra erfarne hundeeiere til førstegangs hundeeiere med pubertale hunder. Selv om Chantie kan mange triks og kommandoer, så mangler hun mye på hverdagslydighet. Hun er ikke så godt til å "ta kontakt" med meg, hun er ofte så opphisset og giret de første 5-10 minuttene at det er vanskelig å få kontakt med henne, hun elsker andre hunder og vil gjerne dra meg med bort til dem, hun kan ikke gå pent i bånd med masse forstyrrelser o.s.v. Så også vi har masse å lære på et trinn 1-kurs.

Første dagen var det teori for oss mennesker. Her lærte vi om hvordan hunder lærer, at instinkter er sterke og at vi må hjelpe hundene å klare å velge de bort til fordel for det vi vil hundene skal gjøre, at hunder er særdeles smarte og at "de alltid har rett" (det vil si de er fasiten på hva en bra hund er!), vi har lært om hundens språk og at vi alltid må respondere når hunden henvender seg til oss, at hunden lærer best når den også har klekket ut løsningen selv. Og mye mye mer! Dersom jeg ønsker å gjøre meg forstått til Chantie, så må jeg starte med å forstå henne. Hunder ER innstilt på å samarbeide med oss mennesker, så dersom samarbeidet ikke fungerer så er det fordi vi ikke har klart å gjøre oss forstått. Det er vi som bærer ansvaret for det. Hunden skjønner ikke et kvidder av hva vi sier eller hva vi gjør - så VI må klare å være tydelige og smarte nok til at hunden forstår hvor vi vil hen.

I dag har vi hatt 5,5 timer (fordelt på tre økter) med praktisk trening. Først to økter med bl.a. måter å trene kontakt på (altså at hunden tar øyekontakt med oss for å få hjelp eller tillatelse), trene ro, trene gå inntil, sette seg, snurre og hvordan man ønsker at hunden skal gå ut og inn av bilen. Siste økta kunne vi velge mellom LP, rally, søk eller agility, og vi valgte selvsagt det siste. Chantie var utslitt mentalt etter de to første øktene, så jeg trodde agility ville bli en fiasko. Det ble for så vidt litt fiasko fordi hun var så sliten i hodet at hun ikke klarte å roe seg før øvelsene, men herjet rundt. Men i innlæring av øvelser var hun dronningen av agility. Hun kviknet skikkelig til - og syntes dette var kjempekult å endelig få gjøre noe hun mestrer skikkelig bra. Hun trengte derfor ikke konsentrere seg så hardt som de andre måtte, som ikke tidligere hadde forsøkt seg på slike hindre.

Nå er dagens trening over, og Chantie har sloknet i senga si. Hun sloknet tvert, og skal nå få ligge på lading en stund. Hun har hue fullt av nye inntrykk: masse nye hunder, masse nye folk, helt nye øvelser med helt nye kommandoer og noen nye måter å bedrive innlæring på.
Dette er kjempegøy - men også kjempeslitsomt. For både Chantie og meg.