Viser innlegg med etiketten kommandoer. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kommandoer. Vis alle innlegg

søndag 23. september 2018

Viktigheten av triks, tull og fjas med hunden

Jeg liker å lære andre å leke med hunden sin. Jobbe sammen med hunden for å få den til å gå slalåm mellom beina, snurre, gi labb, gå oppå ting osv. Innimellom så får jeg spørsmål om hvorfor i all verden vi skal bruke tid på å lære hunden slik tull! Slike ting som man aldri får bruk for i "real life". Nesten alle som har hund bruker mye tid på å "dressere" den. Til å lære den sitt, dekk, bli, gå pent i bånd etc. Til å ikke ruse fram når det kommer noen, til å ikke jage, til å ikke bjeffe...For de siste atferdene her er det viktig for oss at hunden kan. Mens det selvsagt ikke er viktig at den kan gå slalåm, kan touche hånda di på kommando, snurre rundt eller ta "high five". Så hvorfor bruker vi tid på det da??

Jo - det er fordi disse triksene vi trener inn syns de fleste hunder at det er morsomt å gjøre!! Flere av øvelsene innebærer litt fart, litt hopp og litt kroppsbeherskelse - og de kan derfor få lov til å belønnes for noe de LIKER! Samtidig som det selvsagt fremmer samarbeid og samhandling mellom hund og eier. Så - dersom du hver dag trener noen triks som hunden syns det er GØY å gjøre, så er den litt mer mottakelig også for å trene de "triksene" som ikke er så morsomt for den, men som vi vil den skal kunne: sitt, bli, dekk osv.

En god treningsøkt for hunden bør derfor inneholde BÅDE noe den selv syns er morsomt å gjøre - og noe vi mener det er viktig at den kan. Og de artige øvelsene bør det definitivt være flest av. Begynn og avslutt med noe som hunden liker og som den gjerne vil gjøre mer av. For nettopp slik vil du få en hund som gleder seg hver gang den skjønner at det er trening på gang.

I tillegg - så bør jo vi bli flinkere til å utnytte de triksene som hunden kan og liker også i situasjoner hvor vi normalt er stresset og kommanderer "kjedelige" øvelser. Her kommer to konkrete eksempler:

1. Når vi går tur og jeg ser at "oj, der framme er det en skummel mann", nå kommer Chantie til å utaggere mot ham. Normalt vil jeg skille ut litt adrenalin og stramme båndet. Gjøre meg klar til å holde henne igjen, samtidig som jeg sier gå på plass. Alle disse signalene forteller Chantie at nå får vi en slik utaggeringsepisode ganske snart. Hun lukter adrenalinet mitt, kjenner at båndet blir stramt - OG jeg kommandere "på plass" som hun ikke syns er noe kult... Og hva skjer: jo veldig ofte så kan det ende i et boff eller et lite hopp, eller jeg kan klare å avlede henne feks med godbiter. Men i utgangspunktet så har JEG vært med på å forberede henne på en liten utaggering. Det hører med til historien at Chantie er redd mange menn....

Hva kan jeg isteden gjøre? Jo - jeg kan utnytte at hun er en hund som elsker å trene og elsker å gjøre triks. Så når jeg ser at vi kommer til å møte den skumle mannen, så kan jeg begynne å gjøre noen av de øvelsene hun elsker og som hun kan godt: snurre, gå slalåm, blikk-kontakt-øvelser. Dermed får jeg mitt - og hennes - fokus bort fra "triggeren" og over på en helt vanlig treningsøkt. Hun må gjerne få med seg at mannen kommer og passerer, men det kommer til å være så mye morsommere å gjøre disse artige triksene med meg, at hun ikke gidder bry seg.


En annen "løsning" er å lære inn en varig touch-atferd. Altså at hunden går med snuta i håndflaten din feks 10-15 meter - helt til du "løser" ut den med en annen kommando. Dette er en artig øvelse for hunden å lære - og den kan varieres med å løpe, gå, stoppe og sitte. Når du da ser at det vil oppstå en litt vanskelig møtesituasjon, så kan du kommandere touch- og så "hjelpe" hunden forbi hindringen ved at den får lov å fokusere på noe den er trygg på isteden.

2. Hunden bjeffer og herjer når den ser andre hunder. Vår umiddelbare reaksjon er ofte å kjefte og smelle (hunden kan fort tro at du heier på den, for du bråker så fælt du også!) og å prøve å tvinge hunden til å se vekk fra triggeren, sette seg eller legge seg. Disse tre tingene er selvsagt det den vil aller minst i denne situasjonen. Og det er stor sjanse for at vi mislykkes dersom det er den atferden vi forlanger av den.

Hva kan jeg gjøre isteden? Jo - vi kan ta hunden to-tre meter i den andre retningen, for å få vist hunden at "nei, dit skal vi ikke" og så leker vi heller noen artige leker med den selv. Feks "prøve å fange en leke" som vi har med, bruke enden av leiebåndet som jaktobjekt, og så ta noen snurr eller litt slalåm. Og så når hunden har fått oppmerksomheten mot meg i steden, og det viser seg at det faktisk er artigere å være med meg - enn å bjeffe mot den andre hunden, så kan den faktisk belønnes også for å se på den andre hunden.



Veldig mange sier at hunden deres oppfører seg fint på dressurkurs eller hundetreninger, men ikke til hverdags. Det har jeg selv opplevd også. Smarte hunder skjønner selvsagt at det er forskjellige situasjoner når mange møtes med hund i en ring på en parkeringsplass, enn når man går tur aleina der man alltid går tur og møter en annen hund... Og når man har slike hunder som er flinke på trening - men "ville" ellers, så er det selvsagt fordi vi har vist dem at dette ER to forskjellige settinger. Og vi som hundeeiere er mye mer konsentrert på en organisert hundesamling/dressurkurs enn vi er på rusletur med hunden.

Så - vi må bli flinkere til å bringe de artige øvelsene for hunden - inn i de hverdagslige situasjonene. Ikke lag så tydelige skiller mellom hundetrening og ikke-hundetrening. Det er mye bedre at hunden får 10 små treningsøkter på tilfeldige tidspunkt og tilfeldige steder i løpet av en dag, enn at de får en time med intensiv trening - og så er det 23 timer med "ingen ting"....

Triks, tull og fjas er viktig for å bygge opp forholdet mellom hund og eier. Og det er mye lettere å trene en hund som gjør det vi vil fordi den selv ØNSKER det, og ikke fordi den gjør det for å unngå kjeft! Og det er bare fantasien vår som setter grenser for hvilke triks og øvelser som kan trenes på!










søndag 6. august 2017

Gjør hundetreningen til en suksess - hver gang!

Chantie og jeg har vært på ukeskurs i hundesport  - og det har vært en fantastisk uke. Men om jeg skal oppsummere overordnet alt jeg har har drevet med denne uka, så er det nettopp dette: Gjør hver trening med hunden til en suksess! Og det er akkurat så enkelt som det høres vanskelig ut.

Det handler om at:
1. Hunden er hund. Det er den som vet hvordan den fungerer, tenker, resonnerer og løser oppgaven. Det er alltid hunden som sitter på fasiten!
2. Om hunden ikke gjør som jeg trodde den skulle - eller det jeg ville den skulle gjøre - så var den som tenkende, levende vesen i sin fulle rett til å forstå noe annet. Hunder er ikke vrange eller trassige.

Så - hvordan skal hundetreningen bli en suksess hver gang??
For det første så må jeg være motivert. En halvhjertet innsats fra meg vil utvilsomt smitte over på hunden fordi jeg slurver, er sur eller overvurderer hunden.
Deretter må treningen være så enkel for hunden at den kan lykkes, men samtidig så utfordrende at det ikke blir kjedelig. Og så må du kjenne hunden din såpass godt at du ser om den er sliten, kjeder seg, er motivert eller overivrig.

Og så kommer det vanskelige - se det som hunden gjør og prøv å forstå hvorfor den ikke gjorde det jeg ville.
Fordi hunden gjorde
a) det beste den kunne ut fra det jeg signaliserte
b) det den trodde var riktig.
c) den ville noe helt annet selv (følge en lukt, jage en katt)
Den har garantert ikke tenkt at "nå skal jeg jammen vise hvor vrang og vanskelig jeg kan være".

Så - ikke kjeft, men ta en ørliten pause og gjør en vurdering i hva som skjedde (stilte jeg for store krav til konsentrasjon, ferdighet, forståelse??) og tenk igjennom hva hunden faktisk gjorde. Fordi den gjorde det som var LOGISK for den!

Eksempel 1:
Hva skjedde: Du sa "stå" og hunden satte seg.
Hvorfor: A) Hunden kan ikke stå-kommandoen. B) Hunden syntes du var streng i stemmen og satte seg for å prøve å dempe strengheten din. C) Den så en annen hund og ble helt forfjamsa og glemte alt.
Hva gjør du nå: Du lokker hunden opp i stående med en godbit samtidig som du sier "stå!  - bra" og gir godbit. Dette gjør du tre-fem ganger fra sittende, liggende, gående. Og så stopper treninga mens dere får det til begge to:) Ta tre minutters pause, og prøv igjen. Suksess!

Eksempel 2:
Hva skjedde: Du prøver å lære hunden å gå fot/på plass, men den drar og vimser hit og dit.
Hvorfor: a) Fordi hunden ikke forstår hva du vil den skal, du kommuniserer dårlig. b) det lukter noe superspennende like ved!(mangler impulskontroll!)  c) den er full av adrenalin fordi den endelig skal trene! (fysisk stress-problem)
Hva gjør du nå: Ta ett steg tilbake i treninga og få tilbake hundens fokus ved å gjøre noe den mestrer (sitt, dekk eller noe annet)! Deretter trener dere noen kontaktøvelser (blikk-kontakt, "følg meg" etc) og dermed så har dere kommet dere på et positivt spor igjen - og må starte med fot-trening fra et enklere nivå! Suksess!


Hovedbudskapet er: Ikke terp på det dere ikke får til! Det gir bare dårlige opplevelser - og skaper en dårlig relasjon med deg og hunden - og du gjør den usikker fordi den faktisk ikke forstår hva du vil. Hvis dere mislykkes i noe - så sørg for å gjøre noe som lykkes! Og gjør det enkelt:) Hunder VIL lykkes! Hunder VIL ha ros og belønning! Hunder jobber bedre når det er hyggelig å være sammen med deg. Og også hunder kan ha hodepine, ha dårlige dager og være umotiverte - og det må være lov. De er ikke maskiner, men levende vesener med både tanker og følelser - som deg og meg.

Men noen tips til enkle innlæringer for suksess er dette:
Si "sitt" når hunden setter seg av seg selv.
Si "dekk" (ligg) når hunden legger seg av seg selv.
Si "hit" (kom) når hunden kommer springende mot deg av seg selv.
Si "tisse" når hunden tisser (kan være fint å kunne ta hunden ut i noen situasjoner og be den om å tisse, feks på hotellovernattinger).
Si "bjeffe" når hunden bjeffer.
Si "stille" når hunden slutter å bjeffe.
Si "gå på plassen sin" når den legger seg på plassen sin.
Si "bade" når hunden kaster seg ut i dammen.

Alle disse kommandoene har jeg lært Chantie ut fra når HUN gjør det. Det betyr at hun KAN alt dette helt av seg selv, mens jeg har bare fortalt henne hva det heter på menneskespråk. Og etterhvert så kunne jeg jo si kommandoen - og hun forsto. Man trenger nemlig ikke å lære en hund å sitte eller å komme - alle KAN det. Men de vet ikke hva det heter:)

Så - sørg for at hver trening blir en suksess. Det gjør det morsommere å trene - og det gjør det enklere for hunden din å forstå. Noen hunder syns ikke det er så morsomt å terpe og terpe, mens andre hunder har all verdens tålmodighet. Så kjenn din hund - og utnytt dens styrker på best mulig måte.

mandag 6. mars 2017

Sitt! Bli! Ligg! Dekk! Nei! Fy! Bra! Hit! Kom!

Innimellom spør noen meg om hvordan de kan lære hunden sin å sitte og å ligge. Da svarer jeg selvsagt at alle hunder kan sitte og ligge. Det de ikke vet er at når vi sier ordet Sitt så vil vi at de skal sette seg akkurat da. Og at når vi sier ordet Ligg (eller Dekk) så vil vi at de skal legge seg ned akkurat da. Det magiske er derfor ikke å få hunden til å sitte eller ligge, men å forstå at ett spesielt ord betyr en spesiell "oppførsel". Altså skal du lære hunden at når den setter seg så er det "Sitt" den gjør, og når den legger seg så er det "Ligg" den gjør. Og det kan den lære så enkelt som at når du ser den setter seg helt naturlig - så sier du "Sitt" i det øyeblikk den setter rompa i bakken - feks så mange ganger du kan i løpet av et par, tre dager. Og det samme med "Ligg" (dekk) når den naturlig legger seg ned. Og vips så har hunden forstått at denne oppførselen har et eget navn! Og etterhvert så vil du kunne teste ut om den tilbyr riktig oppførsel til riktig ord.

På denne måten har jeg lært Chantie bl.a. Sitt, Ligg, Riste seg, Hit, Tisse, Bæsje og sikkert enda mer. Det blir jo det samme som at de aller fleste hunder ganske kjapt kopler "Skal vi gå tur?" og blir veldig glade og ivrige. Det er jo fordi de har erfart at når vi sier denne rekken av ord, så skal vi ut og være ute en stund i kanskje nye omgivelser.

Tisse og Bæsje er også greit at hunden vet hva betyr, men man må vokte seg vel for at man ikke får en hund som MÅ ha en kommando for å gjøre fra seg. Men det er praktisk å kunne fortelle hunden når man er på reise, kurs eller annet at akkurat HER og NÅ er stedet og tida for tissing og eventuell bæsjing. Noen hunder liker å gjøre fra seg på fast plass, og nettopp for disse vil det være frustererende å være på fremmede steder. De vil derfor ha nytte av å bli fortalt at her kan du gjøre fra deg. 

Andre ord man vil at hunden skal kople en spesiell atferd til er et par forskjellige innkallingsord. Jeg trodde at Kom var et bra innkallingsord, helt til jeg oppdaget at jeg sier Kom i annenhver setning når vi er ute og går...Når jeg vil ha Chantie med meg i en spesiell retning eller hun står helt fast og stirrer på en katt - så sier jeg "Kom nå! Kom-kom!" når jeg egentlig bare vil at hun skal bli ferdig med det hun driver med og luske videre med meg. Jeg sier "Kom hit!" når hun allerede er på vei mot meg og jeg bare vil snakke til henne på en koselig måte og jeg sier "Kom!" når vi er ute i skogen og hun løper fri og jeg syns hun er på vei litt langt bort fra meg. Dermed egner ikke Kom seg som innkallingskommando, En innkallingskommando skal være ett ord som på sikt får hunden til å forlate alt annet og haste til deg. Den skal kunne det så godt så den reagerer på refleks. Jeg skiftet derfor innkallingsord til Hit! - og det har fungert mye bedre. Jeg husker også på å bruke ordet Hit! når det haster å få kallet henne til meg. Dermed har jeg flere kommandoer for tilnærmet samme atferd, men med ulik "alvorlighetsgrad". Og det skiller Chantie helt fint på.

Og det blir mange ord etterhvert - for hunden å forholde seg til. det er lurt å tenke gjennom hvilke ord man velger seg å bruke som kommando, og hvilke ord man bruker uten at man tenker på det. En hund som har lært kommandoen Sitt vil ikke forstå når du sier "Nå må du sette deg". Det er ingen logisk sammenheng mellom de to kommandoene for en hund som ikke kan bøye verb...En hund som har lært at du alltid sier navnet på den før en  kommando "Chantie, sitt"  vil trolig ikke forstå bare "Sitt", fordi den har lært "chantiesitt". Dette er ikke alltid like logisk for oss - og så ender vi med å bli frustrert på hunden - enda det er vi som gjør feil.

Det er viktig å tenke gjennom hvor mange kommandoer man vil at hunden skal mestre. Noen klarer seg godt med 5-6, mens andre takler å lære godt over 50. Det kommer ann på hunden og eieren og det faktiske behovet. Bruk i allefall litt tid på å tenke gjennom hvilke kommandoer du bruker, hva som er naturlig for deg å si, og hva du sier hele tida.... Ordet Nei er lett å bruke mot hunden når den gjør noe du ikke vil den skal gjøre, samtidig som Nei er et ord vi bruker hele tida: "Nei, nå går vi oss en tur", "Nei, nå tror jeg jeg skal gå å legge meg", "Nei kom hit litt da!". Er det rart hunden blir forvirra????

Det er også en god øvelse å tenke gjennom hvor mange negative beskjeder du gir hunden - og hvor mange ganger den får ros i løpet av en dag. Dessverre er vi mennesker ofte bedre på å kjefte og smelle, enn å rose. Og ingen lærer godt av å bare få vite hva de ikke skal gjøre. De må også få vite alt den gjør som er riktig og bra. Så tommelfingerregelen er Ros den hver gang hunden tilbyr riktig atferd - og overse når den gjør noe du ikke liker. Hunden vil da kjapt forstå hva du liker og hva du ikke bryr deg om. Men da MÅ du huske å ROSE og GODBIT når den tilbyr riktig atferd for hvis du overser alt, så lærer den jo ingen ting. 

Og husk for all del å rose umiddelbart etter at den har sluttet med noe du ikke liker at den gjør. Dvs tygger den på sofaen og du stormer til for å ta den vekk - og den stopper å tygge når du stormer til - så ros fordi den sluttet å tygge. Og gi den noe annet å tygge på, leke med. Den var jo flink som avbrøt atferden! Dessverre så ser jeg altfor mange hundeeiere som fortsetter å kjefte også når hunden tilbyr riktig atferd: når den har sluttet å tygge på skoen, når en rømt hund kommer tilbake mot eieren sin, når den har sluttet å jage katta. ROS!! 

Chantie som valp....






torsdag 3. mars 2016

Realistiske forventninger

Easy peasy 2

Det å ha realistiske forventninger til hunden er viktig. For å få det - må man vite hvor omfattende problemene man opplever er. Bjeffer hunden mye? Skriv opp hver eneste dag i tre dager hver gang hunden bjeffer, hvorfor den bjeffer - og hvor lenge det varer. Kanskje føles det som egentlig skjer i 45 sekunder hver dag som et kjempeproblem? Muligens blir livet bedre bare ved å vite at 45 sekunder er greit. Problem løst!

Det samme gjelder gå pent i bånd. Hvor pent trenger hunden å gå for at du er fornøyd? Chantie har så mye energi og livsglede at hun er ikke istand til å gå veldig pent de første minuttene på kjent sted. På ukjent sted tar det enda lengre tid før hun "roer" seg. Mens resten av turen forløper ganske ok. Særlig om vi ikke møter noen eller ser noen hunder... Men hvor stort er problemet? Ønsker man en hund som skal gå pent i bånd kontinuerlig, fra første meter ute - forbi både folk og dyr - og helt hjem, Uten det minste nøkk i båndet? Ja, da må det nok trenes mye og ofte. Mens jeg er strålende fornøyd så lenge Chantie går uten å dra i båndet når det ikke er noe kjempespennende som skjer. Hvor mange minutter av en 45 minutters tur må jeg stoppe fordi hun drar? Kanskje 10 ganger - på tilsammen 2 minutter...Er det et problem? Nei.

Jeg har opplevd at ting jeg har tenkt har vært et kjempeproblem - ikke er et problem når jeg går grundig til verks. Og når jeg har funnet ut at problemet egentlig er relativt lite, så kjenner jeg at jeg blir mer avslappet og mindre stresset. Og først DA klarer jeg å veilede Chantie på en god måte slik at vi kan få enda mer bukt med det såkalte problemet.

Det samme gjelder selvsagt med å innlære kommandoer. Hva vil vi hunden skal forstå? Hvorfor trenger den å forstå det? Og hvordan klarer vi å veilede hunden til å kople akkurat det ordet eller setningen til en spesiell handling? Når hunden KAN sitt, bli, dekk osv - og allikevel ikke utfører det, er det et stort problem? Eller tillater vi at også hunden tenker feil? Jeg gjør selv daglig feil - også med ting jeg kan godt. Jeg skriver ord feil (enda jeg er helt sikker på at de er skrevet riktig!), jeg bytter navn på sønnene mine - enda jeg godt vet hvem som er hvem osv. Hvorfor er det da så overraskende at en hund gjør feil?

Tenk litt på det! Og bruk litt til på å analysere hva er problemet, hvem er det problematisk for - og hvor omfattende er det egentlig.


Legg til bildetekst