Nosework-trening

Chantie og jeg gikk på introduksjonskurs i Nosework i oktober 2016, og har fortsatt på nybegynnerkurs. Nosework er en relativt ny hundesport fra USA og kort fortalt så handler det om å trene hunden til å gjenkjenne og søke etter tre dufter: bjørk, anis og kryddernellik. Selvsagt er det ikke selve de eteriske oljene hundene søker etter (det er altfor sterkt!), men feks vattpinner av tre som duften har smittet over på. Selve hundesporten kan det leses mer om på Nosework Norges egne sider.

Chantie og jeg øver på å finne bokser og tesiler som inneholder vattpinner med bjørkeduft. Vi gjemmer dette innendørs, i pappesker (hvor 3-4 esker ikke inneholder noe, mens en inneholder), utendørs og utenpå biler. Mest krevende har det vært for Chantie å lære at pappesker ikke skal dissekeres og ramponeres. Hun elsker jo å ødelegge pappesker! Bilsøk har vi ikke øvd så mye på ettersom det liksom er begrenset tilgang til biler. Hun forstår godt når det skal søkes på VÅR bil, men ikke like godt når det skal søkes på andres biler. Så nå har jeg alliert meg med en nabo, samt alle som kommer på besøk i bil:)

Chantie syns nosework og søking generelt er kjempemorsomt. Fra før av har vi søkt mye etter godbiter, teskjeer og leker som vi har gjemt. Men nå når hun ser at jeg gjør klar til et nosework-søk, så blir hun skikkelig "vill". Hun klarer nesten ikke å vente.

Alle hunder bør få lov til å utnytte denne fantastiske luktesansen. Det fine med nosework og søking er jo at de ikke trenger å lære selve aktiviteten. ALLE hunder kan jo søke. Og alle hunder bruker luktesansen sin hver dag - nesten hele tida. Dette handler om at vi som eiere må klare å formidle til hunden HVA den skal søke etter. I et mylder av dufter så kan hunden gjenkjenne en spesiell duft.

Og om man ikke har lyst til å begynner å konkurrere i nosework, så er det ekstremt nyttig å ha lært hvordan man lærer hunden hva vi vil den skal finne. Og hvordan vi kan lære den å lete etter spesielle dufter. Være seg bjørk, trøfler eller bilnøklene!

I dag fikk Chantie hele bakhagen å søke i - for å finne et gammelt sennepsglass som var rengjort og nå inneholdt fire små vattpinnebiter med bjørkeduft. Her kan dere se hvordan det gikk:

 

Slik så sennepsglasset ut:

4 biter av vattpinner og fire høl i lokket:) I boksen under kan dere skimte "utstyret" som trengs. Et glass med oppdelte vattpinner i papir eller tre (plastikk fungerer ikke fordi det reagerer med duften og endrer på den!) med noen dråper bjørkeduft i. Pølseklype for å ikke ta på selve vattpinnene. Og noen te-siler og bokser med hull i for å gjemme duftpinner i.

Rovdyratferder i lek med hunden

Medfødte atferder

Hunder er sosiale rovdyr. Men de er ikke utelukkende rovdyr, ettersom de også kan spise og fordøye en rekke grønnsaker. De er også åtseldyr. Selv hundrevis av generasjoners selektiv avl har ikke klart å fjerne rovdyratferden hos hunder. De er og blir rovdyr. Jaktatferd som fins hos både ulv og hund er:

1. Søke (finne bytte hovedsakelig med nesen)
2. Snike seg innpå
3. Styrte mot (bevege seg raskt mot byttet)
4. Jage – dersom byttet flykter
5. Gripe/holde/riste/drepe
6. Dissekere og spise
7. Gnaging og forsvar av mat

Gnaging er for rovdyr en livsnødvendig aktivitet. Det holder kjevene i god stand (noe den trenger for å få tak i mat!), holder tennene i god stand – samt gjør hunden i stand til å spise bein som i naturen er en del av kostholdet. For rovdyr er det særlig energikrevende å få tak i mat, noe som gjør at de også forsvarer sin del av byttet fordi det ikke er godt å vite hvor lenge det blir til neste måltid. Alle disse medfødte atferdene finnes i hundene våre. Uansett hvor lett tilgang familiehunden vår har på mat, så vil hunden være programmert til å reagere med matforsvar i visse sammenhenger. Det meste kan trenes på – og uønsket medfødt atferd kan også dempes ved riktig trening og belønning for den motsatte atferd. Det er vanskelig å få en hund til å forstå at den skal slutte med en atferd (dvs belønne «ingen» atferd), men enklere å lære inn en motsatt atferd – eller ny atferd.

Rovdyratferder i lek

For hunden er det viktig å få utløp for medfødte atferder. På denne måten får man en harmonisk hund som ikke bare ligger og samler opp uforløst energi og «lysten» til å jage. Hunder er ulike – og har ofte sine favoritter blant de medfødte atferdene. Noen elsker å søke, noen jager mens andre elsker å rive ting i filler. Her kommer noen tips til hvordan du og hunden din kan bruke disse atferdene på en positiv måte:

Leke gjemsel: ble hunden bli sittende (eventuelt få noen til å holde den), mens du gjemmer deg. Dette kan gjøres både innendørs og utendørs. Her trigges søke-atferden. Begynn enkelt og ros masse/gi godbit når hunden finner deg. Etter hvert kan dette gjøres vanskeligere og vanskeligere. For eksempel på steder med mange lukter. Man kan også la hunden lete etter favorittleken sin – eller en kong med godbiter inni. Det kan være lurt å ha en spesiell leke som gjemmes, slik at hunden vet hva den leter etter. Den vil kunne lukte sin spesielle leke, så etter hvert kan den gjemmes ganske avansert. Om hunden gir opp – så har du startet for vanskelig, eller med en for lite interessant leke. Rykk tilbake til et enklere stadium! Om hunden virrer rundt, men ER interessert, så ikke hjelp til. Dersom hunden venner seg til at du løser oppgaven for den, så LÆRER den at den raskere kommer i mål om den forholder seg passiv.

Apportering: Alle hunder har nok i seg atferden med å apportere, men noen har denne sterkere i seg enn andre. For eksempel apporterende hunderaser som er avlet for å hente byttet som jegeren har skutt. De hundene som viser liten interesse for apportering må man jobbe mer med for å få «vekket» lysten. Mange hunder er dessuten blitt redd for å bære på ting, fordi eieren ofte (alltid??) har straffet den og blitt sint så fort den har noe i munnen: en sokk, fjernkontrollen, en sko, en blyant eller noe annet. Eieren har blitt sint og kjeftet – og det hunden lærte var at man ikke skal bære noe. Den vet jo ikke at en sokk er verdifull og skal ikke has i munnen… Dersom man ønsker å unngå å straffe hunden for bæring av objekter, så er selvsagt løsningen å alltid rettlede til at det den bærer er sine egne leker, eller noe annet som er ok (båndet sitt, matskåla, avisa).

Øve på avlevering: For å unngå situasjoner hvor eier er sint når hunden har tatt noe den ikke viste var ulovlig – er å lære hunden å avlevere den det har i munnen. Som i alle andre øvelser gjelder det her å følge nøye med på når hunden gjør den atferden jeg ønsker å forsterke. Altså – slippe/gi meg leken. I starten kan man «bytte» med hunden – dvs når den har noe i munnen som du vil den skal slippe, så finn fram en ekstremt god godbit og hold den foran hunden. I det sekund du ser at hunden løsner taket for å heller ta godbiten så si «slipp» og gi godbiten. Etter gjentatte øvelser vil hunden forstå hva slipp betyr. Det er dessuten best om hunden ofte opplever at den får tilbake det den slapp også. På den måten forstår den at det ikke alltid dreier seg om å tape det den hadde. Denne kommandoen er fin å ha lært den dagen bikkja tar en 500-lapp eller et annet verdipapir som ikke bør rives i filler…

Kaisa (t.v) og Chantie leker drakamp

Drakamp: Mange hundetrenere advarte tidligere mot å ha drakamper eller «herje» med hunden din med begrunnelse at dette ville lære den jaktatferd, gjøre den dominant og aggressiv. Hunden din ER allerede et rovdyr med medfødt jaktatferd! Poenget med å benytte disse atferdene i lek er at hunden får utløp for sine medfødte atferder SAMTIDIG som den lærer å håndtere dem. Og den får utløp for masse energi og gir godt samspill mellom hund og eier. Løsningen er selvsagt kontrollert lek, og det å lære hunden kontroll over hvor hardt (løst!) den kan bite uten å skade. Kamplek er krevende: krever masse konsentrasjon og bevegelse hele tida. Og når hunden og du leker drakamp så jobber dere på lag. Ulver og andre villhunder nedfeller byttet sammen ved å dra i forskjellige deler av byttet. Det å leke slik med hunden er derfor med på å forsterke båndene mellom dere. Men det er alltid du som eier som skal kunne starte og avslutte leken. Og det bør gjøres før den blir altfor ivrig.

Drakamp-regler:
1. Hunden slipper på kommando
2. Hunden skal ikke ta kampleken uten invitasjon
3. Hyppige lydighetspauser underveis
4. Nulltoleranse for ulykker

Sportrening: Det å lære hunden å gå spor, handler ikke om å lære hunden å lukte (den har en fantastisk luktesans!), men å motivere hunden til å følge sporet til sporleggeren. Til å ikke distraheres av andre lukter som finnes i nærheten. Begynn med bittesmå godbiter med jevne mellomrom og øk vanskelighetsgraden underveis. Noen hunder følger spor den finner ute helt av seg selv – og da «kopler den bare ut ørene» og er døv for kommandoer. Ikke straff denne atferden neste gang, bli heller med hunden og se hvor sporet fører hen! Det finnes ikke noe mer spennende enn å følge et ukjent sport – og å se hvor lett hunden følger et spor som er usynlig for oss!

Dissekering: Noen hunder elsker å dissekere, dvs rive i filler ting isteden for pent å pyntelig å åpne eller gnage. Chantie er en dissekerer! Jeg har ikke tall på hvor mange typer leker jeg har gitt henne til ulike formål – men alle ender i biter. Vi har prøvd baller som skal trilles slik at godbiter faller ut, bokser som kan åpnes, «intelligente leker» som skal dyttes/rulles eller løftes på – Chanties teknikk er å hoppe på, bjeffe og så ødelegge! En slik «destruktiv» hund krever mye aktivisering – og blir like lykkelig for et par gamle hullete sokker, som en dyr knuteleke. Gi den utslitte håndklær som er knytt knuter på, gamle sokker, t-skjorter, pappesker eller annet som uansett skal kastes. Men følg med på at den ikke spiser noe av det. Etterpå kan den læres til å rydde opp bitene i en egen boks. (Se tidligere utlagt film hvor Chantie rydder papirbiter for første gang.)

(Innlegget er skrevet basert på kapittel 2 i boka Kulturkollisjonen mellom hund og menneske av Jean Donaldson, Canis forlag, 2007)

Søk! - og rydde papirbiter

Noen dager blir det ingen langtur, men desto mer hodetrening. I dag ble en slik dag. Etter en fin økt med repetering av en del triks, fortjente hun en tørrfiskbit. Istedenfor å bare få den, så ble hun nødt til å sitte pent og vente (testing av impulskontroll!) - få vite hva hun leter etter (ved å lukte på fingrene mine) og deretter lete i hele huset. Tørrfiskbiten ble gjemt i en skoeske, under teppet hennes.
Som dere ser på filmen så tok det ikke lang tid å lokalisere den, ødelegge esken og få ut godbiten.

Det viste seg at etter søkeoppgava så ble det en del søppel (papirbiter). Chantie er ikke så forsiktig av seg at hun åpner lokk og sånt, hun er en ødelegger! Som dere ser av filmen over, så er en av teknikkene når det oppstår "uløselige" problemer - å hoppe på dem. Eller grave. Bjeffe. Eller bite i filler...
Så dermed var det dags å se om det var mulig å få henne til å rydde opp etter seg. Det hører med til historien at hun kan "rydde leker", Dvs hun rydder sine egne leker tilbake til lekekassa på kommando. Men papir opp i en ødelagt skoeske har vi ikke prøvd før.

Det tok tid, men det er godt gjort at hun beholder konsentrasjonen. Hun kjenner jo kommandoen "rydde", men som sagt er den aldri brukt annerledes enn når lekene skal opp i lekekassa. Det er lett å se av filmen at hun prøver seg fram, at hun blir litt frustrert, men tar seg fint inn igjen. Og vi klarer det sammen. Ved å bevare roen og gjøre oppgavene overkommelige og litt morsomme.

Etter en halvtimes hjernetrim - både med oppgaver hun kan og oppgaver hun ikke kunne, så er det game over. Chantie har fått kveldskvota si med hodetrening, vi har hatt godt samarbeid og god kontakt og begge er fornøyde. Livet med hund er artig!