Jeg hater venterom hos dyrleger

Ettersom jeg har mange dyr, så må jeg innom dyrleger flere ganger i året. Enten har jeg en sjuk kanin, en katt som har skadet seg, en hund som er dårlig eller et annet burdyr som trenger tilsyn. Noen få ganger er dyrlegebesøket kun knyttet til vaksinering eller helsesjekk. Og ettersom dyrlegekontorer fungerer som de aller fleste legekontor - så må vi ringe og bestille time, komme et par minutter før tida helst - og så sitte og vente. I et passe stort, åpent rom. Alene - dersom vi er heldige. Men oftest sammen med andre. Eller i "veien" for de som skal gå ut.

Dyrlegekontoret - og også venteværelsene - er for dyra våre fulle av lukter. Det lukter andre redde dyr, andre sjuke dyr, andre dyrearter som for mitt dyr kan være livsfarlige osv. Vi som dyreeiere lukter ikke dette, så derfor tenker vi nok heller ikke så mye på det. Men for en sjuk kanin eller katt - som først har hatt en kjempebelasning pga bilkjøringa, for deretter å bli fraktet inn i et rom som oser av stresshormoner fra en stor hund - så vil jo situasjonen være grusom. Og mitt dyr er ikke lengre bare plaget av sjukdommen sin, men blir livredd i tillegg...

Og ikke bare dyrene våre misliker disse rommene fulle av hormoner og rare lukter, men JEG som dyreeier blir også stresset. Jeg har en hund som er reaktiv og som jeg jobber mye med i møtesituasjoner med fremmede. Hun trenger god avstand for å håndtere situasjonen godt for sin egen del. På et venteværelse er det ikke nok avstand. I tillegg så sitter vi begge to og gruer oss for "hva som kommer ut fra veterinærens kontor" snart. Er det en liten, redd hund? En stor, veldig sjuk hund? Er det en nyoperert katt? Er det en eier som ikke tenker på at min hund kan finne på å bjeffe? Er det en dyreeier som blir sint på meg fordi jeg har en hund som er redd og derfor virker sint? Slik sitter også jeg og kjenner stresset og ubehaget skylle gjennom kroppen.....

Så når vi endelig kommer inn til veterinæren, så er hunden/katten/kaninen/marsvinet full av stress og frykt i tillegg. Og noen dyr blir helt apatiske og kan faktisk dø av skrekk.

Så hvorfor har nesten alle dyrleger slike venteværelser? Selvsagt er det mulig å vente i bilen, eller i hvert fall la dyret vente i bilen - men det er liksom lagt opp til at man skal sitte klar på venterommet til man blir hentet/ropt inn. Noen steder er venterommet adskilt med en halvvegg, eller noen planter - for at katter og hunder ikke skal sitte sammen, men luktene er selvsagt spredt i hele rommet allikevel.

Men så kom jeg over noen nettsider fra USA i min søken etter noe helt annet. Gleden var stor da jeg oppdaget at i USA er det mye fokus på dette med dyrs frykt på venteværelser. Det kalles fear-free design, og er virkelig verdt å ta en titt på! fearfree hospital design guideline

Fear free er en organisasjon som er stiftet av Dr. Marty Becker i 2016 og som har utviklet egne programmer for å gi dyrene en mindre fryktsom og stresset tilværelse. Det er flere ting veterinærer kan tenke på og legge til rette for, slik at dyrene våre har det bedre når de må til dyrlegen, og også her fins det mange gode tips på nettet.

Why I want to get rid of veterinary hospital waiting rooms (Dr. Marty Beckers blogg)
The fundamentals of a Fear Free? veterinary visit
Fear-Free design ideas for any veterinary practice
Dr. Marty Beckers liste over ting å endre for å skape mindre frykt  

Denne uka her har katten min Kos vært hos dyrlegen fordi han har vært i slåsskamp. Det har etablert seg en dyrlege i nærområdet mitt, Dyrelegen på krysset, og jeg bestemte meg for å ta med Kos dit. I hans lokaler var det ikke noe ordinært venterom, så hans kunder må vente utendørs (i bilen feks) til det blir deres tur. Dette syns jo jeg er den beste løsningen jeg har vært borte i! På den måten trenger ingen dyr å sitte å "vente" i ukjente omgivelser. I bilen er det jo kun kjente lukter - og stressnivået er ikke høyere enn det bilturen har framprovosert. Ingen dyr trenger å møtes - og jeg som dyreeier trenger heller ikke å frykte vanskelige situasjoner og møter.

Problemet med denne løsningen er kanskje for noen logistikken mellom å få meldt fra at man har kommet - og å bli hentet inn. Særlig ved større dyreklinikker. Men mobiltelefon og sms er oppfunnet. Det kan sikkert utvikles en app for å melde fra om ankomst og hvor dyrlegen kan sende varsel når det er ledig. Og det kan jo benyttes slike blinkende lys som en del kafeer bruker når maten din er klar til henting ved disken...

Jeg er i hvert fall stor tilhenger av å avvikle venteværelser hos dyrlegen - rett og slett for dyras skyld. Og litt min egen :)

Tasja er allergisk mot husstøvmidd

Etter at ørebetennelsen til Tasja ikke lot seg knekke ved dråper daglig i to uker, men måtte ha en ekstra runde med noen dråper som veterinæren ga - så anbefalte hun en allergitest. Jeg var selvsagt enig i at det var lurt, og etter et par uker kom svaret fra dr.baddaky: "det ble påvist allergenspesifikk IgE mot innendørs allergener."

Kort fortalt så er Tasja allergisk mot husstøvmidd. Og det gir seg utslag i ørebetennelse, kløe og røde labber - som, sikkert også klør. Hun har ikke vært så veldig plaget med klør før ørebetennelsen, men jeg har lagt merke til at hun biter litt negler på framlabbene hver kveld. Egentlig har det sett ut som en form for rituale før sengetid, fordi hun aldri har drevet med det på dagtid. Men det har vært såpass tydelig og "sært" at jeg har lagt godt merke til det. Og nevnt det for veterinæren også tidligere.

Veterinæren min har dessuten ved at par anledninger tidligere påpekt at hun er svakt rosa under labbene og sagt at det kan indikere allergi - og at jeg måtte følge med.

På torsdag var Tasja til sjekk hos veterinæren. Da var det tre uker siden siste øredråpekur og alt så veldig bra ut. Tasja klødde ikke noe, labbene, buken og lysken var ikke noe særlig rosa - og hun var generelt i fin form. Jeg har dessuten begynt å fore med Omega-3 for å bygge opp immunforsvaret og for å forebygge pels- og hudplager. I tillegg har jo Tasja sluttet å sove i senga til Benjamin - og jeg vasker sengklærne hennes ofte og sørger for å dra over gulvene oftere enn før. Humøret mitt var på topp - og jeg tenkte at dette skal vi klare å holde i sjakk!

Så i går kveld, syntes jeg plutselig at hun klødde seg to, tre ganger på halsen - og at det var såpass intenst at jeg la godt merke til det. I dag da jeg dro på jobb bestemte jeg meg derfor for å sette på henne sokker for å hindre henne i å skrape seg opp dersom kløen vedvarte.

Og det hadde den gjort....Da jeg kom hjem i dag - så var selvsagt begge sokkene av, og hun hadde kloret seg opp på halsen. Og etter en nøyere undersøkelse så så jeg jo at hun hadde klødd seg litt på andre siden også - samt at potene var veldig røde... Jeg aner ikke HVA hun har vært borte i på søndag som har utløst dette, men jeg gjetter på at det enten er noe hun har spist, eller noe hun har vært borte i som har gitt denne litt kraftigere reaksjonen. 

Det ble på med sokker igjen. Og jeg har også kjøpt en boks med urter som skal være spesielt god på sikt for hunder som klør. Jeg aner ikke om det stemmer, men alt er verdt å prøve. Kroppen er jo kompleks og jeg vet jo selv at jeg har god nytte av diverse naturpreparater når min allergi slår til...

 Og jeg har lest alt jeg kan komme over om midd de siste ukene. Både på norsk, dansk og noe på engelsk. Men noen enkel løsning er det ikke for allergiske hunder - selv om de aller fleste kan leve gode liv med det. 

I kveld virker Tasja roligere igjen. Hun er ikke like rød under potene - og hun prøver ikke å klø seg like mye som tidligere i dag. Jeg håper derfor at utbruddet var utløst av noe helt spesifikt. Hun fikk noen nye godbiter i helga, og det kan godt ha vært en av dem. Eller det kan ha vært noe hun har tråkket i på tur. Uansett så håper jeg at dette roer seg - for det er ganske så fortvilende å vite at hunden klør og klør og klør...

  

Skadet tann

Knekt tann

Chantie har på merkelig vis klart å knekke av litt av ene hjørnetanna. Jeg oppdaget det på søndag da vi tok tannpussen. Jeg aner ikke hvordan det har skjedd eller når, og jeg har heller ikke merket noen endring i Chanties oppførsel. Men det betyr ikke at hun ikke har vondt! Hun viste heller ingen tegn til smerte da hun for to år siden ble bitt av en schäfer. Det oppdaget vi først dagen etter da såret begynte å væske. 

Tannskader hos hund er relativt vanlig, men ettersom hunden ikke kan prate så har den ingen mulighet til å få sagt fra selv. Man kan oppdage endringer i matinntaket, leking eller at den ikke lenger bryr seg om tyggebein. Dårlig ånde kan også være et symptom. Det er derfor viktig at man har lært seg til å sjekke tenner og munnhule på hunden regelmessig. Chantie er vant til å bli sjekket, og finner seg i det. Om enn litt motvillig dersom det tar for lang tid. Å foreta en tannpuss en gang i blant er også lurt for å forebygge tannstein, og en god rutine for å rett å slett ta seg tid til å sjekke tenner, tannkjøtt og munnhule.

For mer info, ta en titt feks her.

Chantie og jeg var hos Grue dyreklinikk, som bl.a. har spesialistkompetanse på tannmedisin, i går og skal en ny runde i mårra. Det er ønskelig med røntgen for å få sjekket om den knekte tanna har åpnet opp inn til tann-nerven. Vi ser en mørk flekk inni tanna, men veterinæren kunne ikke med sikkerhet si om det var tann-nerven eller det at tanna her begynt å reparerer seg selv. 

Jeg gruer meg til at hun skal legges i narkose for Chantie har lange pustestopp da. Veterinærene beroliger meg med at det er helt normalt med pustestopp inntil ett minutt - men jeg syns fortsatt at det er helt fryktelig. Og ett minutt er veldig, veldig lenge når man sitter og venter på neste innpust... Men som veterinæren sa til meg i går: "Under narkose er hunden mye bedre overvåket og passet på enn noen gang ellers..." 

Ønsk oss lykke til!